Biblioteket er en del av beredskapen

Januar 2025 la Regjeringen fram stortingsmeldingen for totalberedskap. Her løfter regjeringen fram det sivile samfunnet, og den sivile motstandskraften.
Norsk bibliotekforening mener at bibliotekene må få en tydelig rolle i infrastrukturen for beredskap. Når krisen rammer oss, er det viktig med felles ressurser og systemer som tar vare på mennesker og viktige verdier i samfunnet. Her kan bibliotekene spille en viktig rolle.
Bibliotekene er en av institusjonene med høyest tillit i samfunnet, og de er over hele landet. De har derfor en unik mulighet til å bidra nettopp med informasjonsarbeid rettet mot befolkningen, og de kan være viktige samlingspunkt når krisen rammer oss.
– Det er positivt at både kunst og kultur, og bekjempelse av desinformasjon har fått plass i meldingen, mener leder i Norsk bibliotekforening Helene Voldner. Hun mener samtidig at bibliotekene kunne fått en enda tydeligere plass som en del av infrastrukturen i beredskapsarbeidet som fysisk møteplass, i tillegg til rollen som kunnskapsinstitusjon.
Slik Bok og bibliotek har skrevet om tidligere, ser vi at Sverige har utpekt bibliotekene som en samfunnskritisk rolle i landets totalforsvar. De har etablert et ekspertnettverk, og har utviklet en verktøykasse som ansatte i folkebibliotek kan ta i bruk. Dette bør være til inspirasjon for Norges arbeid med totalberedskapen.

Bibliotekene forvalter våre felles minner
Meldingen understreker kulturen, kulturarvens og medienes betydning for sivil motstandskraft. Bibliotekene bidrar aktivt i arbeidet med å ivareta kulturarven gjennom å forvalte vårt felles minne, både nasjonalt og lokalt. Som meldingen skriver, er kulturarven både mål, middel og motstandskraft, noe vi også har sett i krig og konfliktsituasjoner der bibliotek og museer har blitt utsatt for angrep. Nylige eksempler ser vi i Gaza og i Ukraina.
Kampen mot desinformasjon
En viktig del av totalberedskapen er også arbeidet mot desinformasjon. Det er nødvendig å styrke befolkningens motstandskraft mot villedende informasjon og propaganda. Her er bibliotekenes rolle som kunnskapsinstitusjon avgjørende, som det stedet som har som oppgave å sikre befolkningen lik tilgang til informasjon og kunnskap. Sammen med uavhengige redaktørstyrte medier, og et kvalitetssikret arbeid med kildekritikk bidrar vi til å øke befolkningens mulighet og evne til å skille sant fra usant.
Ytringsfrihetens infrastruktur
Bibliotekene omtales gjerne som en del av ytringsfrihetens infrastruktur, og inngår med dette naturlig i arbeidet med både bevaring av kulturarv, og til å bygge tilhørighet og inkludering. Som en del av arbeidet med ytringsfrihet er også bibliotekene også viktige i arbeidet med å sikre tilgang til informasjon, sammen med andre kunnskapsinstitusjoner.
Skal bibliotekene kunne bidra grundig og konstruktivt i arbeidet med redaktørstyrte medier er det imidlertid forutsatt at regjeringen også lytter til innspillene fra Ytringsfrihetskommisjonen, som mener det er nødvendig med større tilgang til gratis journalistikk i bibliotekene.

Samlingspunkt når krisen rammer
Bibliotekene har også en unik mulighet til å være en del av den faktiske infrastrukturen i krisetider. Vi så det tydelig under koronapandemien, der bibliotekene var et av få steder som holdt åpent. I flere kommuner ble de brukt som en sentral del av informasjonsarbeidet til kommunene, og der flere ble brukt som sted for utdeling av koronatester. Denne erfaringen burde komme tydeligere til syne i arbeidet med beredskapen framover.
Etter lov om folkebibliotek er alle kommuner pålagt å ha et folkebibliotek, og det kan derfor naturlig brukes som et samlingssted, for informasjon og for å skape trygghet. Vi så det blant annet under orkanen Katrina, og under krigen i Ukraina. Her ble bibliotek brukt både som et tilfluktssted, og som et sted der grunnleggende behov som strøm, nett og varme var tilgjengelig. I tillegg var det et sted der man kunne opprettholde et skinn av normalitet, med for eksempel lesestunder, og et for å bygge fellesskap og tillit.
Lokalsamfunnets viktige samlingspunkt
Vi tenker gjerne at kriser og naturkatastrofer ikke kan ramme oss i Norge. Tidligere i januar ble områder i Trøndelag rammet av et omfattende strømbrudd. Da holdt Steinkjer bibliotek og kulturhus kveldsåpent, og utvidet åpningstidene. Biblioteket delte informasjon om at lokalbefolkningen var velkomne for å «lade telefonen, bruke internett og varme seg», og viser at de er viktige både som felles varmestue og kan tilby grunnleggende infrastruktur.
Bibliotek i alle lokalsamfunn spiller allerede denne rollen som et naturlig samlingspunkt. Dette kunne vært tydeliggjort og ansvarliggjort ovenfor lokale politikere i enda større grad i denne meldingen.