Inntrykk fra Halmstadkonferansen i Bergen 13. og 14. juni 2016

av Heidi Hovemoen

«Bibliotek forandrer liv» var overskriften på Halmstadkonferansen som i år gikk av stabelen i Bergen. Konferansen samlet nær 160 deltakere fra de nordiske landene til innlegg og samtaler om folkebibliotekenes framtid.

Bergen viste seg fra sin vakreste side under Halmstadkonferansen i juni 2016. Foto: Heidi Hovemoen.
Bergen viste seg fra sin vakreste side under Halmstadkonferansen i juni 2016. Foto: Heidi Hovemoen.

Konferansen, som har blitt arrangert siden 1990-tallet, er en viktig arena og møteplass for nordiske bibliotekarer og kulturpolitikere. Konferansen har som målsetning å ta opp aktuelle problemstillinger for utvikling av folkebibliotekene i en politisk og strategisk sammenheng.

Årets Halmstadkonferanse ble arrangert av en arbeidsgruppe bestående av Hordaland fylkesbibliotek i samarbeid med Bergen Offentlige bibliotek, Kultur Halland, Mölndal stadsbibliotek og Aarhus Kommunes biblioteker.

Konferansen konsentrerte seg om to hovedspor: politikk og faglige trender. Interessante innlegg og samtaler belyste folkebibliotekenes legitimitet, bibliotekene som motor i by- og stedsutvikling og som en institusjon som kan forandre liv. De faglige trendene som ble belyst, handlet i stor grad om samspillet mellom det digitale biblioteket og det fysiske biblioteket, og ikke minst, hvilke utfordringer bibliotekene står overfor i årene som kommer.

Legitimitet og en følelse av nødvendighet

Hvordan legitimerer vi folkebibliotekene i lokalsamfunnet? Dette var overskriften på en samtale ledet av professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Udviklingspartner for kultur og biblioteker i Norden, Elsebeth Tank, og utviklingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand. delte sine erfaringer og tanker med et lydhørt publikum.

Både Tank og Tinnesand påpekte at folkebibliotekene i utgangspunktet ikke har noe stort legitimitetsproblem. Samtidig handler det også om å gjøre seg relevante inn i framtida, å skape en «følelse av nødvendighet», og da i særlig grad for brukerne. Tank var i tillegg opptatt av at bibliotekene ikke må bli «øde øyer» og at de i samarbeid med andre kan utvikle seg ytterligere. Inn i ulike typer samarbeid er det likevel vesentlig at bibliotekene forvalter sin egen verdigrunnlag med klokskap, påpekte Tank, og la videre til at verdigrunnen, fri og lik adgang for alle, er bibliotekenes arvesølv.

Bibliotek er ikke «bare» bibliotek

Dokk1 i Aarhus har vært gjenstand for stor oppmerksomhet de siste årene, så også under årets Halmstadkonferanse. Stadsarkitekt Stephen Willacy tok oss med på en spennende reise og fortalte om hvordan hele havneområdet i Aarhus de siste årene har steget opp som «Fugl Føniks».

Byplanlegging handler om mye mer enn byggene i seg selv – det handler om å forstå hva som skaper barrierer og hvordan man skaper fellesskap i det offentlige rom. Det handler også om en grunnleggende forståelse for hva som er byens signaturer. For Aarhus sitt vedkommende har forvandlingen lagt vekt på ønsket om å skape «rekreative byrom».

Snart ett år etter åpningen av Dokk1 kan mye tyde på at de har lykkes med nettopp det. Biblioteket har rundt 5000 besøkende hver eneste dag. Et bygg som for øvrig har hatt full oppslutning fra et samlet bystyre gjennom hele byggeprosessen.

Fra Norrköping Stadsbibliotek og Bergen Offentlige bibliotek fikk vi høre om vellykkede satsinger rettet mot flyktninger og immigranter. Begge bibliotek la i sine presentasjoner vekt på at biblioteket er en viktig arena for inkludering, men at det også kreves en bevisst satsing på å «løfte inn» nye brukergrupper i biblioteket. I Norrköping tilbyr de blant annet en tre timers introduksjon til bibliotekets tjenester.

Og det var sol!

Om flystreik skapte en del utfordringer for arrangørene, var det ekstra hyggelig at værgudene viste et Bergen fra sin aller beste side under Halmstadkonferansen.

Fløien i kveldssol under Halmstad-konferansen 2016. Foto: Sigrid Furnes, Fylkesbiblioteket i Hordaland
Fløien i kveldssol under Halmstad-konferansen 2016. Foto: Sigrid Furnes, Fylkesbiblioteket i Hordaland

Etter en innholdsrik dag var det mandag ettermiddag duket for byvandring på Bryggen i hanseatenes fotspor ved forfatter Erling Gjelsvik. Deretter bar det opp til vakre Fløyen for middag på Fløien Folkerestaurant. Restauranten ble reist i 1925 og har hatt forskjellige eiere opp gjennom tidene. På et tidspunkt huset den også Bergen Arkitektskole som hadde undervisning i de ærverdige lokalene.

