Høringsinnspill til Ekstremismekommisjonen 

Ekstremismekommisjonen ble oppnevnt i juni 2022 for å «frembringe og analysere kunnskap og fremme anbefalinger for å forbedre Norges evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme». 7. juni 2024 leverte Norsk bibliotekforening høringssvar på utredningen som ble levert av kommisjonen.

I utredningen «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet» har blant annet forebygging fått en fremtredende plass, noe Norsk bibliotekforening mener er viktig. I vårt høringssvar vektlegger vi også hvordan bibliotekene bør få en tydelig plass i det strategiske planverket videre, og inkluderes i arbeid med kompetanseheving, relasjonsarbeid og i samarbeidsforaer som etableres.

Se kommisjonens utredning.
Les Norsk bibliotekforenings høringssvar.

Norsk bibliotekforenings høringssvar på NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet

Norsk Bibliotekforening (NBF) er en interesseorganisasjon med omtrent 3000 medlemmer, som inkluderer både enkeltpersoner og institusjonsmedlemmer. NBF organiserer hele biblioteksektoren, og omfatter både skolebibliotek, folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekene står i en særstilling i å nå ut den norske befolkning gjennom et helt livsløp, gjennom de ulike bibliotektypene.  

Norsk bibliotekforening er positive til at kommisjonens vektlegger det forebyggende arbeidet for å bekjempe ekstremisme. Det er også bra at det understrekes at det er behov for en helhetlig tilnærming, og koordinerende funksjoner. 

Bibliotekene er en del av samfunnets grunnmur og førstelinje, og kan spille en viktig rolle i å fange opp og forebygge tidlig, og å bygge møteplasser. Vi mener derfor at bibliotekansatte bør inkluderes i tverrsektorielle samarbeid og kompetanseheving, som foreslått av kommisjonen. 

Vi ønsker å trekke fram bibliotekenes rolle i kommisjonens arbeid på følgende områder: 

• Tillit: Innbyggerundersøkelsen 2024 viser at folkebibliotek er en av tjenestene folk har høyest tillit til. Som kommisjonen peker på henger institusjonell og personlig tillit sammen, og vi mener derfor bibliotekenes rolle bør tydeliggjøres. 

• Relasjonsbygging: Som en møteplass er bibliotek i lokalsamfunn et sted for å bygge tillit og relasjoner over tid, både med unge, voksne, og ikke minst på tvers av skillelinjer som alder, religion, sosiokulturell bakgrunn, etnisitet og andre skillelinjer. Dette krever imidlertid tid og forutsigbarhet, og bibliotekenes drift og rammevilkår spiller inn her. 

• Beredskap: lesekompetanse, lesekultur og en lesende befolkning er grunnleggende for å sikre at folk kan tilegne seg kunnskap og vurdere informasjon. Et opplyst ordskifte er en del av vår beredskap, og forebygger ekstremisme. 

• Livsløpsperspektiv og utenforskap: Forebygging av ekstremisme gjelder ikke bare unge, men gjelder hele befolkningen, gjennom hele livet. Folkebibliotekene er unike i sin stilling som en arena som treffer også den delen av befolkningen som ikke har tilknytning til andre institusjoner som skole eller arbeidsplass – i et livsløpsperspektiv. 

• Digital inkludering: Bibliotekene spiller en viktig rolle i å sikre tilgang til og kunnskap om digitale verktøy, kilder og bruk og kompetanse. 

Vi kommenterer her tre av de fire områdene som listet opp, og oppsummerer til sist. 

Bedre organisering og mer forpliktende samarbeid 
Det er positivt at kommisjonen foreslår tverretatlig samarbeid, der ulike instanser kan jobbe tverrsektorielt. I arbeidet med utarbeidelsen av kommunenes mandat bør bibliotekene inn i dette planverket. Bibliotekene møter grunnstammen i lokalsamfunn.

