Norsk Bibliotekforening er positive til ny bibliotekstrategi, men det må følge med mer penger

Ny nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023 Rom for demokrati og dannelse er lansert! Norsk Bibliotekforening er positive til at regjeringens nasjonale bibliotekplan ser alle bibliotek under ett: Enten det er skolebibliotek, folkebibliotek eller universitetsbibliotek, er det bare ulike typer bibliotek. Vi støtter at Nasjonalbibliotekets prosjektmidler skal fremme samarbeid mellom ulike typer bibliotek og formidling mot allmennheten, men det må følge med mer penger. Strategien er fortsatt først og fremst en plan for hvordan Nasjonalbiblioteket skal jobbe, ikke en plan for hva regjeringen vil med hele den norske biblioteksektoren.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner lanserte sammen ny bibliotekstrategi mandag 2. september 2019 på Fubiak – Furuset bibliotek og aktivitetshus i Oslo. Foto: Lars Egeland/Norsk Bibliotekforening.

Norsk Bibliotekforening (NBF) har vært positive til en ny nasjonal bibliotekstrategi og har engasjert seg i forarbeidet. Vi har vært med i strategiens referansegruppe, samt deltatt i innspillverkstedene og sendt skriftlig innspill. Her er noen av våre synspunkter om nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023:

  • Vi setter pris på at Utdanningsdirektoratets (Udir) tilskuddsordning for skolebibliotek utvides med to år. Det er også bra at statistikken for skolebibliotek overføres fra Nasjonalbiblioteket (NB) til Udir.
  • Det er hensiktsmessig – og på tide – å se prosjektmidler fra NB til skolebibliotek og Udirs midler til skolebibliotek i sammenheng.
  • Strategien omhandler ikke skolebibliotek nok. Den sier for eksempel ingenting om regelverket, som det var en klar oppfordring å gjøre noe med i Evalueringen av program for skolebibliotek (2009-2012).
  • Kulturrådet setter av penger i tre år til et pilotprosjekt for å fordele kulturfondbøker til skolebibliotek, men det blir ikke veldig mange skoler som kan få det, da det er et begrenset beløp. NBF har hatt et eget møte med Kulturrådet om dette.
  • Vi er usikre på hvorfor NB selv skal lage prosjekter knyttet til oppsøkende bibliotekvirksomhet for å nå fram til nye brukergrupper. Er ikke andre bibliotektyper bedre egnet til denne oppgaven?
  • Vi stiller også spørsmål ved hvorfor det blir fortsatt med Språkløyper som lesestrategi, når denne ikke er blitt evaluert. Eventuelt hva med å sikre andre lesetiltak som allerede eksisterer?
  • Det er positivt med prosjektmidler for å finne andre samarbeidsmåter, samarbeid mellom folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek, osv.
  • Regjeringen setter ikke av mer penger til bibliotek. NBF foreslo økte tippemidler til prosjekt- og utviklingsmidler og mener det burde vært enkelt å legge på litt tippemidler.

Det er svært positivt at både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har arbeidet sammen om den nye bibliotekstrategien, selv om vi hadde ønsket at den var enda mer ambisiøs.