SMH-dagene

  • Dato: 9. februar 2021 – 10. februar 2021
  • Sted: Zoom

Temaet for SMH-dagene er «Bibliotekarens rolle i endring», og det blir fokus på nye roller og oppgaver som bibliotekansatte møter i hverdagen. SMH-dagene er en arena for faglig påfyll og erfaringsutveksling. Den byr på mulighet til å møte kolleger fra det ganske land og knytte nye kontakter, og ikke minst få utvikle ny kompetanse.

Konferansen er primært for ansatte i medisin- og helsefaglige bibliotek, men passer også godt for bibliotekansatte som jobber innen tilstøtende fag.

Konferansen blir arrangert på Zoom, 9. og 10. februar 2021.

PROGRAM:
Tirsdag 9. februar

09.00-09.15 Velkommen. Gitte Kolstrup, direktør, Universitetsbiblioteket, Universitet i Stavanger og arrangementskomitéen
Keynote
09.15-10.00
Kva skal forskningsbibliotekene gjøre i framtida? Nye oppgaver, endringer, samarbeid med andre. Lars Egeland, direktør, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
Plenumsforedrag
10.00-10.45
Profesjonalisering av brukermøtene. Anne-Gry Skonnord, seksjonsleder, Seksjon for publikumstjenester, HumSam-biblioteket, UiO
10.45-11.00
Parallellsesjoner
11.00-11.30
1. Hvor mye søking er nok? Forenkling og optimalisering av søkeprosessen til systematiske oversikter. Mariann Mathisen, seksjonsleder, Fagbiblioteket, Sykehuset i Vestfold HF
2. Klinisk bibliotekar – et pilotprosjekt. Henriette Fretheim Viksløkken, bibliotekar, Medisinsk bibliotek, Sørlandet sykehus HF
3. Formidlingsplaner for små bibliotek. Einar Tokvam Jamne, spesialbibliotekar, Statped bibliotek og Gunn Brenden Larsen, avdelingsleder, Statped bibliotek
11.30-12.15 Lunsj
Plenumsforedrag
12.15-12.35
Helsebiblioteket i 2021. Merete Kile Holtermann, avdelingsdirektør, Helsebiblioteket.no og Kjell Tjensvoll, seniorrådgiver og avtaleansvarlig, Helsebiblioteket.no
Leverandørnytt
12.35-13.00
2 av Gullsponsorene
Miniforedrag
13.00-13.30
1. Ikke bare AND og OR: bibliotekets nye rolle i planleggingen og gjennomføringen av bacheloremnet for sykepleie ved OsloMet. Linn Kristine Kristensen, spesialbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet storbyuniversitetet
2. Ph.d.-undervisning fra fagbibliotek – hvorfor ikke obligatorisk? Sindre Andre Pedersen, førstebibliotekar og emneansvarleg i medisin, Bibliotek for medisin og helse, NTNU og Jan Ove Rein, førstebibliotekar og emneansvarleg i medisin, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
3. Søkestua – et åpent veiledningstilbud på NTNU. Magnus Solum, spesialbibliotekar, Bibliotek for medisin og helse, NTNU og Una Ersdal, rådgiver, Bibliotek for medisin og helse, NTNU og Astrid Kilvik, universitetsbibliotekar, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
13.30-13.45
Plenumsforedrag
13.45-14.30
Åpen tilgang – åpen forskning: er det langt igjen? Leif Longva, Universitetsbibliotekar, UiT Norges arktiske universitet
14.30-14.40
Parallellsesjoner
14.40-15.10
1. Fra lokale vitenarkiv og Cristin til ett felles nasjonalt vitenarkiv. Terje Hellesvik, prosjektleder, Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
2. Introduksjon til Open Science Toolbox («verktøykasse» for åpen forsking). Linda Johnsen, spesialbibliotekar, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Stavanger

 

 

