Nye takter på Musikkavdelingen ved Bergen Offentlige Bibliotek

Tekst: Lars Christian Bjørknes, Bergen Offentlige Bibliotek

I en verden dominert av strømmetjenester og digital konsumering av musikk er det kanskje ikke behov for en musikkavdeling i biblioteket lenger? Virkeligheten er heldigvis mer sammensatt enn som så. I Bergen finnes det en vital og populær musikkavdeling, som stadig opprettholder sin relevans – til tross for lavere utlånstall.

Musikkavdelingen ved Bergen Offentlige har stor pågang på utlån av instrumenter. Foto: Ragnar Rørnes

Lyden av biblioteket

Formidling er sentralt for oss i bibliotekene. Vår institusjonelle funksjon er større enn å låne ut fysiske eksemplarer. Også når det gjelder musikken er det viktig å dra den ut av hyllene, tenke rundt den og snakke om den. Dette virker også å treffe publikum, og musikkarrangementer er noe som trekker mye folk til Bergen Offentlige Bibliotek. En av de største suksessene har vært Huslyden, en serie der ulike artister covrer sin favorittplate fra samlingen. Og det dukker stadig opp nye serier og påfunn.

Musikkavdelingen er et av de største og mest luftige rommene i huset, med opphøyd scene og fast scenelys. I slutten av januar fikk et stappfullt rom av unger høre og se Kjetil Møster, Stein Urheim, John Hegre og Nils Are Drønen i fri improvisasjon rundt tradisjonsrike barnesanger og Ornette Colemans lekne melodier.

Det finnes også serier som produseres i samarbeid med andre. For eksempel Notelangs, en serie med lytteverksted, samtaler og kritikersalonger om musikk, og et nytt Operasalong-prosjekt i vår, en uformell konsertserie der Bergen Nasjonale Opera byr på operaperler og andre musikalske overraskelser. KRAPYL er nyMusikk Bergens arrangementsserie rettet mot barn og unge, og både Borealis, Festspillene, Kulturskolen og flere jobber med Musikkavdelingen. Gjennom slike samarbeid, gjennom konserter og mer tradisjonelle musikkforedrag, holdes den levende i sin opprinnelige ånd.

Musikkavdelingen er et av de største og mest luftige rommene i huset, med opphøyd scene og fast scenelys.

CDens oppstandelse og fall

Det er derimot liten tvil om at det var CD-en som for alvor fikk det til å eksplodere på Musikkavdelingen i Bergen. Etter at det i 1994 ble åpnet for utlån av CDer og gjennom gullalderen på det tidlige 2000-tallet, flokket musikkentusiastene til biblioteket, og de fleste titler ble kjøpt inn i både to, tre og fire eksemplarer.

Utlånet nådde nesten utrolige høyder, og Musikkavdelingen ble et lokomotiv i utlånsstatistikken. Men når man i etterkant definerer noe som en gullalder ligger det også implisitt at tidene har endret seg. Det som går opp må komme ned. CD-en som medium har gradvis blitt faset ut av mer praktiske digitale alternativer, med strømmetjenestene i front, og det speiles i statistikkene.

Embret Rognerød skriver i artikkelen Ønsker lyd og liv på biblioteket (2014) om overgangen fra fysisk format i biblioteket. Var løsningen å plassere noter og plater i bakgrunnen og skjære de fysiske samlingene inn til beinet? Eller lå nå bibliotekenes ansvar nettopp i det å formidle materialet som blir oversett når digitale nyvinninger og nye formater tas i bruk? Både her til lands og i utlandet landet man helst på å kvitte seg med CD-bestanden.

Stinn brakke under et (ikke musikkrelatert) foredrag med Sigrid Sollund. Foto: Ragnar Rørnes

Men i Bergen er ikke samlingen lagt død, den har heller blitt en komprimert versjon av seg selv. Titler med flere eksemplarer har blitt redusert til ett, og deler av samlingen har gått inn i magasin. Men kjernen består, og etter at andre har kvittet seg med egne samlinger lever fjernlånet i beste velgående. I tillegg er det mange trofaste lånere som fortsatt sverger til CD-formatet.

Noen oppgir god lydkvalitet som årsaken, mens andre påpeker de store hullene i strømmetjenestenes biblioteker, der raritetene i Musikkavdelingens samlinger faktisk kan bidra til å fylle hullene. Og selv i vår tid finnes de som setter pris på den taktile opplevelsen av å holde et plateomslag, studere coverart og å lese hvem som medvirker på utgivelsene.

Men man kan ikke fornekte at utlånet faller, noe som fører til mindre innkjøpsbudsjetter, og mindre muligheter til å holde samlingen oppdatert. I denne spiralen blir Musikkavdelingen ute av stand til å henge med på utgivelsesgaloppen, og samlingen blir mindre relevant for de som fortsatt er interessert i CD-er. I tillegg velger mange artister nå å droppe formatet, så den fysiske disken snurrer på siste verset, og har gjort det en god stund allerede.

