Høringer til statsbudsjettet for 2027
Denne uken er vi i muntlige høringer på stortinget for å gi våre innspill til forslaget til statsbudsjett for 2027. Vi deltar i muntlige høringer i familie- og kulturkomiteen, utdannings- og forskningskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi sender også inn skriftlige høringsnotat til de samme komiteene, samt til helse- og omsorgskomiteen. Se opptak av de muntlige høringene og les våre skriftlige innspill her.
Arbeidet med statsbudsjettet er en sentral del av påvirkningsarbeidet vårt. Her jobber vi aktivt for å synliggjøre bibliotekene som en naturlig del av regjeringens satsinger på kultur, utdanning, digitalisering og sammfunnsutvikling. Gjennom innspill og dialog med politikere og departementer bidrar vi til at bibliotekene blir sett og prioritert i budsjettprosessen.
Les også: De mest relevante budsjettpostene for biblioteksektoren i forslaget til statsbudsjett.
Muntlige høringsinspill
Se opptak av våre innlegg i de muntlige høringene i sortingets videoarkiv:
- Høring i utdannings- og forskningskomiteen tirsdag 20. oktober
- Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen tirsdag 20. oktober
- Høring i familie- og kulturkomiteen 22. oktober (kommer)
Skriftlige høringsinnspill
Les som PDF: (oppdateres)
- Skriftlig innspill til familie- og kulturkomiteen
- Skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteen
- Skriftlig innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen
- Skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteen
Les også: Norsk bibliotekforening savner en lesesatsing som når hele befolkningen.
Familie- og kulturkomiteen
Les som PDF: Skriftlig innspill til familie- og kulturkomiteen (oppdateres)
Se opptak: Høring i familie- og kulturkomiteen 22. oktober (kommer)
Bibliotekene er demokratisk infrastruktur, men med sprekker i grunnmuren
Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle typer bibliotek, både folkebibliotek, skolebibliotek, UH-bibliotek og fag- og forskningsbibliotek.
Bibliotekenes rolle som demokratisk infrastruktur
Bibliotekene spiller en viktig rolle som bærer av demokratiet, som møteplass og arena for samtale og debatt. Bibliotekene er en del av totalberedskapen og motstandskraften i den norske befolkningen, slik både statsministeren og kultur- og likestillingsministeren har pekt på ved ulike anledninger.
Skal bibliotekene være møteplasser krever det rammebetingelser som er gode nok til å holde bibliotekene åpne, og ha ansatte. Men finansieringen henger ikke med. Statistikken viser at det er færre ansatte og færre filialer for hvert år. Samtidig er det rekordøkning i besøk og utlån. Da blir anerkjennelsen kun tomme ord.
Skal bibliotekene oppfylle rollen, og bidra til demokratisk deltakelse og økt lesing, må det følges opp med ressurser og en tydelig politikk. Begge deler mangler i det fremlagte budsjettforslaget.
Behov for nasjonal og sammenhengende bibliotekpolitikk
Kap. 326, Post 80 Bibliotektiltak
I statsbudsjettforslaget ligger det en oppsummering av tidligere nasjonale bibliotekstrategier, som peker på disse som bakgrunn for en vellykket utvikling av feltet. Det er allikevel ikke planlagt arbeid med nye strategier, eller felles kunnskapsgrunnlag for å definere hva bibliotekets rolle i 2026 skal være, og hva som trengs for å nå det.
Forslag til merknad:
Komiteen ber Regjeringen igangsette arbeidet med en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk for hele bibliotekfeltet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag innen utgangen av 2027. Denne må vise bredden i samfunnsoppgaver og hvordan ulike politiske felt inngår i den samlede bibliotekpolitikken, og involvere relevante aktører og departementer, og basere seg på kunnskap, innspill og innsikt fra relevante aktører og feltet selv.
Leselyststrategi for voksne
Leselyststrategien for voksne er omtalt i budsjettet, men uten midler. I sammenheng med strategien står det i budsjettet at «Bibliotekene er sentrale i arbeidet med leselyst.» Tiltak og aktiviteter må følges opp med midler.
Forslag til merknad:
Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med midler for å følge opp Leselyststrategien når denne legges fram. Bibliotekenes rolle, mandat og oppgaver skal framkomme tydelig, og følges opp med ressurser.