Onsdag 10. februar

09.00-09.05 Åpning av arrangementskomitéen
Plenumsforedrag
09.05-09.50
Samarbeid mellom bibliotekar og forsker – fra oppdrag til litteratursøk. Ingvil Kirkehei, forskningsbibliotekar, Folkehelseinstituttet og Lillebeth Larun, forsker, Folkehelseinstituttet
09.50-10.05
Parallellsesjoner
10.05-10.35
1. Norsk nettverk for systematisk kunnskapsoppsummering (NORNESK). Elaine Munthe, senterleder, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger
2. BISON – et sted å høre til. Elin Opheim, universitetsbibliotekar, Høgskolebiblioteket, studiested Elverum, Høgskolen i Innlandet, Marte Ødegaard, spesialbibliotekar, Seksjon for litteratursøk og kunnskapsbasert praksis, Bibliotek for medisin og realfag, UiO og Malene Wøhlk Gundersen, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
3. PROMiNET og pasientrapporterte utfallsmål. Nina Høyning Jørgensen, spesialbibliotekar, Bibliotek for medisin og realfag, Ullevål sykehus, UiO
10.35-10.45
Leverandørnytt
10.45-11.15
2 av Gullsponsorene
11.15-12.00 Lunsj
Plenumsforedrag
12.00-12.45
Kvalitetsforbedringsarbeid – arbeid for bibliotekarer? Monica Stolt Pedersen, leder, Medisinsk bibliotek, Sykehuset Innlandet HF
12.45-13.00
Parallellsesjoner
13.00-13.30
1. Tretrinnsrakett i bibliotekundervisning: Fra forelesning i auditoriet til heldigitalt opplegg og videre til ALC-rommet. Irene Hunskår, universitetsbibliotekar, Biblioteket, VID vitenskapelige høgskole Bergen og Margrethe Bakstad Søvik, rådgiver, VID vitenskapelige høgskole Bergen
2. Læringsbiblioteket.no – et samarbeidsprosjekt mellom forskere og bibliotekarer om formidling av oppsummert forskning på digitalisering og læring. Malene Wøhlk Gundersen, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet og Hege Kristin Ringnes, førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
13.30-13.45
Miniforedrag
13.45-14.15
1. Bibliotekarer og systematiske oversikter. Vibeke Saltveit, spesialbibliotekar, Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold
2. Tjenester for bibliometriske analyser ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Caroline S. Armitage, førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen
3. Tjenestekartlegging om systematiske litteratursøk. Ingjerd Legreid Ødemark, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet og Inga Lena Grønlund, førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
14.15-14.30 Presentasjon av EAHIL 2023 i Trondheim av Katrine Aronsen, NTNU
Avslutning fra SMH-styret

 

 

 

 

Foredragsholdere – Dag 1


Velkommen:
Gitte Kolstrup, direktør, Universitetsbiblioteket, Universitet i Stavanger


Keynote:
Lars Egeland, direktør, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
Kva skal forskningsbibliotekene gjøre i framtida? Nye oppgaver, endringer, samarbeid med andre.


Anne-Gry Skonnord, seksjonsleder, Seksjon for publikumstjenester, HumSam-biblioteket, UiO
Profesjonalisering av brukermøtene
Sammendrag:
Fra veiledningsbingo til rett kompetanse til rett tid. Tydeligere tilbud til bibliotekets brukere og mer målrettet bruk av personalets kompetanse, gjennom etablering av brukertjenester i første og andre linje.


Mariann Mathisen, seksjonsleder, Fagbiblioteket, Sykehuset i Vestfold HF
Hvor mye søking er nok? Forenkling og optimalisering av søkeprosessen til systematiske oversikter
Sammendrag:
For å unngå skjevhet i resultatene søkes det i stadig flere databaser til systematiske oversikter, og søkestrategiene er ofte lange og kompliserte. Slike søk er imidlertid svært ressurskrevende og generer mye arbeid for de som skal gjennomgå resultatene. Spørsmålet er om det er behov for så omfattende søk, og det skal jeg diskutere i mitt foredrag basert på resultatene fra PhD-prosjektet mitt.


