Norsk bibliotekforening har gjennomgått regjeringens forslag til statsbudsjett. I denne artikkelen presenterer vi de mest relevante budsjettpostene for biblioteksektoren.  

Forslaget til statsbudsjett for 2027 har fått lunken mottakelse i kultur- og litteraturfeltet. Norsk bibliotekforening mener det er vanskelig å finne tydelige og gode satsinger på lesing eller bibliotek i budsjettforslaget. Her er vår gjennomgang fordelt på departementer. 

Kunnskapsdepartementet 

Kunnskapsdepartementet skriver i sin pressemelding at de skal fortsette å øke tildelinger til satsing på lesing, og det er i disse kapitlene vi finner de største tilskuddene eller forslagene til satsinger på lesing. Like fullt er det vanskelig å finne nye satsinger eller reelle løft i forslaget til statsbudsjett. 

Skolebibliotek: Sammenslåing av tilskuddsordninger 

For skolebibliotek er den største nyheten i budsjettet et forslag om å slå sammen tre separate tilskuddsordninger: tilskuddet til fysiske lærebøker, tilskudd til innkjøp av bøker i barnehage og tilskudd til skolebibliotek og bøker. Denne endringen ble varslet i forbindelse med framlegging av kommuneproposisjonen for 2027, der regjeringen ønsket å begrense øremerking av tilskudd. Kunnskapsdepartementet skriver at den nye ordningen skal økes med 94 millioner. 

Regjeringen understreker at formålene til de ulike ordningene skal ivaretas. Det er like fullt knyttet usikkerhet til hvordan det vil kunne slå ut i praksis. Norsk bibliotekforening er bekymret for at sammenslåingen vil gå ut over formidling og bemanning i skolebibliotekene til fordel for innkjøp av trykte lærebøker, noe det også er et stort behov for i skolene. 

Kunnskapsdepartementet skriver at skolebibliotekene tidligere har blitt prioritert, med en økning til 103 millioner kroner. Dette er i sin helhet midler til Utdanningsdirektoratets skolebibliotekordning som forvalter midler til grunnskolen. For 2026 var det rekordmange søkere, og flere gode søknader ble avslått, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det viser at det er et betydelig etterslep og et tydelig behov for midler til skolebibliotek.  

Skolebibliotekenes rolle 

Skolebibliotekene er avgjørende i arbeidet med leselyst, kildebevissthet og demokratisk beredskap. Derfor er det avgjørende at alle elever får tilgang til gode bibliotek med kunnskapsrike ansatte. Med dagens svært varierende utgangspunkt er ikke disse rettighetene like godt sikret for alle, og skolebibliotekene som helhet er ikke i stand til å oppfylle sine viktige samfunnsoppdrag. 

Vi mener:  

Norsk bibliotekforening mener den foreslåtte sammenslåingen ikke kan gjennomføres, men at den foreslåtte økningen bør beholdes og gå til de eksisterende ordningene. Vi er bekymret for at skoleledere vil prioritere lærebøker fremfor skolebibliotek. Trykte lærebøker er også viktig, men det er synd om midler til lærebøker og skolebibliotek konkurrerer mot hverandre.  

Det er helt nødvendig med et bredt politisk påtrykk for en standard for skolebibliotek, og tilstrekkelig bemanning i skolebibliotekene. Det vil i større grad sikre likere og bedre skolebibliotek over hele landet. Det er behov for en nasjonal minstestandard, som må utarbeides i samråd med relevante fagmiljøer. Standarden må blant annet omfatte bemmanningsgrad, fagkompetanse, bemannet åpningstid, størrelse på samlingen, egnethet for lokalene, og hvordan det skal integreres i skolens øvrige pedagogiske arbeid. 

Tiltak for økt leselyst og leseferdigheter 

Lesekommisjon 

I budsjettforslaget ligger det et tilskudd på 60 millioner kroner som skal gå til oppfølging av Lesekommisjonen, innholdslister, styrking av kvalitet på læremidler og andre støttetiltak. Lesekommisjonen har som mandat å gi råd og hjelp til skoler, barnehager, lokale myndigheter og utdanninger. I budsjettforslaget er det imidlertid kun rollen knyttet til barnehager og skoler som omtales. 

