Bli frivillig i IFLA!
Nå kan du melde din interesse for å være frivillig i en av IFLAS mange komiteer og utvalg. Ønsker du å stille til valg i 2027, må du registrere deg som kandidat innen 9. desember. I denne nettsaken får du vite hvorfor du bør melde deg som frivillig og hva det innebærer.
Søknadsskjema: Meld din interesse her.

Hva er IFLA?
IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) er den internasjonale interesseorganisasjonen som samler informasjonsspesialister, bibliotek og bibliotekbrukere. Organisasjonen består av mange faggrupper og spesialseksjoner som arbeider med ulike temaer som skolebibliotek, flerkulturelle bibliotektjenester, ytringsfrihet og bærekraft.
I 2027 velges det nye medlemmer til over 50 ulike faggrupper og seksjoner. Flere av disse har norske medlemmer.
Hvem kan stille til valg?
For å stille til valg må du være registrert som kandidat innen 9. desember. All erfaring og interesse teller. Det viktigste er at du brenner for bibliotek og bibliotekets samfunnsbetydning, og at du har lyst til å bidra med kunnskap og erfaringer og lære fra andre.
Økonomi
Du bør avklare med arbeidsgiver i forkant, slik at du kan bruke arbeidstiden din til å være frivillig i IFLA. Du trenger også midler til å reise på møter. Mange møter er digitale, men fysiske møter kan foregå over hele verden. Det er ikke et krav til å delta fysisk, men det er ønskelig at du som minimum deltar på IFLAS årlige verdenskonferanse i august.
Frist for å melde interesse
For å stille til valg i 2027, må du registrere deg innen 9. desember. Søknaden består blant annet av et motivasjonsbrev, så det er lurt å starte på søknaden tidlig.
Hva skjer etter at du har meldt interesse?
Neste fase er nominasjonsfasen, som åpner 6. januar. I denne fasen skal IFLA-medlemmer nominere kandidater til de ulike vervene. Medlemmene får en liste over registrerte kandidater til de ulike vervene og velger så hvem de vil nominere fra listen. Du som er registrert kandidat vil også få informasjon om hvem du kan kontakte for å bli nominert. For å bli nominert til en faggruppe eler seksjon trenger du støtte fra ett IFLA-medlem. For å bli styremedlem trenger du at fem medlemmer nominerer deg.
Hva skjer etter nominasjonen?
Etter at du har blitt nominert av et IFLA-medlem, åpner valget i mars 2027. Faggruppene og seksjonene har et visst antall ledige plasser. Hvis det er flere som ønsker å delta i en faggruppe eller seksjon, vil de som får flest stemmer bli valgt inn.
Det endelige valgresultatet er klart 12. april.
Valgprosessen illustrert:

IFLA-komiteer og verv du kan melde deg til:
- Special Interest Groups (5 interessegrupper)
- Professional Section Standing Committees (44 komiteer)
- Advisory Committees (6 komiteer)
- Review Groups (4 grupper)
- Regional Division Committees
- Governing Board members-at-large
- Treasurer
- President-elect
Du kan melde deg til inntil to verv, men du må sende separate søknader til hvert verv.
Organisasjonskart over IFLA

Lenker til informasjon på engelsk
- IFLA 2027 Elections Webpage
- Becoming an IFLA Volunteer
- Frequently Asked Questions (FAQs)
- Søknadsskjema hvor du melder din interesse
Spørsmål og svar med to IFLA-frivillige
Mari Hopland og Mariann Schjeide er begge frivillige i hver sin IFLA-komité. Vi har spurt hvilke erfaringer de har gjort seg ved å være frivillig i IFLA.