Henriette Fretheim Viksløkken, bibliotekar, Medisinsk bibliotek, Sørlandet sykehus HF
Klinisk bibliotekar – et pilotprosjekt
Sammendrag:
Høsten 2018 startet prosjektet Klinisk bibliotekar ved Sørlandet sykehus, initiert med støtte fra Nasjonalbiblioteket. I perioden 2019-2020 har Henriette F. Viksløkken jobbet som en klinisk bibliotekar ved Sørlandet sykehus i Flekkefjord. Her har hun jobbet klinikknært, og fått være med inn i klinikernes hverdag på en annen måte enn den tradisjonelle bibliotekarrollen. De erfaringene hun har gjort seg i løpet av perioden vil hun gjerne dele med oss.


Einar Tokvam Jamne, spesialbibliotekar, Statped bibliotek
Gunn Brenden Larsen, avdelingsleder, Statped bibliotek
Formidlingsplaner for små bibliotek
Sammendrag:
Statped har et lite fagbibliotek med fem fast ansatte bibliotekarer spredt ut på tre forskjellige lokasjoner. For å koordinere og for å på en effektivt måte organisere vår formidlingsaktivitet, så har vi det siste året strukturert dette arbeidet i en formidlingsplan. Denne planen har gjort det lettere å justere formidlingsaktiviteter i lys av tilgjengelige ressurser og det behovet vi har fanget opp at eksisterer blant våre brukere. Denne måten å arbeide med formidling på er det jeg har tenkt til prate litt om i dette innlegget her.


Merete Kile Holtermann, avdelingsdirektør, Helsebiblioteket.no
Kjell Tjensvoll, seniorrådgiver og avtaleansvarlig, Helsebiblioteket.no
Helsebiblioteket i 2021
Sammendrag:
Status for Helsebiblioteket – hvilke avtaler og ressurser tilbys gjennom Helsebiblioteket i 2021,
hvordan brukes Helsebiblioteket og utviklingen av bruken over tid. Samt satsninger fremover konkretisert i prosjekt for nye nettsider, med blant annet prioritering og presentasjon av innholdet på nett.


Linn Kristine Kristensen, spesialbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet storbyuniversitetet
Ikke bare AND og OR: bibliotekets nye rolle i planleggingen og gjennomføringen av bacheloremnet for sykepleie ved OsloMet
Sammendrag:
Helsefagbiblioteket ved UB OsloMet har alltid hatt en viktig rolle i forbindelse med bacheloroppgaven for sykepleie, ved å tilby søkekurs og søkeverksted til studentene i begynnelsen av selve skriveperioden. De siste årene har biblioteket i tillegg fått en utvidet rolle som faglig samarbeidspartner, og jobber nå tett med emneledere og faglærere rundt planleggingen og gjennomføringen av hele emnet, med blant annet tverrfaglige bidrag på fagdager, ansvar for Canvas-innhold, digitale ressurser og spissede søkekurs.


Sindre Andre Pedersen, førstebibliotekar og emneansvarleg i medisin, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
Jan Ove Rein, førstebibliotekar og emneansvarleg i medisin, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
Ph.d.-undervisning fra fagbibliotek – hvorfor ikke obligatorisk?
Sammendrag:
Bibliotek for medisin og helse ved NTNU har fra 2020 fått ansvar for det obligatoriske poenggivende ph.d.-emne SMED8007 Vitenskapelig publisering og forskningsformidling ved Fakultet for medisin og helse. Hva innebærer et slikt ansvar og hvilke erfaringer har vi gjort oss så langt? Vi ønsker å dele våre betraktninger med andre fagbibliotek som kan tenke seg å etablere et lignende tilbud.


Magnus Solum, spesialbibliotekar, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
Una Ersdal, rådgiver, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
Astrid Kilvik, universitetsbibliotekar, Bibliotek for medisin og helse, NTNU
Søkestua – et åpent veiledningstilbud på NTNU
Sammendrag:
Tilbudet startet opp høsten 2018. Vi vil presentere erfaringer, refleksjoner og fortelle om hvordan Søkestua har fått ny form i koronaens tid.