Forslag til statlig dugnad
Den kommunale selvråderetten er viktig. Bibliotekeiere kjenner best behov og utfordringer i eget lokalmiljø. Kommuneøkonomien er samtidig så stram at det er krevende å opprettholde gode bibliotektjenester. Derfor mener vi at det bør innføres en statlig tilskuddordning i tillegg til kommunale midler. I den svenske ordningen «Stärkta bibliotek» (2018-2023) samarbeidet stat, region og kommune gjennom 150 millioner årlige bevilgninger fra regjeringen. Ordningen førte til økt kapasitet og var metodeutviklende. Bibliotekene var fornøyde med innretningen fordi det viser en statlig ambisjon, samtidig som lokal og kommunal handlefrihet ivaretas.
Forslag til merknad
Komiteen ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for folkebibliotek, og komme tilbake til Stortinget med plan for finansiering og framdrift innen utgangen av 2027. Ordningen skal sikre drift og investering, etter modell fra den svenske satsingen «Stärkta bibliotek». Denne skal ikke gå på bekostning av kommunale bevilgninger eller prioriteringer.
Innkjøpsordningene
Kap. 320, Post 55 Norsk kulturfond
Kultur- og likestillingsdepartementet omtaler økning i tilskudd til innkjøpsordningene som en del av Regjeringens arbeid med lesing. Det synes som om det er verdt å minne om at innkjøpsordningene startet som et litteraturpolitisk virkemiddel, der målet har vært å sikre utgivelse, tilgang, og forfatterinntekter. (SNL). Kulturdirektoratet sier: «Innkjøpsordningane bidreg til at det blir skapt, gitt ut, lese og spreidd litteratur av høg kvalitet.» Dette er en viktig ordning, men den er ikke opprettet for bibliotekene alene, eller for å sikre leselyst. Økning til innkjøpsordningene er positivt, men vi etterlyser tiltak som har en tydelig innretning for å arbeide for lesing, formidling og å legge til rette for lesekultur.
Trening av norske språkmodeller
Kap. 337, post 71
En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster er avgjørende for å forbedre modellenes kvalitet på bokmål, nynorsk og samisk. Likevel har regjeringen ikke bevilget midler til avtalen i statsbudsjettet for 2027. Det er ubegripelig at regjeringen velger å stoppe halvveis i satsingen på norske språkmodeller. Avtalen ville doblet volumet av høykvalitetsinnhold til treningen og dermed økt sannsynligheten for at modellene faktisk tas i bruk i det norske samfunnet. Dette handler om å ivareta norsk språk og kultur, utvikle en nasjonal KI-infrastruktur og sikre rettferdig betaling til rettighetshaverne, slik at det fortsatt kan skapes nytt kultur- og kunnskapsinnhold. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres.
Lille norske leksikon
Kap. 320, post 74
Lille norske leksikon er et viktig for å sikre lik tilgang til informasjon og kunnskap for barn og unge. I en tid med desinformasjon, der kildebevissthet blir stadig viktigere, er Lille norske leksikon helt avgjørende for å sikre en åpen og opplyst offentlig debatt, for hele befolkningen, også barn og unge. Vi støtter Lille norske leksikons forslag om at kap. 320, post 74 økes med 7 millioner kroner i 2027, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon, og tilrettelegging for at tilskuddet videreføres som årlig grunnfinansiering.
Helse- og omsorgskomiteen
Les som PDF: Skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteen (oppdateres)
En samlet kunnskapsplattform for helsetjenesten lønner seg
Kort historikk – oppstart
Helsebiblioteket ble lansert i 2006 som en offentlig digital kunnskapsressurs for alt helsepersonell i Norge, på tvers av profesjoner, forvaltningsnivåer og geografiske avstander.
Formålet var å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å gi fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Nasjonale lisenser og avtaler til databaser, tidsskrifter, oppslagsverk skulle bidra til lavere kostnader, likeverdige helsetjenester, bedre kvalitet og en mer effektiv administrasjon.
Sentrale databaser og tidsskrift fjernes
I takt med reduksjon av FHIs budsjetter, har årlige kutt i finansieringen av Helsebiblioteket ført til at gratis tilganger til oppslagsverk, fagprosedyrer, retningslinjer, forskning, databaser og tidsskrifter har forsvunnet gradvis. Det er nå opp til hver enkelt institusjon, og sykehusene har ulik økonomisk mulighet til å gi sitt helsevesen slike tilganger. Kuttene har ført til et stort skille mellom sykehusene og primærhelsetjenesten.
Samhandlingsreformen har ført til at mange oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten som nå må ivareta pasienter med mer alvorlige og komplekse sykdomsbilder enn tidligere. Det krever tilstrekkelig tilgang til oppdatert kunnskap.
