Ny rapport kartlegger sensurforsøk i bibliotekene
Norsk bibliotekforenings utvalg for demokrati og ytringsfrihet har gjennomført en kartlegging av sensurforsøk i norske bibliotek.
Rapporten viser at bibliotekene får henvendelser om å endre eller fjerne bøker, utstillinger eller arrangementer. Påvirkningsforsøk skjer i alle deler av biblioteksektoren. Omtrent en fjerdedel av de spurte har erfaring med negative reaksjoner eller påvirkningsforsøk, knyttet til samlinger, utstillinger og arrangementer.
Saken oppdateres.
Rapporten gir ikke en fullstendig oversikt av sensurforsøk i bibliotekene, men synliggjør tendenser og erfaringer i sektoren.
Sentrale funn
Påvirkningsforsøk
- 27,6 % har mottatt henvendelser om å endre eller fjerne samlinger eller utstillinger, eller om å avlyse arrangementer.
- 32 % har opplevd negative reaksjoner på innhold i bibliotekets samlinger.
- 23,6 % svarer at noen har forsøkt å stoppe, endre eller påvirke et arrangement, en utstilling eller en aktivitet i biblioteket.
Selvsensur
- 7,5 % har selv fjernet bøker eller unnlatt å kjøpe inn materiale fordi de var bekymret for negative reaksjoner.
- 5 % har selv latt være å lage en utstilling eller avholde et arrangement eller en aktivitet fordi de var redde for reaksjoner eller selv ikke likte innholdet.
- 7 % svarer at biblioteket har latt være å låne eller leie ut lokaler til grupperinger av andre grunner enn praktiske eller økonomiske hensyn.
Håndtering av klager
- 27 % svarer at biblioteket har retningslinjer eller prosedyrer for håndtering av klager på samlinger, arrangementer eller utstillinger.
Utvalget besto av:
- John-Wilhelm Flattun, førstebibliotekar ved Universitetet i Bergen, leder
- Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør for Norsk Barnebokinstitutt
- Mariann Schjeide, biblioteksjef ved Høgskulen i Volda
- Hilde Grefsrud, seniorrådgiver i Fylkesbibliotekene ABO
- Cathinka Neverdal, universitetsbibliotekar ved Universitetet i Oslo
Forsidefoto: Forbudte bøker-uka, foto: UiO/Simen Kjellin