Oppstart og Griegsamlingen

Men musikksamlingen er langt eldre enn CD-en. Går vi tilbake til 1924, da Musikkavdelingen offisielt ble etablert, var utlån av noter den sentrale aktiviteten, og det var komponist og pedagog Borghild Holmsen som sto for utvalget og oppbyggingen av avdelingen. Dette trakk mange til biblioteket. Grammofonen og 78-platene hadde ikke blitt allemannseie enda, så for å få musikk hjemme måtte en spille og synge selv, og da var det kjekt å ha tilgang til gratis noter.

Foranledningen for Musikkavdelingens eksistens var at Grieg i 1906 testamenterte hele sitt arkiv av manuskripter, noter, bøker, fotografier, brev og mer hverdagslige ting som regnskapsbøker og vitnemål til biblioteket, «under Forutsætning af, at dette vedligeholdes og gjøres tilgjængelig for Bergens Almenhed».

Bergen Offentlige Bibliotek var, den gang som nå, en tidsaktuell og populær institusjon.

Bergen Offentlige Bibliotek var, den gang som nå, en tidsaktuell og populær institusjon, og Edvard Grieg var selv moderne og usnobbete: Han ville at bergenserne skulle få tilgang til hans papirbaserte etterlatenskaper. Mye av originalmaterialet ble faktisk lånt ut i starten, men etterhvert erkjente man at det var best om de fysiske samlingene ble trygt oppbevart i bibliotekets hvelv. Men manuskriptene ble digitalisert og gjort tilgjengelig på nettet for alle, og denne digitaliseringsprosessen har nå pågått i vel 30 år.

Griegsamlingen får henvendelser fra alle kanter av verden, fra forfattere som ønsker å bruke fotografier i bøkene sine, til japanske TV-team som vil filme godbiter fra samlingen. Våren 2018 ble Griegs 175 års-jubileum markert med deltakelse i NRKs storsatsing “Grieg minutt for minutt” og med egne arrangementer, byvandringer og foredrag.

Vinyl og NRKs inntog

På 60-tallet ble plater et supplement til notene. Det ble satt sammen en nøye kuratert LP-samling som ga gratis sonisk nytelse til lånerne, selv om den bare var tilgjengelig på biblioteket. Denne samlingen har sakte blitt ekspandert i takt med vinylens ny-renessanse, og er nå også tilgjengelig for hjemlån. Her kan man med glede observere oppgang i utlånet i 2018.

Vinylplatene har en sentral plassering i lokalet, og for de vinylglade var det en stor begivenhet at NRK Hordaland donerte sin store samling til Musikkavdelingen når de flyttet til nye lokaler i 2017. De hadde rett og slett ikke plass lenger, og samlingens “far”, Bård Ose, mente (i likhet med Grieg) at det beste var om den kom hele byens befolkning til gode. Det ble besluttet at platene skulle tas inn på biblioteket og slik levendegjøres etter et langt liv i kjelleren på NRK.

Fagansvarlig Jorunn Eckhoff Færden blar seg gjennom NRK-samlingen. Foto: Ragnar Rørnes

Mange utgivelser herfra har blitt katalogisert og innlemmet i den regulære musikksamlingen, verdifulle plater flyttet til en sperret lokalsamling, mens resten er satt opp i Ose-kroken og oppstilt løpende numerisk, slik de stod hos NRK. Herfra kan lånerne plukke plater selv, få dem katalogisert, og deretter kose seg med dem hjemme. Og for mer umiddelbar lytting finner man også en egen lyttestasjon for NRK-samlingen.

Navigasjon i mørket

Men det er nok de ansatte som er nøkkelen til Musikkavdelingens stadige relevans. For selv om formater endrer seg og tidens strømninger er uforutsigbare, går aldri musikkunnskapen helt av moten. Det er jevnt besøk av lånere som behøver hjelp til å finne akkurat den riktige noten eller den riktige innspillingen. Selv med umiddelbar tilgang til all verdens informasjon og kultur trenger man fortsatt erfarne navigatører.

Spesielt er dette relevant når det gjelder den musikkfaglige litteraturen, som også er en viktig del av tilbudet, og med en svært mangfoldig lånergruppe. For mange utøvende musikere er fysiske noter fortsatt å foretrekke, og avdelingen besøkes av både amatører og verdensberømte, fra de yngste til de eldste – ønskene er differensierte, enkle eller komplekse.

Og slik har det seg altså at man stadig snakker om en musikkavdeling på Bergen Offentlige Bibliotek – endret i karakter og bruk, og med motvind fra samtidens vindmøller, men fortsatt levende.

.. you better start swimmin’
or you’ll sink like a stone

for the times they are a-changin’ ..
for the times they are a-changin’ ..