Ny utredning om Helsebiblioteket
På bestilling fra HOD har FHI utarbeidet en rapport om dagens kunnskapsgrunnlag i helsesektoren. Rapporten viser at kunnskapssituasjonen i norsk helsevesen er ujevn og synkende, og at kommunehelsetjenesten ligger dårligst an. Rapporten konkluderer med at det er nødvendig å satse på en offentlig infrastruktur for kunnskapsformidling, nasjonal innkjøpsordning og organisering. Rapporten viser også at kostnadene blir lavere for Norge sett under ett med en offentlig aktør.
Fellesskapsløsninger lønner seg
Å benytte seg av nasjonalt fremforhandlede avtaler gir besparelser både i administrasjon og økonomi. Distriktsperspektivet er særlig viktig, og likeverdig behandling henger sammen med en demokratisk tilgang til kunnskap. Tilgang til oppdatert, relevant og anvendbar kunnskap er en grunnleggende arbeidsressurs i helse- og omsorgstjenesten.
Norsk bibliotekforening ber Helse- og omsorgskomiteen sikre at økte midler til Helsebiblioteket er en trinnvis videreutvikling. Ytterligere informasjon og bakgrunnsmateriale er tilgjengelig og kan gjerne ettersendes.
Forslag til merknad:
Komiteen støtter regjeringens forslag om økte bevilgninger til Helsebiblioteket med 10 mill. kr for 2027. Midlene må komme i tillegg til FHIs årlige budsjettutgifter for Helsebiblioteket. Økte midler skal sikre reell tilgang til kunnskap for alt helsepersonell som felles investeringer i tilganger til tidsskrifter, databaser og kliniske oppslagsverk.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Les som PDF: Skriftlig innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen (oppdateres)
Se opptak: Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen tirsdag 20. oktober
Bibliotekene er infrastruktur for demokrati og garantist for inkluderende og levende lokalsamfunn
Norsk bibliotekforening organiserer folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek over hele landet. Bibliotek står i en særstilling som en del av den demokratiske grunnmuren. De sikrer tilgang til kunnskap, lesing og læring gjennom hele livet, og er viktige for å bygge gode lokalsamfunn over hele landet.
Bruk folkebibliotekenes infrastruktur
Folkebibliotekloven slår fast at det skal være et folkebibliotek i hver kommune (§4). Det er dermed en helt unik sjanse til å bruke en arena som har som har demokrati, møteplass, kunnskap og lesing i sine kjerneoppgaver og kompetanse. Dette er også de verdiene som sikrer gode lokalsamfunn, og som står på spill akkurat nå.
Vår oppfordring er derfor: Sørg for at tilbudet opprettholdes og styrkes, ikke kuttes.
Folkebibliotekene løser mange oppgaver lokalt
Det er lenge siden bibliotekene kun dreide seg om lesing og bøker. Kompetansen, oppgavene og rollene til folkebiblioteket er sammensatte, og mange steder en av de viktige bærebjelkene i lokalsamfunnet. Folkebibliotekene gjennomfører en rekke andre oppgaver, enten gjennom å få tillagt nye oppgaver (som servicetorg, billettkontor, utlånssentral osv), eller som følge av at andre tilbud stenger ned eller digitaliseres (banker, NAV-kontor, andre offentlige etater osv).
Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Behov for oppdatert kunnskap og innsikt
Kap 601
Bibliotekene er viktige innen integrering, livslang læring, digital deltakelse og sosial inkludering. Både gjennom å være en lavterskel arena og møteplass for alle, og gjennom konkrete tiltak og aktiviteter som for eksempel språkkafeer. Bibliotekene er en lavterskel møteplass, og for mange et ansikt inn i det offentlige, der man ikke blir vurdert. Som en del av kommunenes grunntilbud bidrar bibliotekene på flere områder, men er særlig viktige som integreringsarena og som møteplass på tvers.
Det er imidlertid lite forskning på bibliotekenes innsats og effekt på disse områdene og betydningen de har. Særlig innen integreringsfeltet er dette interessant å undersøke, og å se hva som er potensiale, for å kunne løse de sammensatte utfordringene vi står ovenfor på en god måte. Vi mener det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag om bibliotekenes effekt på språktrening, demokratideltakelse, digital inkludering og integrering. Alt dette er viktige samfunnseffekter på bakgrunn av bibliotekenes innsats.