Mari Hopland, bibliotekleder ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Kongsberg og nestleder i Norsk bibliotekforening.
Frivillig i: Academic and Research Libraries

Mariann Schjeide er biblioteksjef ved Høgskulen i Volda.
Frivillig i: FAIFE (Advisory Committee on Freedom of Access to Information and Freedom of Expression).
Hvorfor ville du være frivillig i IFLA?
Mari: Jeg var nysgjerrig på hva internasjonalt bibliotekarbeid er, og ønsket å bli kjent med bibliotekarer fra andre land. Jeg hadde lyst til å bidra til å dele og lære om fag og forskningsbibliotek, og var spesielt opptatt av hvordan åpen vitenskap brukes andre steder i verden.
Mariann: Eg blei først aktiv i IFLA i 2014 då eg blei leiar av Norsk bibliotekforening. Sjølvsagt visste eg om IFLA før det, men eg hadde ikkje noko forhold til det. Og eg syntest det verka stort og uoversiktleg. Etter kvart opparbeidde eg meg eit globalt nettverk som eg ønskte å halde vedlike. Og så er det jo slik at nokre temaer er ein meir interessert i enn andre, og for min del er det ytringsfridom i vid forstand. Derfor ønskte eg meg inn i FAIFE. Det er ein komite som ein blir oppnemnt til, og då var det greitt å kunne vise til tidlegare erfaring i IFLA. Då eg varleiar av Norsk bibliotekforening var eg med i MLAS (Management og Library Associations Section), og det trur eg var greitt å ha på cv-en for min del.

Hvordan foregår arbeidet i din komité?
Mari: Vi møtes ca. annenhver måned. Siden vi kommer fra hele verden er det alltid to møtetidspunkt. I praksis møter jeg USA, Europa og Afrika-delen av komiteen, og USA, Asia og Australia-medlemmene møtes for seg. Vi samarbeider om å lage webinarer og sesjoner til verdenskongressen (WLIC), vi samler inn oversikt over hva som skjer innen fag og forskningsbibliotek rundt i verden og bidrar til utvikling, kunnskapsdeling og kompetanseheving.
Mariann: Vi har eit midterm meeting og så møtest vi sjølvsagt på verdskongressen kvart år. Elles har vi om lag 5 møter i året digitalt, og då pasar jo ikkje tidspunkta like godt for alle. Eg har hatt møte til alle døgnets tider, og slik må det nesten vere. Vi samarbeider ofte med andre utval og komitear om seminar, arrangement og fellesmøte. Jobben vår er først og fremst å synleggjere og løfte fram dei som kjempar for ytringsfridom i vid forstand i bibliotek verda over.

Hva har du lært av å være IFLA-frivillig?
Mari: Jeg har lært masse – mest av alt at Norge bare er et lite land, og at det er så utrolig mange flinke folk rundt i hele verden. Ting jeg har tatt for gitt, som at kunnskap skal være tilgjengelig for alle, at ytringsfrihet er selvsagt, at demokrati er verdifullt, er ikke selvfølger rundt i verden. Samtidig er det noe grunnleggende i det vi jobber med i bibliotek som er likt – verdien i at kunnskap organiseres, at det er systemer for å ta vare på og formidle innhold, og at bibliotekene har en viktig rolle i å lære folk å orientere seg i forskning og alle tilgjengelige kilder er likt. Utfordringer vi ser i norske fagbibliotek der KI tar over søking, lesing og skriving, skjer samtidig over hele verden, og det er mye å lære av å se hvordan andre møter de samme utfordringene.
Mariann: Eg har lært mykje, kanskje først og fremst kor opptekne vi er i bibliotekverda av dei same tinga som literacy, utfordringar med KI, sensur og ytringsfridom. Og særleg når det gjeld arbeidet i FAIFE er at det som kan opplevast som sensur frå eit nordisk perspektiv ikkje opplevast slik av andre. Eg har kome tettare på andre bibliotekarar og kjenner på eit fellesskap med dei og brukarane deira. At eit lite skulebibliotek i eit afrikansk land stadig mistar strømmen angår også meg fordi vi er ein del av ein heilskap. Og så har eg lært ein god del om møtekultur og organisering. Vi finn fram til eit slags minste felles multiplum når vi skal samarbeide, ein form som passar alle. Og sjølv om mykje no skjer digitalt, så er det av stor viktigheit å møtast og sjå kvarandre i augene. Eg har fått bekjente og vennskap med folk frå heile verda som eg gler meg til å treffe att kvart år.