Ny rapport kartlegger sensurforsøk i bibliotekene
En ny rapport fra Norsk bibliotekforening kartlegger sensurforsøk i norske bibliotek. Rapporten viser at bibliotekene får henvendelser om å endre eller fjerne samlinger, utstillinger eller arrangementer. Omtrent en fjerdedel av de spurte har opplevd påvirkningsforsøk. Samtidig trenger bibliotekene tydeligere retningslinjer og prosedyrer for å håndtere påvirkningsforsøk.
Kartleggingen er gjennomført av Norsk bibliotekforenings utvalg for demokrati og ytringsfrihet. Rapporten gir ikke en fullstendig oversikt av sensurforsøk i bibliotek, men synliggjør tendenser og erfaringer i sektoren.
Leder i Norsk bibliotekforening, Helene Voldner mener kartleggingen er viktig:
– Vi er ikke overrasket over at bibliotekene opplever sensurforsøk, men det er viktig å identifisere at det skjer. Kartleggingen viser at det er et større omfang enn vi hadde trodd, sier leder i Norsk bibliotekforening Helene Voldner.
– Kartleggingen gir oss innsikt og kunnskap vi ikke har hatt tidligere. Den er et bidrag i å løfte samtalen om sensur i norske bibliotek. Rapporten gir oss et grunnlag for å jobbe videre, og å kunne følge utviklingen framover, sier Voldner.
En lignende undersøkelse ble gjennomført i Storbritannia i 2024. Da svarte en tredjedel av skolebibliotekarene at de opplevde krav om å fjerne bøker fra samlingene. I 2025 ble over 4235 forskjellige titler forsøkt fjernet fra amerikanske bibliotek, ifølge American Library Association. Funnene i rapporten om norske forhold viser tydelig at sensurforsøk også er noe vi må være oppmerksomme på her hjemme:
– Vi ser noe av den samme utviklingen her som vi har sett i andre land. Det er viktig å begynne samtalen om sensur før vi tror den er nødvendig. Vi må identifisere sensurforsøk før krefter som jobber for å begrense demokrati og ytringsfrihet får fotfeste, sier Voldner.
Noen sentrale funn
Påvirkningsforsøk
- 32 % har opplevd negative reaksjoner på innhold i bibliotekets samlinger.
- 27,6 % har mottatt henvendelser om å endre eller fjerne samlinger eller utstillinger, eller om å avlyse arrangementer.
- 23,6 % svarer at noen har forsøkt å stoppe, endre eller påvirke et arrangement, en utstilling eller en aktivitet i biblioteket.
Selvsensur
- 7,5 % har selv fjernet bøker eller unnlatt å kjøpe inn materiale fordi de var bekymret for negative reaksjoner.
- 5 % har selv latt være å lage en utstilling eller avholde et arrangement eller en aktivitet fordi de var redde for reaksjoner eller selv ikke likte innholdet.
- 7 % svarer at biblioteket har latt være å låne eller leie ut lokaler til grupperinger av andre grunner enn praktiske eller økonomiske hensyn.
Håndtering av klager
- 26,8 % svarer at biblioteket har retningslinjer eller prosedyrer for håndtering av klager på samlinger, arrangementer eller utstillinger.
Andre interessante funn
- Henvendelsene kom i hovedsak direkte i biblioteket, de fleste fysisk i skranken eller på kontoret.
- Henvendelsene kom i hovedsak fra enkeltpersoner.
- De fleste henvendelsene gjaldt innhold som tematiserer kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet.
- Folkebibliotekene rapporterer høyest andel negative reaksjoner på samlinger.
- De fleste henvendelsene førte ikke til endringer.
Utvalgets medlemmer
- John-Wilhelm Flattun, førstebibliotekar ved Universitetet i Bergen, leder
- Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør for Norsk Barnebokinstitutt
- Mariann Schjeide, biblioteksjef ved Høgskulen i Volda
- Hilde Grefsrud, seniorrådgiver i Fylkesbibliotekene ABO
- Cathinka Neverdal, universitetsbibliotekar ved Universitetet i Oslo
Forsidefoto: Forbudte bøker-uka, foto: UiO/Simen Kjellin