Etter en treretters middag med hyggelige samtaler rundt bordene kunne de sprekeste deltakerne slå følge med fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt ned fra fjellet og inn i den vakre natten i Bergen by.

Den største trusselen er mangelen på fantasi

Dag to av konferansen konsentrerte seg om de faglige trendene knyttet til det digitale biblioteket og det fysiske bibliotekrommet. Key note speaker under konferansen var Liz McGettigan, tidligere biblioteksjef i Edinburgh, nå «Director of Digital Library and Cultural Experiences».

Budskapet var klinkende klart. Dersom bibliotekene skal være relevante i fortsettelsen må de selv spille en aktiv rolle i å forme sin fremtid og utforme nye tjenester. Bibliotekene må bli en læringsarena og digitale nav, et sted hvor mennesker kan utforske ny teknologi i inspirerende rom. Den største trusselen for bibliotekene er, i følge McGettigan, mangelen på fantasi i å utforme det nye biblioteket.

Nytt bibliotek, bibliotekarkitektur og UROM i Bergen

Konferansen fortsatte med presentasjoner fra Mölndals stadsbibliotek som skal bygge et nytt bibliotek i 2017. I Allerød bibliotek i Danmark har de bevisst brukt bibliotekarkitekturen, både rom og innredning. som bevisst redskap for å bekjempe ensomhet og skape nye forbindelser mellom mennesker. Vi snakker om enkle grep – fra plassering av bord og stoler til at avisleserne blir «tvunget» til å dele avisene mellom hverandre.

Størst oppmerksomhet fikk nok likevel presentasjonen av UROM i Bergen offentlige bibliotek. Utgangspunktet for prosjektet var å se hvordan biblioteket kunne trekke ungdommen inn i biblioteket. En ny ungdomsavdeling har blitt utformet i samarbeid mellom ungdommene selv og studenter ved Bergen Arkitektskole. I tillegg har biblioteket ansatt ungdommer som blant annet er ansvarlige for programmering i den nye ungdomsavdelingen. Et spennende, men også krevende prosjekt, i følge Per Vold og Kjersti Eide Hatland, som virkelig har tatt brukermedvirkning på alvor. «Det handler mest av alt om å gi fra seg kontrollen», ifølge to engasjerte medarbeidere ved biblioteket.

Bibliotekene i 2020 – hva er utfordringene?

Konferansen ble avsluttet med en samtale mellom møteleder Vidar Kvalshaug og tre engasjerte biblioteksjefer, henholdsvis Kristin Danielsen (Oslo), Knut Schulz (Aarhus) og Katti Hoflin (Stockholm).

Samtale mellom møteleder Vidar Kvalshaug og tre biblioteksjefer, fra venstre Kristin Danielsen (Oslo), Knut Schulz (Aarhus) og Katti Hoflin (Stockholm). Foto: Sigrid Furnes, Fylkesbiblioteket i Hordaland
Samtale mellom møteleder Vidar Kvalshaug (til høyre) og tre biblioteksjefer: fra venstre Kristin Danielsen (Oslo), Knut Schulz (Aarhus) og Katti Hoflin (Stockholm). Foto: Sigrid Furnes, Fylkesbiblioteket i Hordaland

Danielsen påpekte at bibliotekene er i endring hele tiden og at det er mange parallelle spor i utviklingen. Biblioteket som møteplass og arena for formidling av kunnskap og kultur er likevel det vesentlige – også i fortsettelsen.

Katti Hofflin hevdet også at «mer penger» ikke nødvendigvis er svaret på alle utfordringer som bibliotekene har, men at de bibliotekansatte må stå fritt til å tenke nye løsninger og muligheter – uavhengig av økonomien.

Samtalen dreide også inn på hva slags kompetanse bibliotekansatte må ha i framtida? Heller ikke her er det noen fasit, men både Danielsen, Hoflin og Schulz var enige om at det er nødvendig med en tett dialog med bibliotekutdanningene.

Etter hvert ble det også åpnet opp for spørsmål fra salen. Hvordan kan bibliotekene posisjonere seg i det politiske landskapet? Danielsen svarte kontant på spørsmålet med at biblioteket trenger tydelige ledere som kan begrunne hva som skjer dersom du tar vekk bibliotektilbudet i kommunen. Et viktig budskap for alle bibliotekansatte å ta med seg, uavhengig av størrelsen.

Gikk du glipp av årets Halmstadkonferanse får du en ny mulighet i 2017. Den 23. til 24.mars arrangeres konferansen i Halmstad i Sverige og hvor hovedtemaet blir folkebiblioteket som en demokratisk arena.