Bibliotekene kan få rett til å låne ut digitale lydbøker
Norsk Bibliotekforening har fått utført en juridisk utredning som bekrefter at Stortinget og regjeringen kan gi bibliotekene rett til å kjøpe og låne ut digitale verk som e-bøker og e-lydbøker og fortsatt være i samsvar med EØS-avtalen og internasjonale forpliktelser.
– Vi er veldig glad for at advokat Vebjørn Søndersrød ved Advokatfirmaet Føyen AS bekrefter det vi har ment gjennom boklovprosessen, sier leder Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening.
Da den nye bokloven ble vedtatt av Stortinget, var bibliotekenes rett til å låne ut digitale lydbøker og e-bøker (e-medier) ikke med. Dette ble begrunnet ved at EØS-retten begrenser utlån av e-medier i bibliotek. Stortinget vedtok likevel at retten til digitalt utlån er ønskelig, og ba regjeringen om å finne en løsning.
Norsk Bibliotekforening mener at denne løsningen fins, og engasjerte advokat Vebjørn Søndersrød, i Advokatfirmaet Føyen AS for å gjøre en juridisk vurdering for folkebibliotekene.
Advokat Søndersrød har konkludert med at staten kan innføre regler som gir bibliotekene rett til å kjøpe og låne ut e-medier. Dette kan gjøres ved at utlån av e-medier «etterligner» utlånet av trykte papirbøker, en såkalt simuleringsmodell.
Les den juridiske vurderingen her:
Juridisk vurdering fra Advokatfirmaet Føyen AS
Bakgrunn
I forslaget til boklov mente departementet at leveringsplikt av digitale verk til bibliotek reiste kompliserte juridiske spørsmål sett opp mot EUs praksis og regler innen opphavsrett.
Flertallet i Familie- og kulturkomiteen mente at bibliotekene må ha tilgang til all litteratur som produseres i Norge, både på papir, som e-bok og som lydbok slik at bibliotekene kan gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Regjeringen fikk da i oppdrag å utrede handlingsrommet for dette.
Advokat Søndersrød har gått gjennom gjeldende lover og regler, og har kommet frem til at dette er mulig.
- Lov om folkebibliotek §1: «…stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» For at bibliotekene kan gjennomføre dette mandatet, må bibliotekene også kunne låne ut e-medier.
- Stortinget har vedtatt at regjeringen så snart som mulig utreder om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk samt at bibliotekene skal ha adgang til å kjøpe inn eksemplarer for utlån.
- Behovet og viktigheten av utlån av åndsverk fra bibliotek for å fremme kultur er slått fast av Stortinget, EØS-retten og EU-domstolen.
- Dette er tungtveiende hensyn som forsvarer inngrep i rettighetshaveres enerettigheter.
Hensynet til bibliotek og brukere trumfer altså rettighetshavers enerett så lenge rettighetshaver blir tilstrekkelig kompensert.
EØS-retten sier at det gjøres unntak for rettighetshavers enerett med hensyn til offentlig utlån, forutsatt at opphavsmenn mottar vederlag for utlånet.
EU-domstolen sier at det er innenfor lovverket for bibliotek å låne ut digitale bøker, så lenge det er bare en utgave av gangen, og at den ikke er tilgjengelig for låneren etter at utlånsperioden er slutt.
EØS-retten gir rom for unntak fra rettighetshavernes enerett til utlån ved å «etterligne» utlån av analoge bøker.
EU-domstolen slår også fast at rettigheter til åndsverk må tilpasses nye former for bruk: “copyright must adapt to new economic developments such as such as new forms of exploitation”.
Hva kan gjøres?
Dette betyr ikke at det er fritt frem for bibliotekene å tilby strømmetjenester i konkurranse med kommersielle aktører. Bibliotekene kan ikke tilby strømming av en ubegrenset mengde lydbøker, slik som Storytel eller Fabel, men kan låne ut enkelteksemplarer av digitale lydbøker biblioteket har kjøpt.
Det digitale utlånet skal etterligne utlån av fysiske bøker: Simuleringsmodell, bibliotekvederlag og leveringsplikt.
Simuleringsmodell:
Bibliotekene kan låne ut en digital bok på samme måten som de låner ut en trykt bok, ved at bare en bok lånes ut av gangen. Det betyr ventelister på de populære titlene, slik det ofte er for papirbøker.
Bibliotekvederlagsordningen:
Vederlagsordningen til forfattere gjelder allerede for digitale bøker. Bibliotekvederlagsloven gjør at Staten betaler ut et vederlag for verk utgitt i Norge som er tilgjengelige i offentlige bibliotek. Vederlaget betales til rettighetshaverne.
Leveringsplikt:
Ifølge bokloven kan ikke forlagene nekte å levere bøker til bokhandel. Bokhandler kan heller ikke nekte å levere bøker til sluttkunde. Derfor kan ikke forlagene nekte bokhandlerne å selge bøker til bibliotek. Dette må også gjelder digitale medier, som digitale lydbøker.
- Det er altså mulig å gjennomføre leveringsplikt av e-medier til bibliotek med tilgang til utlån, basert på en modell som simulerer utlån av analoge bøker.
- Offentlig utlån er en tungtveiende samfunnsmessig interesse, vedtatt i norsk rett. Dette gjelder også digitale verk.
- Bibliotekene har rett til å kjøpe bøker som er offentlig tilgjengelig i bokhandelen. Innenfor fastprisperioden skal bibliotekene kunne kjøpe digitale eksemplarer av e-bøker og lydbøker som lånes ut til en låner av gangen, den såkalte simuleringsmodellen. Prisen skal være den samme som ved salg til andre sluttbrukere.
- Etter fastprisperioden kan forlagene i tillegg tilby andre modeller, slik at bibliotekene for eksempel kan kjøpe tidsbegrensete digitale klassesett eller til lesesirkler.
Denne løsningen vil gjøre e-bøker og digitale lydbøker tilgjengelig for utlån i bibliotek, samtidig som det ikke utkonkurrerer kommersielle strømmetjenester. Boken blir tilgjengelig, slik at lov om folkebibliotek blir oppfylt. Samtidig blir rettighetshavernes interesser ivaretatt ved at bibliotekene kjøper bøkene og ved at bibliotekvederlaget dekker e-medier.
Det vi nå venter på er at Regjeringen i tråd med Stortingets vedtak, utreder det juridiske handlingsrommet og foreslår nødvendige regelendringer for å nå dette målet. Norsk Bibliotekforening ser frem til at regjeringen gjennomfører dette viktige stortingsvedtaket.