Nominert til Årets bibliotek: Flotte lokaler og klare prioriteringer på Nesodden

Sjelden har gode, nye lokaler aleine avgjort hvem som har fått prisen Årets bibliotek. Den ene nominerte for 2013, det halvannet år gamle biblioteket på Nesodden i Akershus, har en planløsning og interiør som virkelig skiller seg ut, samtidig som det framstår som et virkelig «godt sted å være» for alle brukergrupper. Men det er samtidig nyskapende blant annet når det gjelder sjølbetjening og dermed frigjøring av tid til god veiledning.

Tekst og foto: Anders Ericson

Nesoddens hovedbibliotek har vært mye på flyttefot. Med bibliotekfaglig fortid i Follo kan vi konstatere at det faktisk har befunnet seg på fire forskjellige adresser bare de siste tretti åra. Men med den nåværende lokaliseringa i det nye kommunesenteret «Tangenten» kan vi også trygt påstå at biblioteket har «kommet hjem». Denne langstrakte kommunen i Indre Oslofjord har flere mindre sentra og spredte boligområder, men det er vanskelig å tenke seg noen bedre plassering enn i tettstedet Tangenåsen, med kommuneadministrasjon, en ungdomsskole og en blackbox i samme hus, med en barneskole like i nærheten og et stort kjøpesenter rett over veien.

Barneavdelinga utgjør et stort og luftig atrium
Barneavdelinga utgjør et stort og luftig atrium

Spennende arkitektur

Vi har hørt om dette biblioteket, som sto ferdig våren 2012, men aldri sett det eller studert bilder av det. Derfor blir det første møtet faktisk en sterk opplevelse. Sentralt i barneavdelinga, som er et stort atrium, finner vi en ikke ubetydelig trekonstruksjon i to-tre etasjers høyde. Men ikke ett negativt ord om denne kombinerte trappa, «eventyrhula» (underst), repos med plass til mindre utstillinger (i midten) og «internettavdelinga» (øverst). Konstruksjonen er stor, men dekorativ, med ei vifte av trespiler i en varm tone, og med spisse og stumpe vinkler som skaper liv. Det er andre uke i advent, og vi rekker heldigvis å ta bildene våre før dagslyset forsvinner. For her er lysinnfallet viktig, med store glassvegger i tre himmelretninger.

Arkitektene, firmaet Ratio, har på hjemmesidene sine et godt bildeshow av denne og resten av huset. Et godt inntrykk får vi også på lokalavisa Amtas videoreportasje i forbindelse med nominasjonen.

De øvre planet, med voksenavdelinga, er mer tradisjonelt, men med interessante løsninger og enkelte møbler som i alle fall er nye for Bibliotekforums utsendte. Her er takhøyden normal, og heldigvis reolhøyden lavere enn normal, i alle fall som normalen var for bare få år siden. Lokalet blir dermed oversiktig, og dagslyset også fra nord blir godt utnytta.

Sentralt i barneavdelinga står "Treet", ei kombinert trapp, «eventyrhule» (underst) og «internettavdeling» (øverst).
Sentralt i barneavdelinga står «Treet», ei kombinert trapp, «eventyrhule» (underst) og «internettavdeling» (øverst).

Interiør er blitt viktig

Vi oppfatter at skilting er blitt en viktig del av nye bibliotekinteriører. Én ting er skilt som viser hva som fins hvor, som stadig oftere blir en del av bibliotekets individuelle design. En annen ting er dekorasjoner i form av sitater, sånn Nesodden bibliotek slår om seg på ledige vegger med korte sitat av blant annet Jan Erik Vold. Interiørarkitekt Beate Ellingsen samarbeidet nært med de ansatte og har gjort en god jobb.

Det mener biblioteksjef Mette Rysjedal, som viser oss rundt. Hun har sjøl bare jobba her et halvt år, så hun overlater all ære for bibliotekets kvantesprang de siste åra til det øvrige personalet og til forgjengeren hennes siden 2007, Ib Aarmo, i dag biblioteksjef i Fredrikstad.

Biblioteksjef Mette Rysjedal og bibliotekarene Karianne Reite og Turid Turbekmo sammen med en ny, god "kollega", utlånsautomaten.
Biblioteksjef Mette Rysjedal og bibliotekarene Karianne Reite og Turid Turbekmo sammen med en ny, god «kollega», utlånsautomaten.

For det har skjedd mye her, både før og etter innflytting i Tangenten. Alt i en reportasje i Bibliotekforum i 2009 ble det tydelig at ting var på gang. Det dreide seg om økt bevissthet om samlingsutvikling og prioritering av innovasjon; stadig nye tilbud, utstillinger osv. Publikums trivsel skulle økes. Bibliotekarene Turid Turbekmo og Karianne Reite slutter seg til oss og kan bekrefte dette, de to er blant dem med lengst fartstid på Nesodden bibliotek.