Vi mener:  

Lesekommisjonen er en viktig del av satsingen på lesing for barn og unge, og det er bra at dette arbeidet følges opp med midler. Når de 60 millionene også skal gå til andre tiltak, er det imidlertid viktig å sikre at midlene fordeles slik at lesekommisjonens anbefalinger kan gjennomføres. Det må også sikres at lesekommisjonens brede mandat opprettholdes i det videre arbeidet, og at arbeid med lokale myndigheter og utdanningsløp ikke forsvinner på veien. 

Bibliotekene er en viktig del av leseinnsatsen til barn og unge. Folkebibliotekene er en viktig arena for lesing, formidling, veiledning, og som møteplass der barn og unge møter litteratur og lesing sammen med andre. Det er helt avgjørende at også Lesekommisjonen ser lesearbeidet som en del av en større helhet, og på tvers av sektorer. 

Universitet og høyskoler 

Gjennom flere år har universiteter og høyskoler opplevd en gradvis nedbygging av egne handlingsrom. Det går også ut over universitets- og høyskolebibliotekene. Kunnskap, tilgang til informasjon og åpen forskning og kildebevissthet er viktige elementer i en tid preget av desinformasjon og misinformasjon. Universitets og høyskolebibliotekene er viktige institusjoner og viktige brikker i det helhetlige arbeidet med lesing.  

Flere studenter sliter med å lese lengre tekster, og strever med konsentrasjon. Studiebibliotekene sikrer gode rom for lesing og litteratur. I tillegg er bibliotekene viktige aktører for tilgang til forskning og databaser. 

Vi mener:

Norsk bibliotekforening vil understreke at kutt i frie midler til universiteter og høyskoler også rammer universitets- og høyskolebibliotekene. Bibliotekene er sentrale for å oppnå kvalitet i høyere utdanning og forskning gjennom blant annet tilgang til forskningslitteratur og databaser, og undervisning i informasjonskompetanse og forskerstøtte. Når bibliotektilbudet svekkes, rammer det også den faglige infrastrukturen der bibliotekene inngår. 

Kultur- og likestillingsdepartementet 

Lesing og bibliotek har fått liten plass i Kulturdepartementets budsjettdokumenter. I følge kultur- og likestillingsministeren er det et «rekordstort kulturbudsjett». Men veksten i budsjettet følger ellers prisveksten på rundt 3,5 prosent. 

Innkjøpsordning 

Kultur- og likestillingsdepartementet peker i sin pressemelding på at det er foreslått 6 millioner kroner for å styrke innkjøpsordningene. De omtaler dette som en del av lesesatsingene. 

Manglende finansiering av norske språkmodeller 

Nasjonalbiblioteket og Kopinor har fremforhandlet en avtale om å bruke et utvalg norske bøker og publikasjoner i trening og utvikling av norske språkmodeller. Denne avtalen er avhengig av finansiering, men det er ikke satt av midler i budsjettet. 

Hvor er bibliotekpolitikken? 

Budsjettforslaget omtaler de tidligere nasjonale bibliotekstrategiene, og oppsummerer at på bakgrunn av disse har bibliotekene utviklet seg som møteplasser, formidlere, og som relevante kunnskapsaktører «som bidrar til leselyst, folkeopplysning og dannelse i befolkningen». Videre arbeid skal følges opp i leselyststrategien for barn og unge og leselyststrategien for voksne. Samtidig vet vi at bibliotekene trekkes fram i sammenheng med blant annet ytringsberedskap, totalberedskap og inkluderingsarbeid i ulike meldinger.  Men i dag finnes det ingen overordnet plan eller en nasjonal bibliotekpolitikk. 

Leselyststrategi for voksne 

Flere steder i budsjettforslaget henvises det til leselyststrategien for voksne. Likevel er det ikke satt av midler til strategien eller tiltak som kan følge av den. Ifølge departementet skal strategien «løfte betydningen av lesing, både for den enkelte og for samfunnet». Det understrekes videre at «befolkningen skal ha rikelige muligheter til å bli og forbli aktive og gode lesere.» Senere i budsjettforslaget kan vi lese at de også slår fast at: «Bibliotekene er sentrale i arbeidet med leselyst.» Her bør det med andre ord ligge til rette for et løft for bibliotekene. Leselyststrategien for voksne er varslet at skal lanseres rett over jul. 

Vi mener: 

Leselyststrategien for voksne må følges opp med midler. Det er vanskelig å fastsette en sum før tiltakene er satt, men det er naturlig å forvente en avsetning eller et varsel om midler som skal følge opp en lovet satsing. Når regjeringen selv fastslår at bibliotekene er viktige, bør det følges opp med ressurser. 

