Ytringsfrihet og demokrati
Kunnskap er viktig for å kunne heve stemmen i offentligheten. Bibliotekene har en viktig rolle i gjøre dette mulig for alle, og skal være en motkraft mot falske nyheter og for å kunne bidra til gode og opplyste debatter.
Vi mener
- Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
- Ytringsfriheten skal verne de institusjonene som formidler andre sine ytringer – og bibliotekene har en plikt til å ha samlinger med stor bredde når det gjelder ytringer.
- Ytringsfrihet og demokrati er viktige verdier for bibliotekene.
Norsk Bibliotekforenings utvalg for ytringsfrihet og demokrati
Ytringsfrihetsutvalget skal arbeide med likeverdig og gratis tilgang til informasjon og kunnskap, ytringsfrihet, integrering og bibliotekene som demokratiarenaer.
Utvalget har ansvaret for foreningens arbeid med World Expression Forum (Wexfo), Wexfos programkomite for den årlige konferanse på Lillehammer og andre samarbeidsarenaer innenfor ytringsfrihet og demokrati. Ytringsfrihetsutvalget har levert innspill til Ytringsfrihetskommisjonens utredning i 2022.
Bibliotekene arena for ytringsfrihet
Folkebibliotekene har, som følge av formålet i bibliotekloven, et tydelig mandat til å arbeide for kunnskap om ytringsfrihet og bred deltakelse i offentlig debatt.
Bibliotekene er det offentliges viktigste og mest utbredte arena og infrastruktur for formidling, debatt og veiledning om informasjon og kilder for den voksne befolkningen.
Bibliotekene styrker samfunnsdebatten
- Bedret kritisk sans og kildekritisk holdning er grunnfestet i bibliotekenes oppdrag.
- Bibliotekene fungerer som veiledere til medie- og teknologikunnskap.
- Bibliotekene bidrar som arenaer og kuratorer for den lokale offentlige samtalen.
Bidrar til opplyste mennesker
Idéen om bibliotek med åpne hyller og gratis tilgang kommer fra USA. Et nytt samfunn med selvstendige borgere trengte bibliotek som bidro til utdannelse og opplysning. Dette er fremdeles den bærende idéen bak bibliotek: Å bidra til opplyste mennesker med lik tilgang til kunnskap.
Ytringsfrihet – en menneskerettighet
Helt siden slutten av 1700-tallet har ytringsfrihet vært oppfattet som en menneskerettighet. Den ble med i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. I Norge er ytringsfriheten vernet etter paragraf 100 i Grunnloven.
Ytringsfriheten er vernet
- Ytringsfrihet er nødvendig for demokrati. Uten fri meningsutveksling, kan ikke folk danne egne meninger og være informerte mennesker som skal stemme ved valg.
- Ytringsfriheten er nødvendig når mennesker søker etter sannhet. Bare ved fri meiningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.
- Ytringsfriheten er nødvendig for friheten og selvstendigheten til enkeltmennesket. Hvert enkelt menneske har frihet til å dele og ta imot andre sine tanker.
Disse tre grunnene har vært viktige argument for å satse på bibliotek – historisk og i dag. Tilgangen til kunnskap er fremdeles like ulik som da bibliotekene ble etablert. I dag handler det ikke bare om å kunne låne bøker, men og å få tilgang til digitale ressurser og åpen tilgang til forskning.
Hvem skal få ytre seg?
Ytringsfriheten omfatter også retten til å motta andre sine ytringer – noe vi kaller informasjonsfrihet. I samlingene sine skal bibliotek speile en bredde i ytringer, og bibliotekene må ikke la seg presse til å gjøre andre sine ytringer utilgjengelige. Gjennom historien har vi sett mange forsøk på å få fjernet bøker i bibliotekene. Dette skjer også i våre dager.
I de siste årene har diskusjonene ofte handlet om hvem som får lov til å ytre seg gjennom arrangement i bibliotek. Det har ført til mange debatter. Ytringsfriheten er nemlig ikke absolutt. Det finnes noen grenser, som for eksempel forbud mot trusler og ærekrenkelser, trakassering og pornografiske, diskriminerende eller hatefulle utsagn. Det kan ofte bli en avveining av hensyn, der noen sin rett til å ytre seg, setter grenser for andre sin rett til å kjenne seg trygge i biblioteket.
