Bibliotekene og desinformasjon 

Denne uken la regjeringen fram en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, som skal gjelde fram til 2030. 

– Det er positivt at bibliotekene er omtalt i meldingen, i forbindelse med digital inkludering, sier leder Helene Voldner. Det er også positivt at lesing og litteratur trekkes fram. Bortsett fra det er det dessverre gitt skuffende lite mandat og ansvar til bibliotekene, som kunne spilt en viktig rolle for å treffe hele befolkningen. 

Skolebibliotek fraværende 

Det mest overraskende er at skolebibliotek ikke er nevnt i det hele tatt i meldingen. Elevenes kritiske sans er trukket fram, sammen med det som omtales som demokratisk beredskap i skolen. Opplæringsforskriften slår fast at skolebiblioteket blant annet skal bidra til å utvikle elevenes evne til å tenke kritisk. Derfor er det synd at ikke regjeringen her har sett muligheten for å bruke de verktøyene som allerede finnes, med den kompetansen de skolene som har ansatte skolebibliotekarer besitter. Det rimer heller ikke med regjeringens satsing på skolebibliotekene ellers. 

– Her har regjeringen forspilt en mulighet til å bruke også skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek, sier Voldner. Både barn og unge og studenter er noen av de viktigste målgruppene i dette arbeidet, og meldingen burde ha rettet seg mot de kunnskapsinstitusjonene som jobber med disse aldersgruppene. Her finnes en enorm kunnskap om kildekritikk og kompetanse i informasjonsgjenfinning. 

I stortingsmeldingen henvises det blant annet til bibliotekstrategien Rom for dannelse. Denne går ut i 2025, mens strategien mot desinformasjon gjelder ut 2030. Det gjør dermed ikke bibliotekenes plass synlige eller tydelige for resten av stortingsmeldingens virkeperiode når det gjelder å gjøre befolkningen motstandsdyktige og styrke beredskapen mot desinformasjon. 

– Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, ved framleggingen i Pressens hus. 

Redaktørstyrte medier 

Redaktørstyrte medier ble under lanseringen omtalt som førstelinjeforsvaret i dette arbeidet, og strategien lover blant annet å styrke redaktørstyrte medier og journalistikken, som en av fem hovedsatsinger. 

Sammen med redaktørstyrte medier er bibliotekenes rolle som kunnskapsforvalter viktige i arbeidet med å sikre vår evne til å skille sant fra usant. Sammen styrker vi beredskapen i det norske samfunnet, der vi gir kunnskap og trygghet i å kunne ta valg som enkeltpersoner og som samfunn. Det bygger tillit, demokrati, og er grunnlaget for å kunne ha en åpen og opplyst offentlig samtale.  

Bibliotekene er avgjørende i arbeidet med ytringsfrihet og demokrati, og sikrer tilgang til kunnskap og informasjon. I utviklingen i Norge og verden rundt oss er dette arbeidet stadig viktigere, og vi skal fortsette å sørge for gode bibliotektjenester til alle, over hele landet.