Opplæringsloven bør sikre elevenes tilgang til skolebibliotek 

Alarmen har gått for synkende leseferdigheter og leselyst blant norske barn og unge. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt: «Denne utviklingen må vi – og skal vi – snu». Nå må det tas grep. En forskrift til opplæringsloven som sikrer elevenes tilgang til skolebibliotek, er et slikt grep. 

Forskning viser at skolebibliotek er med på å utjevne forskjeller når det gjelder lesing: Elever med tilgang til skolebibliotek leser bedre enn de som ikke har det. Når det satses på skolebiblioteket, øker lesingen blant elevene. Forskning viser også at skolebibliotek gir barn muligheten til å bli gode lesere uavhengig av sosial bakgrunn.

En ny opplæringslov ble vedtatt av et flertall på Stortinget i fjor sommer. Til tross for alt vi vet om skolebibliotek gjennom forskning og utredninger om hvilken forskjell skolebibliotek kan spille for elever og lærere, fikk vi ikke gjennomslag for en lov som gir gode skolebibliotek til alle.

Kunnskapsdepartementet kan ennå redde situasjonen og gi en forskrift som forplikter rektor og skoleledelsen til å ha skolebibliotek som bidrar til elevenes informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevner sosiale, kulturelle og digitale forskjeller.

Høyre og Arbeiderpartiet prøver å legge skylden på hverandre for hvem som har ansvaret for det leseuføret som norske elever har havnet i. Men uansett hvilket parti de tilhører, har politikerne et ansvar for å utforme lover og regler som gjør at alle elever får like god opplæring uansett hvilken skole de tilhører og hvor de bor. Å styrke lovverket for skolebibliotek er en slik mulighet.

Satsing på skolebibliotek gir resultater

I januar hvert år deler Norsk Bibliotekforening ut prisen Årets bibliotek, som er den gjeveste prisen et bibliotek kan få i Norge. De to siste utdelingene har gått til skolebibliotek: Til Gamlebyen skole i Oslo for 2022 og Årstad videregående skole i Bergen for 2023. Dette er skolebibliotek som har utmerket seg ved å skape leseglede og jobber målbevisst med leseferdigheter. 

På disse skolene har ledelsen valgt å satse på biblioteket, for de ser at dette gir resultater. Rektor har forstått at lesing gir grunnlag for videre læring og utjevner sosiale forskjeller. Skolene har kompetente og engasjerte bibliotekarer som arrangerer leseaksjoner, lesestunder, bokklubber og podkaster om lesing. Elevene på disse skolene får et godt utgangspunkt for et langt liv som lesere. Her er skolebiblioteket ikke en kasse med bøker, men et sted for læring og lesing. Rektor på Gamlebyen kaller det skolens hjerte. 

Vi trenger en forskrift som sikrer tilgang til skolebiblioteker

Elevenes læring skal ikke være underlagt den enkelte skoleleders valg og prioriteringer. Eller om det er en enkeltstående ildsjel på skolen som bruker helgene til å handle bøker på loppemarked. Vi trenger en forskrift som sikrer formål og bruk av skolebiblioteket. Det bør ikke være opp til den enkelte skole og skoleledelse om elevene skal ha et godt pedagogisk tilbud. De nedslående resultatene fra leseundersøkelser viser at norske elever trenger all hjelpen de kan få. 

Elevene på Gamlebyen og Årstad er heldige. Men tilgang til gode pedagogiske ressurser skal ikke være flaks. Vi må ha et lovverk som sikrer lik tilgang for alle elever. 

Nå jobbes det i Utdanningsdirektoratet med en forskrift til opplæringsloven. Forskriften er en mulighet til å gi mer konkrete retningslinjer for skolebibliotek. Høringsfristen er 18. februar, og vi har håp om at det til slutt blir en forskrift som bidrar til å sikre elevenes tilgang til den viktige ressursen som et skolebibliotek er. Vi vet hva skolebibliotek kan bidra til, og en forskrift som forplikter er et grep for å snu utviklingen.

Ann Berit Hulthin, generalsekretær Norsk Bibliotekforening
Arne-Harald Steilbu, leder Norsk Bibliotekforening Skole

Innlegg i Utdanningsnytt, publisert 7. februar 2024