Å se inn i glasskula

Denne står på trykk på medlemssidene fra Norsk Bibliotekforening i Bok og Bibliotek 3-2018.

Med innspillene til ny kulturmelding ble vi bedt om å se 20 år inn i framtida. 20 år er like lenge som jeg har jobbet innenfor folkebiblioteksektoren. Kan jeg bruke den erfaringen for å spå bibliotekenes framtid?

 

TEKST: Heidi Hovemoen hovedstyremedlem i Norsk Bibliotekforening

Som hovedstyremedlem og leder av et fylkesbibliotek blir jeg stadig
utfordret i ulike sammenhenger. “Hvordan ser morgendagens bibliotek ut?” spør de. Jeg tenker at jeg ikke en gang vet når morgendagen er.

Det har skjedd masse på de tjue årene jeg har jobbet i sektoren. Den største og sikkert mest merkbare endringen – både for dem som jobber i bibliotekene og for brukerne – handler om arrangementer og andre aktiviteter i bibliotekene. Utover det har bibliotekbrukeren fått mulighet til å låne e-bøker og andre digitale kunnskapskilder. Ikke minst har nye tanker om bibliotekrommet preget arbeidet vårt gjennom flere år.

«Den beste måten å forutsi
framtida på, er å finne den opp»

Bibliotekarrollen er i endring også. Aktiv formidling betinger at vi jobber annerledes, mer kreativt og profesjonelt når vi møter et publikum. På medlemssidene i Bok og Bibliotek i forrige nummer var Jimi Thaule inne på hvordan blant annet kunstig intelligens vil kunne påvirke bibliotekarrollen ytterligere i årene som kommer. Dette er spennende tanker! «Den beste måten å forutsi framtida på, er å finne den opp». Det sa Alan Kay allerede i 1971. På mange måter tenker jeg at han har rett i påstanden sin. Det er jo akkurat det vi gjør når vi tester ut nye arbeidsformer, utvikler nye tjenester, lytter på de som benytter seg av bibliotekenes tilbud og forsøker å få de som ikke bruker oss til å si noe om hva bibliotekene kan være inn i framtida.

Samtidig gjør vi ikke dette uten å ta høyde for den generelle samfunnsutviklinga. Vi snakker blant annet om globalisering, demografiske endringer, ny teknologi, digitalisering og nye måter å innhente kunnskap på. Satt i sammenheng med enkeltmenneskets evne til å lese og forstå, til å kommunisere på flere språk, digital kompetanse og evne til kritisk tenking og kildekritikk, mener jeg vi er inne på sporet av hva som vil prege morgendagens bibliotek. Om jeg nå skal driste meg til fem helt konkrete punkter, blir det disse:

 

1. Lokalsamfunn

Bibliotekene vil få (gitt at vi benytter muligheten) en langt større rolle i utviklingen av gode lokalsamfunn. I vår globaliserte og digitaliserte verden vil møteplassfunksjonen bli stadig mer viktig. Samtidig må bibliotekene vise at de er relevante for flere. Det er ikke uten grunn at nye Asker kommune fra 2020 plasserer biblioteket inn under programområdet Medborgerskap. Det signaliserer noe langt mer enn «bare» å være et bibliotek.

2. Brukerinnflytelse

Og apropos medborgerskap. Jeg tror at brukerne vil få større innflytelse på hva som skal skje i bibliotekene. De vil bli invitert inn på helt andre premisser og får selv bestemme i større grad enn i dag. Satt på spissen handler det om legitimitet. Om mine skattepenger skal finansiere offentlige bibliotektjenester, vil jeg være med på å bestemme hva som skal skje der.

3. Papirboka

Bibliotekene vil ikke hive ut papirboka med det første, og bibliotekansatte vil fortsatt jobbe hardt med å fremme leselyst. Gjennom leselyst får vi lesekompetanse og gjennom lesekompetanse forstår vi verden bedre. Tilgang til digitalt innhold som bibliotekene kan tilby blir større (krysser fingre!), men jeg tror altså at papirboka består i mange år framover. Kall meg gjerne gammeldags.

4. Digital kompetanse

Hvis bibliotekene klarer å benytte muligheten, vil de legge enda mer vekt på å legge til rette for opplæringstilbud innenfor digital kompetanse, opplæring i ny teknologi, kildekritikk og navigering i et samfunn preget av informasjonsoverflod og falske nyheter.

5. Gøyal teknologi

Den vidunderlige nye verden, eller ny teknologi om du vil, vil tas i bruk for å støtte opp om arbeidsprosesser i bibliotekene, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens. Teknologien vil samtidig gi nye muligheter for interaktiv formidling. Det blir gøy!

Kjernen i det vi arbeider med i dag, vil bestå. Vi skal gjøre kunnskap tilgjengelig for alle, fremme leselyst og ferdigheter, være møteplass og bidra til et felleskap basert på likeverdighet og kulturelt mangfold. Samfunnsoppdraget vil være det samme, men måten vi kommer til å gjøre det på, vil være annerledes.

På landsmøtet i Norsk Bibliotekforening 14. mars sa direktør for Deichmanske bibliotek, Knut Skansen, noe klokt. I en digital tid må vi fortelle historien om bibliotekene på nytt. Det tror jeg han har helt rett i. Innspillet hans tok vi også med i handlingsprogrammet for den kommende toårsperioden. Med andre ord må vi evne å spisse budskapet om bibliotekets rolle i et langsiktig perspektiv.

Om 20 år nærmer jeg meg pensjonsalderen. Historien vil vise om de fem punktene står seg, eller om jeg snubla i forsøket på å si noe fornuftig om morgendagens bibliotek. Uansett, jeg sier det med Darwin: Det er den som best tilpasser seg forandringer, som overlever.

Bildeserie “Boken kommer” fra Deichmanske bibliotek. Bibliotekar Anne Grethe Hedemann. Fotograf: Leif Ørnelund, 1969. Bildene eies av Oslo Museum og er CC-lisensiert. Du finner dem på oslobilder.no.