Gode åpningstider

Alt i planfasen ble det klart at her ville det være potensiale for sambruk. Mange norske folkebibliotek holder til i rådhus og «kommunehus», og det er en fordel for biblioteket at administrasjon og politikere daglig både kan bli minna på bibliotekets eksistens og også har lett tilgang til det. Men på Nesodden bidrar nå samlokaliseringa til noen av de romsligste åpningstidene i noe norsk folkebibliotek, i alle fall i en kommune av denne størrelsen (Nesodden har ca. 18 000 innbyggere). De betjente, offisielle åpningstidene er ikke så oppsiktsvekkende, men de totale er det. Så lenge det er virksomhet på huset, for eksempel åpne politiske møter, så er hovedinngangen og foyeren åpen, og dermed også biblioteket. Avhengig av aktivitet utover bibliotekets sjølbetjente åpningstider låses ytterdørene, men fram til siste arrangement eller møte på huset er ferdig kan bibliotekbrukere bruke hele lokalet og betjene seg sjøl. Offisielt er da døra stengt, men bibliotekbrukere kan også forlate huset etter at dørene er låst, da de lar seg åpne innenfra.

Det blir noe svinn, men det skjer jo over alt. Og på grunn av den ubetjente åpningstida blir det en del mer å rydde på plass enn vanlig.

– Men hvor overførbar er en så liberal praksis til andre kommuner? Nesodden er vel et relativt harmonisk og beskytta sted?

– Jeg tror nok dette kan prøves ut andre steder, mener biblioteksjefen. – Nesodden er vel verken mer eller mindre harmonisk enn andre kommuner som er sammenliknbare.

Interiørarkitekt Beate Ellingsen samarbeidet nært med de ansatte og har gjort en god jobb.
Interiørarkitekt Beate Ellingsen samarbeidet nært med de ansatte og har gjort en god jobb.

Sjølbetjening

De gode åpningstidene henger nært sammen med bibliotekets satsing på sjølbetjening, spesielt på utlån og innlevering. Dette frigir mye tid, sier biblioteksjefen: – Mange er opptatt av å klare seg sjøl, men de som ønsker og har behov for gode ideer eller hjelp, forsøker vi å hjelpe desto mer. Kvalitet i formidling og veiledning er satsningsområder her.

I tillegg til sjefen er de bare fire bibliotekarer og i alt sju hele stillinger, så å lykkes med dette er beundringsverdig.

I juryens begrunnelse for nomineringa heter det om Nesodden bibliotek blant annet: «Med en selvbetjeningsgrad på 95% er biblioteket med på å sette en ny standard for enkle selvbetjeningsløsninger, brukervennlighet og servicegrad».

Mette Rysjedal er ikke sikker på om de har nådd 95 prosent ennå: – Men en veldig stor andel av brukerne klarer de enkle operasjonene på egen hånd. Noen er fortsatt utrygge på utlånsautomatene, sjøl om de blir stadig mer brukervennlige. Med fire betjente info-punkt rundt i biblioteket er det likevel ikke noe problem å trå til for dem som trenger det.

Mot nord er det utsikt til hovedstaden ei fergereise unna.
Mot nord er det utsikt til hovedstaden ei fergereise unna.

Turid og Karianne kan fortelle at de i planfasen reiste en god del og ble inspirert blant annet av Idea Stores i London og flere bibliotek i Danmark. Vi har også vært i Danmark og kan bekrefte at Nesodden er helt på høyde med det beste der nede. Når det gjelder lokalenes størrelse, så kunne biblioteket blitt vesentlig mindre enn det er i dag, men i dette tilfellet var også politikerne sterkt opptatt av å få et stort og godt bibliotek, får vi vite.

Brukes på nye måter

En annen av de bærende ideene ved Nesodden bibliotek er å dra inn lokale krefter til forskjellige typer arrangementer, som for eksempel i forbindelse med en «japansk juleutstilling». I desember inntok denne «Treet» og ytterligere arealer som kan brukes til sånt. Her stilte nesoddingene Lisbeth Lerum og Knut Myrer ut henholdsvis japansk blomsterkunst og japansk tresnitt, lakkarbeid og kimonoer fra egen samling.

Nesodden er bosted for oppsiktsvekkende mange kunstnere, noe biblioteket veit å dra nytte av. Faktisk, mener bibliotekesjefen, er det nye biblioteket et viktig supplement til galleritilbudet i kommunen.

Utstillingene skifter med en måneds mellomrom. – Publikum skal alltid oppleve noe nytt. Det er et prinsipp hos oss, sier Turid.

Bibliotekarene har etter halvannet år i nye lokaler lagt merke til at biblioteket brukes på en annen måte enn før. Mange tilbringer mye tid her hver gang de er her. Forfattere og frilansere velger biblioteket som arbeidsplass og oppretter nærmest kontor her. – I dag så jeg en drosjesjåfør i en av sittegruppene, tydeligvis med hele regnskapet sitt, med bilag og det hele, forteller Karianne. – Og vi kan ha 30-40 barnefamilier inne på en lørdag. Hver lørdag er det barnefilm hos oss. Fedre med babyer er også noe nytt; det virker som en hel gjeng av dem samles her.

Nesodden er på mange måter en verdig kandidat til Årets bibliotek. Uavhengig av de flotte lokalene virker de ansatte på Nesodden bibliotek svært reflekterte i alt de gjør og ikke gjør. De formulerer noen bærende ideer og holder seg til dem. Prioriteringene er tydelige. Dette går bra!

En glad bibliotekbruker i på vei til ny kunnskap
En glad bibliotekbruker i på vei til ny kunnskap

En kommentar om “Nominert til Årets bibliotek: Flotte lokaler og klare prioriteringer på Nesodden

Det er stengt for kommentarer.