Leselyststrategien: Manglende helhet
Norsk bibliotekforening er skuffet over leselyststrategien regjeringen har lagt fram. Det er en mangel på helhetlig tilnærming til de utfordringene vi står ovenfor som samfunn og demokrati, når leseferdighetene går ned.
– Vi hadde håpet på en strategi som skulle ta for seg lesing i hele befolkningen, men har dessverre fått en strategi som kun retter seg mot barn og unge, sier leder i Norsk bibliotekforening Helene Voldner.
Nestleder Karianne Aam og leder Helene Voldner var tilstede under regjeringens lansering under Norsk litteraturfestival på Lillehammer 27. mai 2024.
Ensidig fokus på barn og unge
Lesing blant barn og unge danner grunnlaget for lesing senere i livet. Å lese godt handler om mengdetrening. Dette er viktig, men kan ikke være hele bildet. Regjeringen skriver selv at «en befolkning med gode lesere [er] viktig for samfunnet og demokratiet.» Da bør en slik strategi også ta for seg at lesing også må vedlikeholdes gjennom hele livet. Norsk bibliotekforening mener den ensidige satsingen ikke tar tak i de grunnleggende og alvorlige problemene vi står ovenfor rundt lesing, leseforståelse og leselyst som samfunn.
Lesingen er nødvendig også for studenter, for voksne, for de som kommer til Norge senere i livet. Ingen av disse omfattes av denne strategien, som er satt til å nå “barn og unge i alderen 0 til 19 år”.
Vi vet at studenter sliter med langlesing og konsentrasjon, vi vet at stadig færre voksne leser høyt for barn. Bokmarkedet blør, og det skrevne ord står svakt. Når regjeringen da har lovet en leselyststrategi skulle man tro at de hadde som ambisjon å se hele bildet.
Lite konkrete tiltak
Vi er glade for at regjeringen leverer en strategi, og følger opp det som ble lovet i Hurdalsplattformen, men er skuffet over at det er mange tiltak som ikke konkretiseres med midler eller beskrivelse av gjennomføring. Strategien bruker begreper som “styrke”, “videreføre” og “støtte” om ulike tiltak, og det er vanskelig å se hva det betyr i praksis, om det kommer til å følge med midler. Uten konkrete midler eller plan blir det bare tomme ord og fine festtaler. Det er ikke det vi har behov for nå.
Skolebibliotek
Det er positivt at skolebibliotek trekkes fram som viktige arenaer, som skal styrkes. Også støtte til Kulturrådets innkjøpsordninger for barn og unge er vi positive til. Regjeringen understreker viktigheten av personalressurser på skolebibliotekene, og dette er veldig bra. Strategien mangler dessverre en anerkjennelse av skolebibliotekarene, og det er utydelig hvem som skal bemanne skolebibliotekene. Kompetansehevingen som trekkes fram vil, slik vi leser det, gjelde lærerressurser, og ikke skolebibliotekarer. Lærerne er allerede presset på tid og oppgaver.
Formålsparagrafen i opplæringsloven skal endres, og dette er noe Norsk bibliotekforening og flere andre organisasjoner har jobbet for lenge, og det er positivt at det nå slås fast at det skal være en pedagogisk ressurs.
Vi er samtidig avventende til å se om dette vil føre til faktiske endringer, og om det vil føre til at forskjellene mellom skolebibliotekene blir mindre enn det de dessverre er i dag, der det er opp til hver enkelt rektor og skoleeier å prioritere skolebibliotekene.
Folkebibliotekene
Som et terskelløst sted, tilgjengelig for alle, over hele landet, hadde vi både ventet og håpet på at bibliotekenes plass skulle få en plass i strategien, i samarbeid med andre aktører. Regjeringen viser til den forlengede nasjonale bibliotekstrategien, og peker på allerede eksisterende ordninger som Kulturrådets innkjøpsordninger, og tippemidler som fordeles via Nasjonalbiblioteket.
En langsiktig strategi framover bør ta mål av seg å styrke folkebibliotekene, for eksempel gjennom en løsning der staten bidrar sammen med kommunene. Folkebibliotekene over hele landet står ovenfor kutt i kommunebudsjetter, og har flere steder vanskelig for å drive den formidlingen som regjeringen trekker fram som viktig. Skolebibliotekene må bemannes med dedikerte ressurser. Og vi må se sammenhengen i befolkningen. Regjeringen åpner for å videreutvikle og vurdere nye tiltak i løpet av strategiperioden. Norsk bibliotekforening mener behovet for en NOU – en samlet forskning og kunnskapsoversikt om lesing og lesingens betydning for samfunnet viser seg enda tydeligere etter den framlagte leselyststrategien.
– Leselyststrategien har flere gode elementer og tiltak, men dette er dessverre ikke en langsiktig strategi, som tar for seg en helhetlig tilnærming til det som er utfordringene vi står ovenfor i et samfunn der boka og lesingen mister fotfestet, avslutter Voldner.