Integrering og mangfold
Kap 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Folkebibliotekene er viktige arenaer for integrering og mangfold. Det er for mange et sted å gå for å få hjelp med jobbsøking, lese offentlige brev, eller finne veien videre inn i offentlig forvaltning. Behovet blir større, jo flere andre offentlige tjenester som digitaliseres eller får innskrenkede åpningstider. Bibliotekene bør derfor anerkjennes som en viktig arena for å oppfylle denne oppgaven. Det kan gjøres gjennom tverrsektorielt samarbeid lokalt.
Andre konkrete tiltak som gjennomføres allerede er språkkafeer, lesesirkler, samarbeid med frivilligheten, tilgang til ressurser, og andre opplæringstilbud. Bibliotekene er viktige arenaer og møteplasser for gamle og nye innbyggere.
Kap 671 Sosial inkludering og gode levekår
Arbeids- og inkluderingsdepartementet trekker fram viktigheten av inkludering for tilhørighet og trygghet. Bibliotekene er mange steder en avgjørende arena for samarbeid med sivilsamfunnet og frivilligheten som arena eller samarbeidspartner. Bibliotekene er en del av det forebyggende arbeidet, og tidlig innsats. Gode lokalmiljøer, møteplasser og en følelse av tilhørighet er med på å motvirke utenforskap. Her er bibliotekene viktige hjørnesteiner i mange lokalsamfunn. Både som arena, og som en menneskelig faktor.
Kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet:
Forvaltningsutvikling
Vi ønsker å trekke fram bibliotekenes rolle som en lavterskel møteplass for alle, og en infrastruktur for tilgang og kompetanse for hele befolkningen. Departementet peker på at tjenestene skal legge til rette for «effektiv, open og samordna forvaltning som har høg tillit i befolkninga». Folkebibliotek er en av de offentlige tjenestene innbyggerne har aller mest tillit til, og vi anbefaler å bruke bibliotekene aktivt. Mange steder kan bibliotekene i mye større grad enn i dag benyttes aktivt, og jobbe tverrsektorielt, Det vil gagne både brukere og det offentlige.
Digital kompetanse og trygg bruk
Kap. 1541 Digitaliserings- og ekompolitikk
Bibliotekene er viktige for å øke den digitale kompetansen i hele befolkningen, og det gjennomføres en rekke tiltak lokalt som samarbeid med Seniornett, med lokale skoler, eller andre frivillige sektorer.
Som en av få åpne, gratis møteplasser kommer en stor del av befolkningen til bibliotekene for å spørre om hjelp og veiledning. Det er derfor stort behov for kompetanseheving blant bibliotekansatte for å sikre god og trygg veiledning og kunnskap om digitale tjenester, personvern og andre utfordringer som oppstår.
Motstandskraft og beredskap
I tillegg til å sikre demokratisk beredskap gjennom å bidra med tilgang til kunnskap og informasjon, og tiltak mot desinformasjon, er de fysiske rommene viktige. Bibliotekene er viktige som faktiske arenaer for informasjon og tilgangspunkt. I kriser har folkebibliotekene blitt naturlige samlingspunkter ved strømbrudd eller andre behov. Bibliotekene er naturlige møtepunkter, men ressursene og utgangspunktene er svært ulikt, og det har ofte oppstått uten at det har vært planlagt for i forkant. Kommunene bør ruste opp bibliotekene der det er naturlig som et godt beredskapspunkt og informasjonspunkt for sine innbyggere.
Utdannings- og forskningskomiteen
Les som PDF: Skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteen (oppdateres)
Se opptak: Høring i utdannings- og forskningskomiteen tirsdag 20. oktober
Reell styrking av alle skolebibliotek, og bibliotekenes rolle i livslang læring
Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle typer bibliotek, både folkebibliotek, skolebibliotek, UH-bibliotek og fag- og forskningsbibliotek.
Oppsummert
Det er gledelig med en oppmerksomhet på lesing. Men de foreslåtte tiltakene mener vi dessverre ikke vil føre til en stor endring ut fra både størrelse og innretning. Det er behov for en satsing og utviklingstiltak som når også de som er aller dårligst stilt. Både folkebibliotek, skolebibliotek og UH-bibliotek er viktige hjørnesteiner for livslang læring, lesing og demokrati som ikke utnyttes slik de burde.