Det er behov for en styrt og villet bibliotekpolitikk, og en bibliotekutvikling for hele bibliotekfeltet. Med tidligere erfaringer fra nasjonale bibliotekstrategier, som oppsummeres som vellykkede, er dette et felt det er behov for å få flere med på. Det ser ut som om det er behov for en tydeligere forankring og kunnskap om bibliotekenes rolle og funksjon anno 2026. 

Statlige ordninger på vegne av et svekket mottakerapparat 

Den kommunale selvråderetten er viktig. Bibliotekeiere kjenner best behov og utfordringer i eget lokalmiljø. Kommuneøkonomien er samtidig så stram at det er krevende å opprettholde gode bibliotektjenester. Derfor mener vi at det bør innføres en statlig tilskuddordning i tillegg til kommunale midler. I den svenske ordningen «Stärkta bibliotek» (2018-2023) samarbeidet stat, region og kommune gjennom 150 millioner årlige bevilgninger fra regjeringen. Ordningen førte til økt kapasitet og var metodeutviklende. Bibliotekene var fornøyde med innretningen fordi det viser en statlig ambisjon, samtidig som lokal og kommunal handlefrihet ivaretas. 

Vi mener: 

Det bør etableres en tilskuddsordning for folkebibliotek for drift og investering, etter modell fra den svenske satsingen «Stärkta bibliotek». Denne skal ikke gå på bekostning av kommunale bevilgninger eller prioriteringer. 

Helse- og omsorgsdepartementet 

Helsebiblioteket 

Helsebiblioteket ble lansert i 2006 som en offentlig digital kunnskapsressurs for alt helsepersonell i Norge, på tvers av profesjoner, forvaltningsnivåer og geografiske avstander.  

Gjennom å framforhandle nasjonale lisenser og avtaler på kostbare medisinske tidsskrifter, sentrale databaser og oppslagsverk ga Helsebiblioteket både primær- og spesialisthelsetjenesten, ansatte i universitets- og høyskolesektoren og studenter fri tilgang til oppdatert og kvalitetssikret fagkunnskap. Hensikten var å demokratisere tilgjengeligheten til kunnskapskilder, hindre uønsket variasjon i praksis, skape like vilkår for helsetjenesten over hele landet og bidra til et likeverdig tilbud. 

I forslag til statsbudsjettet ligger det inne en økning med 10 millioner koner til en trinnvis videreutvikling av Helsebiblioteket. 

Vi mener: 

Helsebiblioteket har vært utsatt for kutt gjennom flere år. Gjennom nasjonale lisenser og avtaler gir Helsebiblioteket tilgang til medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten, og sparer andre helseaktører for økonomiske og administrative ressurser. Forslaget om økte midler til en trinnvis utvikling av Helsebiblioteket er gode nyheter vi vil jobbe for at blir stående. 

Norsk bibliotekforening vil jobbe for 

Dette er de viktigste tiltakene Norsk bibliotekforening vil løfte opp mot forhandlingene: 

• Stanse sammenslåingen av tilskuddsordningene til skolebibliotek, fysiske lærebøker og barnehager 
• Igangsette et forpliktende arbeid med en standard for skolebibliotek som inkluderer bemanning 
• At lesekommisjonens arbeid følges opp. Bibliotekenes perspektiver for lesetiltak, lokale myndigheter og samarbeid med andre aktører får tydelig plass, og følges opp med nødvendige midler 
• En helhetlig politikk for bibliotek med ambisjoner og retning for hele bibliotekfeltet 
• En forpliktende oppfølging av leselyststrategien for voksne, der bibliotekenes rolle også følges opp med nødvendige midler 
• Beholde den foreslåtte økningen av tilskudd til en trinnvis utvikling av Helsebiblioteket 
• Sørge for at bibliotek får en tydelig og synlig rolle i arbeidet med lesing og lesetiltak i et livsløpsperspektiv 

Norsk bibliotekforening skal i de nærmeste dagene følge opp arbeidet og forslaget i høringer, innspillsmøter og dialog med politiske partier.  

Er det andre elementer i budsjettforslaget du mener bør løftes som ikke er omtalt her, så ta gjerne kontakt med styreleder Helene Voldner.  

Foto forsidebilde: Morten Brakestad / Stortinget