Gjennom å være en del av det forebyggende nettverket kan bibliotekansatte raskt komme i kontakt med viktige forebyggende aktører lokalt, være oppdaterte og delta i kunnskapsdeling som gjøres. Dette er i dag ulikt fra sted til sted, og bibliotekenes rolle bør derfor tydeliggjøres og forankres.

Samarbeid mellom bibliotek, fritidsklubber, uteteam, forebyggende team eller andre aktører kan fange opp unge, og være med på å bygge laget rundt barn og unge. 

Kunnskaps- og kompetanseløft i det forebyggende arbeidet 
Dette er et viktig område, og som førstelinje mener vi at bibliotekansatte innlemmes som en del av de kommunalt ansatte aktørene. I veiledningssituasjoner er blant annet bruk av personvernvurderinger utfordrende, og det er behov for økt kompetanse og like retningslinjer. Bibliotekansatte bør regnes som en viktig målgruppe, og det bør legges til rette for at de kan delta på kunnskaps- og kompetansehevingstiltak. 

Styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter 
Kommisjonen peker på at bibliotekene fungerer som «demokratihus». Bibliotekenes funksjon som kunnskapsbygger og møteplass, understreker at det er en del av vår felles demokratiske grunnmur. Gjennom å sikre tilgang på kunnskap og informasjon, bidrar bibliotekene til bærekraftige, inkluderende samfunn.

Behovet for kompetanseheving rundt demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter er derfor viktig også for bibliotekansatte, på lik linje med lærere. Gode ressurser, som Dembra, kan gjerne utvides til å omfatte også bibliotekansatte, og særlig skolebibliotekarer. Disse kan sette arbeid med demokrati og menneskerettigheter i sammenheng med arbeid mot desinformasjon, kildekritikk og informasjonsintegritet, eller det som på engelsk omtales som «media and information literacy». 

Bibliotekansatte opplever å stå i situasjoner der ulike syn kommer til syn, som kan ende i utagerende situasjoner. Flere etterlyser trening og kompetanseheving i møte med mulige konflikter på bakgrunn av for eksempel politiske eller religiøse ytringer.

Den offentlige samtalen rundt ytringsrom, ytringsfrihet og bibliotekenes redaktøransvar og som eier av et offentlig rom er et annet eksempel på krevende situasjoner bibliotekansatte opplever å stå i. 

Vi er positive til at kommisjonen anbefaler at sivilsamfunnet inkluderes. Her kan bibliotekene spille en viktig rolle ved å legge til rette for aktiviteter og funksjoner der lokalsamfunn og ulike grupper møtes og blir kjent. Ett eksempel på dette er prosjektet Oslo snakker, der folk med ulike synspunkt møtes og snakker sammen, og har som mål å dempe polariseringen i samfunnet.

Dette fordrer imidlertid at det finnes ressurser og kompetanse til å drive prosjekter eller tiltak. Bibliotekenes rolle i dagens samfunn står i utvikling, og bibliotekansatte opplever at de får stadig flere oppgaver som skal løses.

Det bør derfor følge med ressurser, dersom bibliotekene skal gjennomføre ekstra tiltak eller fylle nye roller i kommunene. Enten gjennom gode kommunale rammer, eller at bibliotek kan delta i eventuelle støtteordninger eller tildelinger som opprettes i forlengelse av dette arbeidet. 

Norsk bibliotekforening mener 

• Bibliotekene bør inkluderes i det forebyggende arbeidet i kommunene, og inkluderes i kommunale planer for deling og nettverksbygging. Dette bør følges opp med ressurser. 

• Kompetanseheving og utarbeidelse av ressurser og veiledere bør også utvikles for bibliotekansatte, som møter brukere daglig. 

• Dembra bør vurderes utvikles til å gjelde også skolebibliotekarer. 

• Det bør utvikles ressurser som tar for seg vurderinger av personvernhensyn i veiledningssituasjoner til bruk for bibliotekansatte. 

• Bibliotekenes rolle i å legge til rette for sivilsamfunnet bør vurderes som en del av kommunens rolle i det forebyggende arbeidet, og følges med ressurser.