Kulturutredninga: – Sterke bibliotekadvarsler til både kommuner og stat

Særlig på bibliotekfeltet er kritikken i utredninga så skarp som nesten mulig fra et regjeringsoppnevnt utvalg. Det er særlig på lokalt nivå ressursene svikter, men det sies med store bokstaver at samordning på statlig initiativ er en forutsetning for lokal framgang. Så alvorlig er ressurssituasjonen, at utvalget foreslår å vurdere øremerka midler til folkebibliotek.

Tekst og foto: Anders Ericson

Engerutvalget skriver konkret at det er «nødvendig med en betydelig økning av ressursinnsatsen til folkebibliotekene både fra stat og kommuner». Videre heter det at «Arbeidet krever en organisering som involverer alle parter på en forpliktende og likestilt måte».

Det siste kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en korreks til Nasjonalbiblioteket, som det siste året har fått åpen kritikk både for ikke å inkludere fagmiljøene, for manglende initiativ når det gjelder å utvikle bibliotekpolitikk og for nedprioritering av digitale nasjonale digitale tjenester, med unntak av Bokhylla.no. Kritikken er kommet blant annet fra Norsk Bibliotekforening og fra representanter for fagmiljøet, helt nylig også i Dagbladet, sjøl om NB her ikke blir nevnt ved navn.

Engerutvalget er også opptatt av blant annet samordning mellom folke- og skolebibliotek og nasjonal digital infrastruktur og e-bøker. De ønsker også å gi fylkesbiblioteka større ansvar på enkelte områder. Se kulepunktene nedenfor.

Det rød-grønne Kulturløftet har gitt et nesten dobla statlig kulturbudsjett, men utfordringene er likevel store ifølge Anne Enger og mannskapet hennes i dokumentet med den uvanlig saklige tittelen «Kulturutredningen 2014». Nominelt har det blitt et løft også på området språk, litteratur og bibliotek, men ifølge utvalget har pengene «i hovedsak gått til Nasjonalbiblioteket, utvidelsen av etablerte innkjøpsordninger for litteratur, ulike språklige tiltak og utvikling av en bibliotektjeneste i fengsel».

En klar utfordring for Kulturdepartementet

Overfor Bibliotekforum.no innrømmer kulturminister Hadia Tajik at ikke alt er som det burde være:

– Det tradisjonelle perspektivet på spørsmål om finansiering av kommunal virksomhet har jo vært at man sikrer kommunene frie midler så de kan foreta prioriteringer sjøl. Og kommunene har fått mange friske milliarder siden vi overtok. Men Engerutvalget viser jo at det ikke alltid har kommet folkebiblioteka til gode. Og det er klart en utfordring for oss.

– Jeg har ikke vurdert alle enkelthetene, men jeg kan si at Engerutvalget har en del spennende innspill på bibliotekområdet som vi vil ta stilling til etter hvert.

– Samordningsmyndighet til Departementet

I sluttkapitlet «Styrk den kulturelle grunnmuren – et løft for det lokale kulturlivet» har underkapitlet om bibliotek flere relative kraftsalver som kommer til å bli sitert i tida som kommer, blant annet:

  • «… folkebibliotekene er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005»
  • «… bibliotekene [er] åpenbart systematisk underfinansiert og nedprioritert. Utvalget oppfatter situasjonen som bekymringsvekkende …»
  • «Når det gjelder nasjonal- og folkebiblioteksystemet, synes det ikke å være en klar rolle- og arbeidsfordeling mellom nasjonalbiblioteket, fylkesbibliotekene og folkebibliotekene. Dette gjør bibliotekvesenet særlig sårbart for manglende samordning og finansiering. De endringer som nå foreslås i revidert lov om folkebibliotek, synes å ikke være tilstrekkelige».
  • «det er særlig viktig å gi Kulturdepartementet en større samordningsmyndighet på bibliotekområdet slik at det kan bli tatt nødvendige grep for å sikre realisering av politiske intensjoner om å styrke og samordne folkebibliotekene og skolebibliotekordningen».
  • «… utvalget [vil]rette søkelyset mot tilpassing til og utvikling av ny digital infrastruktur for bibliotekvirksomhet».
  • « … det fysiske bibliotekrommet har en viktig samfunnsmessig betydning, og at dette ikke kan erstattes av internettbaserte utlånsordninger uten at sentrale funksjoner ved biblioteket går tapt, og at lokalsamfunnene mister en avgjørende arena for kompetanseutvikling og formidling».
  • «Utvalget mener at biblioteket først og fremst er lokalsamfunnets kollektive kunnskapsbank og førstehånds litteraturformidler».
  • «Det er et uttalt behov for en forsterket innsats for en strategisk bibliotekutvikling. Utvalget mener det er nødvendig med en betydelig økning av ressursinnsatsen til folkebibliotekene både fra stat og kommuner. Arbeidet krever en organisering som involverer alle parter på en forpliktende og likestilt måte».
  • «Utvalget mener at fylkesbibliotekene kan få en utvidet rolle i forvaltningen av utviklingsmidler til folkebibliotekene».
  • «Når det gjelder utviklingen av en digital infrastruktur og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene, mener utvalget at ambisjonsnivået er for lavt og at Kulturdepartementet … må ta større ansvar for å sikre fortgang og bidra til utvikling av tekniske løsninger for hele bibliotekfeltet inkludert forhandlinger om rettighetsavklaringer. Etter utvalgets oppfatning er det naturlig å be Nasjonalbiblioteket samarbeide med KS og andre aktører på bibliotek- og litteraturfeltet om dette».

Håper rådene blir fulgt

NBF-leder Ingeborg Rygh Hjorthen og generalsekretær Hege Newth Nouri var også blant de mange som fylte auditoriet i regjeringskvartalet til randen. Før NBFs ledelse og Hovedstyre setter igang arbeidet med et grundig høringssvar, oppsummerer Rygh Hjorthen utredninga og pressekonferansen slik i en pressemelding:

– Kulturutredninga trekker frem bibliotek som unike lokale kulturarenaer og som en del av den kulturelle grunnmuren i Norge, men samtidig som den klareste budsjettaperen i kulturløftene. Vi har med stor interesse merket oss utvalgets klare anbefaling om en betydelig økning av ressursinnsatsen fra både stat og kommune.

– Kulturdepartementet har her satt ned et utvalg og bedt om et råd. Nå håper vi de følger rådene. Og NBF vil være med på å drive bibliotekutviklinga framover.

2 kommentarer om “Kulturutredninga: – Sterke bibliotekadvarsler til både kommuner og stat

Det er stengt for kommentarer.