Friheten til å lese er under press

Forbudte bøker-uka Norge ble arrangert for første gang i oktober 2024, etter initiativ fra Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo. Over 250 bibliotek, bokhandlere og forlag deltok med utstillinger, arrangementer, podcaster, innlegg i sosiale medier og mer. 

Norsk bibliotekforening og Norsk PEN er bekymret for utviklingen vi ser. Vi håper enda flere blir med på markeringen til neste år, 6–12. oktober 2025.

Forbudte bøker-uka i Norge for første gang

Mer enn 10.000 bøker ble i løpet av skoleåret 2023-2024 fjernet fra amerikanske skoler. I løpet av 2023 ble det gjennomført over 4000 forsøk på å fjerne bøker fra folkebibliotek i USA, ifølge den amerikanske bibliotekforeningen American Library Association. Hvert enkelt forsøk innebærer vilje til å fjerne og stilne stemmer som formidler følelser, erfaringer, meninger og kunnskap som utfordrer.

Forrige uke ble Forbudte bøker-uka for første gang blitt markert i bibliotek over hele landet. Kampanjen har blitt gjennomført i USA siden 1982. Rapporter fra Amerikansk PEN viser at dette arbeidet er viktigere enn noen gang.

Pressgrupper fjerner bøker

For at en bok skal bli forbudt eller fjernet fra et bibliotek, holder det i flere tilfeller at én person mener en bok er usømmelig. Pressgruppene er foreldre, foreldregrupper, lokalpolitikere, eller bekymrede innbyggere. Resultatet er at både friheten til å lese og ytringsfriheten til forfattere og kunstnere innskrenkes.

En gjennomgang av bøkene som er blitt forbudt viser at det er hovedvekt av bøker som tar opp spørsmål knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet. I tillegg gjelder sensuren bøker som beskriver seksualitet, rasespørsmål, utfordrer kjønnsnormer eller nye familieformer.

Angrep på forfattere og bibliotek

Vi står ovenfor en moralisme som griper inn i flere deler av hverdagen, der andre holdninger enn de en selv har, blir oppfattet som skremmende. Sensurkrav begrunnes med at det som oppleves som ubehagelig, eller ukjent og utfordrende, bør forbys.

Det er et angrep på forfatterne og på bibliotekarens rolle som kunnskapsarbeider og veileder. Bibliotekene er fylt med bøker og informasjon som er nøye vurdert, som utgjør en samling av bøker som gir perspektiver, kunnskap, innsikt og underholdning. Bøkene opplyser, utfordrer og kan provosere.

Knebling av ytringsfriheten

Bibliotekenes rolle undermineres når enkeltpersoner kan gå inn og redigere samlingen ved å fjerne enkeltbøker.  Vi ser en direkte knebling av ytringsfriheten. Dette skjer samtidig som kunst og kultur undertrykkes og ødelegges i kriger og konflikter, og kunstnere forfølges over hele verden.

I USA har flere stater innført lover som legitimerer boksensur, som blant annet Florida, Texas og Idaho. Det konservative initiativet «Project 2025» peker på bibliotekarer, forleggere, forfattere og lærere som kriminelle.

I en undersøkelse i Sverige svarte ni prosent av biblioteksjefene at de har opplevd politisk press på innhold i bibliotekene. Prinsippet om armlengdes avstand utfordres gjennom både innkjøp og arrangementer, og nærmere 12 prosent mener at dette komme til å bli vanligere framover.

Bibliotekenes viktige rolle

Både Ytringsfrihetskommisjonen og Ekstremismekommisjonen understreker betydningen av ytringsfrihet og bibliotekenes rolle som formidlere av kunnskap og innsikt. Bibliotekene er viktige som kunnskapsinstitusjoner og som steder for informasjonsdeling og menneskemøter. Bibliotekenes rolle bør derfor bli en del av kulturminister Lubna Jafferys stortingsmelding som oppfølging av ekstremismekommisjonens anbefalinger.

Fri tilgang til kunnskap og informasjon

Vårt samfunns viktigste våpen mot sensur og angrep på ytringsfriheten er opplysning. Politikernes viktigste bidrag til ytringsfrihet er å sørge for tilgang til kunnskap og informasjon. Fri tilgang til informasjon og fri meningsutveksling   er igjen en forutsetning for å opprettholde tilliten til de politiske institusjonene og demokratiet.  Uten faglig sterke og uavhengige bibliotek svekkes ytringsfrihet og demokrati.

Ann-Magrit Austenå, styreleder PEN Norge
Helene Heger Voldner, leder Norsk bibliotekforening