Leif Longva, universitetsbibliotekar, UiT Norges arktiske universitet
Åpen tilgang – åpen forskning: er det langt igjen?
Sammendrag:
Det er nå om lag 20 år siden begrepet «open access» ble lansert og definert. Den gang så nok mange for seg at all forskning skulle bli publisert åpent og fritt tilgjengelig innen få år. Men etter 20 år er det fortsatt (i de fleste land) færre enn 50% av publikasjonene som blir gjort åpent tilgjengelige. Samtidig har oppmerksomheten blitt utvidet til å handle om mer enn åpne artikler. Åpne forskningsdata, åpne protokoller og preregistreringer, åpen peer review, åpne læringsressurser med mer, inngår i det overgripende begrepet åpen vitenskap (open science). Hva er det som bremser oss på veien mot åpen vitenskap?


Terje Hellesvik, prosjektleder, Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
Fra lokale vitenarkiv og Cristin til ett felles nasjonalt vitenarkiv
Sammendrag:
Status og demonstrasjon av prosjektet Nasjonalt Vitenarkiv.


Linda Johnsen, spesialbibliotekar, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Stavanger
Introduksjon til Open Science Toolbox («verktøykasse» for åpen forsking)
Sammendrag:
Målet med Open Science Toolbox er å hjelpe fagbibliotek med å identifisere og utvikle tjenester for å oppfylle stadig tydeligere krav og forventninger om åpen tilgjengeliggjøring av forskningsresultater, enten det er åpen tilgang til publikasjoner eller forskningsdata.

Dag 2


Ingvil Kirkehei, forskningsbibliotekar, Folkehelseinstituttet
Lillebeth Larun, forsker, Folkehelseinstituttet
Samarbeid mellom bibliotekar og forsker – fra oppdrag til litteratursøk
Sammendrag:
FHI oppsummerer forskningsbasert kunnskap for at beslutningstakere, fagpersonell og andre skal kunne ta kunnskapsbaserte valg. En bibliotekar og en forsker fra FHI snakker om hvordan de jobber seg gjennom prosessen fra oppdrag til ferdig søk. De bruker blant annet eksempler fra arbeidet med Covid-19 for å belyse hvordan et systematisk og tett samarbeid må til for å få fram den beste informasjonen og unngå dobbeltarbeid.


Elaine Munthe, senterleder, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger
Norsk nettverk for systematisk kunnskapsoppsummering (NORNESK)
Sammendrag:
Dette innlegget vil gi en introduksjon til et nystartet, tverrfaglig nettverk for alle som er opptatt av, vil lære mer om, og vil bidra til kunnskap om betydning og anvendelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer.


Elin Opheim, universitetsbibliotekar, Høgskolebiblioteket, studiested Elverum, Høgskolen i Innlandet
Marte Ødegaard, spesialbibliotekar, Seksjon for litteratursøk og kunnskapsbasert praksis, Bibliotek for medisin og realfag, UiO
Malene Wøhlk Gundersen, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
BISON – et sted å høre til
Sammendrag:
For bibliotekarer som på varierende vis er involvert i systematiske oversikter er BISON stedet å være med over 130 medlemmer på tvers av fag, geografi, institusjoner og erfaring. Og bedre skal det bli! Gjennom deltakelse i vår interaktive BISON-bingo bidrar du i vårt felles, faglige nettverk og kan påvirke hvilke kurs og seminarer som arrangeres, utveksle erfaringer og få med deg gullkorn fra «The Best of BISON».


Nina Høyning Jørgensen, spesialbibliotekar, Bibliotek for medisin og realfag, Ullevål sykehus, UiO
PROMiNET og pasientrapporterte utfallsmål
Sammendrag:
PROMiNET er et forskningsstøttenettverk i Helse Sør-Øst som skal bidra til kunnskap om og bruk av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) i klinisk forskning. Jeg skal snakke om hvordan jeg som bibliotekar bidrar inn i denne gruppen. Jeg vil også snakke om hva PROM er, kilder til å finne informasjon om PROM og selve måleinstrumentene.


Monica Stolt Pedersen, leder, Medisinsk bibliotek, Sykehuset Innlandet HF
Kvalitetsforbedringsarbeid – arbeid for bibliotekarer?
Sammendrag:
Til tross for sofistikerte metoder for utarbeidelse av retningslinjer, vet vi mindre om implementering av dem. Hvordan bruker og opplever helsepersonell kvalitetsforbedringsverktøy? Kunnskapsbasert praksis (KBP) er velkjent for bibliotekarer og KBP-sirkelen benyttes. Bibliotekarer beveger seg allikevel nokså sjelden forbi kritisk vurdering av forskningen, men har vi noe å bidra med også i fortsettelsen av sirkelen?