Våre innspill gjelder:
- Opprettholde separate tilskuddsordninger for skolebibliotek
- Behov for standard og bemanning i skolebibliotek
- Lesekommisjonen må opprettholde bredden i sitt mandat
- Utfordrende økonomi for UH-sektoren rammer studiebibliotekene
Oppretthold separate tilskuddsordninger til skolebibliotek
Kap. 226, Post 62 Tilskot til skulebibliotek og bøker
Forslag til statsbudsjett sier: «Frå og med 2027 er tilskot til fysiske lærebøker, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til innkjøp av bøker til barnehage foreslått slått saman til ei felles tilskotsordning.»
Denne sammenslåingen vil vi på det sterkeste advare mot. Det er tre ulike formål, og tre ulike praksiser, som også har gitt forutsigbarhet til aktørene. Vi kan risikere at både aktørene og målgruppene settes opp mot hverandre, i stedet for å jobbe godt med hver enkelt. Vi er særlig bekymret for skolebibliotekene, der det er grunn til å være bekymret for at bemanning og åpningstid ryker i kampen mot trykte lærebøker. En økning av den totale tilskuddsposten er positivt, men bør fordeles på de ulike separate postene.
Forslag til merknad:
Tilskuddsordningene for fysiske lærebøker, skolebibliotek og innkjøp av bøker i barnehager opprettholdes som separate ordninger, og tilføres økte midler separat.
Behov for standard og bemanning
Den foreslåtte satsingen og økningen i tilskudd til skolebibliotek er organisert via tilskuddsordningen til Utdanningsdirektoratet. Det er en godt fungerende ordning, men treffer bare de som allerede har oppmerksomhet på skolebibliotekene, gjennom at blant annet krever at kommunene stiller med egenandel. Det løfter ikke de som ligger lavest, som er et minst like viktig satsingsområde. Det er kun en tredjedel av norske skoler som har bemanning mer enn fem timer i uka. En standard vil gi skoleledere og kommunene et verktøy for å sikre et minimumstilbud, og et likt tilbud over hele landet, slik de har krav på.
Forslag til merknad:
Komiteen ber regjeringen utarbeide forslag til en nasjonal minstestandard for skolebibliotek, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av 2027. Den nasjonale standarden skal utarbeides i samråd med relevante fagmiljøer og aktører, herunder skolebibliotekarutdanningen ved UiA, og blant annet omfatte bemanningsgrad, bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse, bemannet åpningstid, samlingsstørrelse og lokaler, samt hvordan bruk av skolebiblioteket skal integreres i skolens øvrige pedagogiske planer og arbeid. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges. Arbeidet bør samkjøres med Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sitt pågående arbeid med en kunnskapsoppsummering om skolebibliotek, slik at dette kunnskapsgrunnlaget inngår i utviklingen av standarden. Forslaget må også inkludere en plan for finansiering. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges.
Lesekommisjonens bredde må opprettholdes
Kap. 226, Post 21
Tilskudd til Lesekommisjonen er positivt. Det er verdt å merke seg at budsjettforslaget omtaler Lesekommisjonens arbeid knuttet til barnehager og skoler. Vi vil minne om at mandatet til leseekommisjonen også omfatter råd og veiledning til lokale myndigheter og utdanninger. Bibliotekene er en viktig del av infrastrukturen for lesing også for barn og unge, også når de ikke er på skolen.
Forslag til merknad:
Lesekommisjonens anbefalinger skal omfatte tiltak i bibliotek, og inngå som en del av den fullstendige infrastrukturen for lesearbeid. Ved forslag til tiltak skal det føge med nødvendige midler.
Bruk skolebibliotekene i satsinger som smågruppeundervisning
Kap 226, post 60
Lesesatsingen er også trukket fram under posten «tilskudd til smågruppeundervisning». Arbeidet med lesing på skolene bør også omfatte en plan for inkludering av skolebibliotek, som rom, som sted for tilgang til litteratur, og som et sted for samtaler om litteratur og veiledning og formidling. Skolebibliotek og bibliotekansatte bør inngå som en naturlig del av innsatsen for å styrke leseferdighetene.
Studentbibliotekene er viktige i infrastruktur for lesing og demokrati
Kap. 260, post 60
Gjennom flere år har universiteter og høyskoler opplevd en gradvis nedbygging av egne handlingsrom. Det går også ut over UH-bibliotekene. Studiebibliotekene sikrer gode rom for lesing og litteratur. I tillegg er universitets- og høyskolebibliotekene viktige aktører for tilgang til forskning og databaser. Universitets- og høyskolebibliotekene ligger under institusjonene, og kutt i frie midler påvirker bibliotekene på studiestedene.