Irene Hunskår, universitetsbibliotekar, Biblioteket, VID vitenskapelige høgskole Bergen
Margrethe Bakstad Søvik, rådgiver, VID vitenskapelige høgskole Bergen
Tretrinnsrakett i bibliotekundervisning: Fra forelesning i auditoriet til heldigitalt opplegg og videre til ALC-rommet
Sammendrag:
Vi ønsker å dele erfaringene vi har gjort oss med å endre eit tradisjonelt undervisningsopplegg i auditoriet via eit asynkront opplegg på læringsplattformen med dei same elementa til meir studentaktive læringsformer som både er tilpassa ALC-rommet og eit synkront digitalt opplegg.


Malene Wøhlk Gundersen, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
Hege Kristin Ringnes, førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
Læringsbiblioteket.no – et samarbeidsprosjekt mellom forskere og bibliotekarer om formidling av oppsummert forskning på digitalisering og læring
Sammendrag:
Læringsbiblioteket gir rask tilgang til oppsummert forskning innen digitalisering og læring. Kunnskapsoppsummeringer formidles gjennom en enkelt navigerbar og fritt tilgjengelig database. Læringsbiblioteket bygger på metodene til utvikling av systematiske oversikter, og er et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helsevitenskap, Senter for profesjonsstudier og Universitetsbiblioteket ved OsloMet. Vi presenterer databasen, samt hvordan innholdet jobbes frem i prosesser der biblioteket og forskningsmiljøene ved OsloMet samarbeider.


Vibeke Saltveit, spesialbibliotekar, Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold
Bibliotekarer og systematiske oversikter
Sammendrag:
Basert på en litteraturstudie fra de siste fem årene vil jeg oppsummere hvilke roller bibliotekarer har tatt innen systematiske oversikter, noen utfordringer og noen overraskende tausheter. Spoiler alert: Bibliotekarene trenger ofte å ta langt flere roller enn den tradisjonelle søkerollen, da det ser ut til at forskerteamene ofte er dårlige både på metoden for systematiske oversikter og på å lage gode problemstillinger.


Caroline S. Armitage, førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen
Tjenester for bibliometriske analyser ved Universitetsbiblioteket i Bergen
Sammendrag:
På Universitetsbiblioteket i Bergen har tjenester for bibliometriske analyser blitt mer etterspurt over tid. Dette har førte til en utviding av tjenesten og etablering av bibliometrigruppen som en mer synlig enhet. I dette bidrag vil jeg snakke om hvordan tjenesten er blitt og fortsatt blir til, samt noen eksempler av henvendelser. Vi jobber med å etablere rettingslinjer og best praksis, og å utvikle våre tjenester med testing av nye verktøy og metoder. Viktig i denne forbindelsen er å etablere gode dialoger og samarbeidsrutiner mellom berørte partner, samt å ivareta nedfelte prinsipper for ansvarlig bibliometri.


Ingjerd Legreid Ødemark, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
Inga Lena Grønlund, førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet
Tjenestekartlegging om systematiske litteratursøk
Sammendrag:
Miniforedraget presenterer resultatene fra en undersøkelse som høsten 2020 ble sendt til de 33 medlemmene som representerer universitets- og høgskolebibliotekene (UH-bibliotekene) i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Vi ønsker å presentere en oversikt over hvilke bibliotek som tilbyr gjennomføring av systematiske litteratursøk som en etablert og markedsført tjeneste, hvilke bibliotek som påtar seg slike oppgaver uten å gjøre det gjennom en etablert tjeneste, hvilke fagområder henvendelsene kommer fra og hvor mange henvendelser som mottas, hvilke utfordringer som har vist seg i arbeidet med systematiske søk, hvilke andre tjenester knyttet til review-prosessen biblioteket tilbyr, med mer.