Mollstemt bibliotekhøst

Ikke før har bølgene rundt e-bokutlånet lagt seg noe, men uten at noen optimal løsning har utkrystallisert seg, så parkerer statsbudsjettet biblioteket når det gjelder musikk. Innkjøpsordninga for norsk musikk på cd opphører, og midlene overføres til musikkbransjen. Bibliotekforum har snakket med Siren Steen i Norsk musikkbibliotekforening.

Tekst og foto: Anders Ericson

Ifølge statsbudsjettet for et år siden skulle det etableres en digital innkjøpsordning for musikk via bibliotek, som erstatning for cd-ene man har mottatt fra Kulturfondet gjennom 26 år. Seinest tirsdag sa kulturministeren til Dagens Næringsliv at det fortsatt var aktuelt å ”se om det er mulig for bibliotekene å distribuere dette musikkinnholdet digitalt på andre måter”. For så torsdag å sette sluttstrek for denne ideen i det nye statsbudsjettet (under Post 55 her, og på s. 93 i pdf- og den trykte utgaven):

”Departementet har i samråd med bransjeorganisasjonene, FONO og IFPI, derfor kommet til at det ikke er behov for å igangsette en prøveordning med digital formidling av musikk i bibliotekene nå. Midler som tidligere har vært satt av til dette vil gå inn i den nye tilskuddsordningen for innspilling/utgivelse av musikk”.

Vanskelig bibliotekordning

– Siren Steen, du innrømte i Ballade.no tirsdag, etter oppslaget i DN, at ”det er veldig, veldig vanskelig å finne en løsning” når det gjelder digital spredning fra bibliotek. Da er det kanskje ikke så rart at Kulturdepartementet orienterer seg i andre retninger?

– Når vi ser på hvor vanskelig det er å få på plass ordninger med digitalt utlån via bibliotekene, jamfør også e‑bokdebatten, er det ikke så rart at man skygger unna den biten. Og å formidle digitalt bare de ca. 200 musikkinnspillingene som har vært støttet hvert år via bibliotekene, tror ikke jeg er noen løsning å satse på, det blir for smått i forhold til det folk er vant til. Våre lånere vil etterspørre mye mer.

– Hensikten med innkjøpsordningen har alltid vært todelt: å bidra til å opprettholde en bred produksjon av norsk kvalitetsmusikk, og å informere om denne musikken og spre den. Bibliotekene har vært de heldige mottakere av ordningen og stått for formidlingsdelen fram til nå. Etter dette kan det bli opp til de enkelte selskapene å spre informasjon om sine utgivelser.

– Musikkbibliotekene hadde en formidlingsordning av digital norsk musikk på prøve. LåtLån var vellykket, men det ble ikke funnet midler til å videreføre prøveprosjektet. På sikt ville denne modellen vært en ordning de enkelte kommuner kunne være med på eller ikke, avhengig av budsjett. Danskene har bygget sin modell for lån av digital musikk på denne grunnmuren.

Musikkavdelingene vil bestå

– Men hvis de kommersielle streamingtjenestene overtar helt, vil musikktilbudet i biblioteka dø ut i takt med slitasjen av cd-ene og lånernes cd-spillere?

– Musikkbiblioteket vil bestå. Vi har turnert alle formater, fra spolebånd i en tid uten hodetelefoner, via monoplater, kassetter, LP og CD, DAT har vi også hatt. Svært mye av musikken er nå digitalt tilgjengelig, hos de kommersielle tilbyderne i begrenset grad, selv om tilbudet er enormt, men først og fremst gjennom NRK sitt digitale musikkarkiv. Dette er ikke allment tilgjengelig, men det finnes. Den musikken som ikke fanges opp i de store digitaliseringsprosjektene, er den helt lokale musikken, som musikkbibliotekforeningen i alle år har oppfordret de lokale folkebibliotekene å ta vare på. Dette er unika – grått materiale – som ikke avleveres til Mo i Rana, men som er viktig historisk musikkmateriale.

– Det er vanskelig for folk å orientere seg bredt innen de mange sjangrene som finnes. Mange er helt tilfreds med å ha funnet sin musikk, og har sine kanaler for å skaffe seg denne. Men mange av de som bruker musikkbiblioteket gjør det nettopp for å orientere seg bredere, la seg overraske og sjekke ut musikk de leser om. Nettet er en strålende musikkvenn, ikke glem det. Musikkbiblioteket kan være en veiviser også her. Daglig opplever vi lånere som blir overrasket over nye baser vi viser til, abonnementsbaser vi har og mulighetene for å låne musikk fra andre.

Verre for små bibliotek

– Du mener musikkbiblioteket vil overleve, som i Bergen, men da mener du de som faktisk har musikkavdeling, ikke de som bare har hatt kulturfond-cd-ene stående til hjemlån og ferdig med det?

– Ja, det er nok en forskjell her. De etablerte musikkavdelingene har noter og masse annet musikkrelatert materiale, de har fagpersonale og et nettverk. Bibliotek som bare har hatt kulturfond cd-ene vil nok i svært varierende grad opprettholde et musikktilbud. Bra derfor at vi har fått på plass gode fjernlånsordninger. Noe som blir enda viktigere nå er å få på plass gode musikksøk i det kommende Biblioteksøk, og like viktig at NB katalogiserer den nye norske musikken hurtig, slik at alle kan orientere seg i det som er utgitt, enten det er digitalt eller fysisk levert.

– Men skal bibliotek som mottar cd-ene i dag gråte over ordninga som forsvinner?

– Ja, vi skal gråte litt. Det vi mister er et kuratert utvalg norsk musikk innen alle sjangre. Norsk musikk er et felt det er vanskelig å orientere seg i, tilbudet er enormt.

– Men det er også signaler fra flere bibliotek om at de ikke lenger ønsker å låne ut cd-er, fordi etterspørselen er liten. De store bibliotekene med egne musikkavdelinger er i en særstilling. De er nærmest fagbibliotek med fagpersonale. For mange av disse er innkjøpsordningen et supplement, den mest etterspurte musikken kjøpes inn når den kommer ut.

Formidlingen

– Til Ballade.no torsdag presiserte Jaffery at ”Formålet med ordningen vil fortsatt være å øke kjennskapen til og spredningen av musikk fra Norge”. Tror du noen andre enn biblioteket kan dekke behovet for formidling på noen god måte? Hva tror du bransjen og departementet tenker på her?

– Kulturdepartementet gir ingen signaler om dette, selv om de hevder at målsettingen er den samme. Jeg vet heller ikke hva bransjen selv tenker om dette. Det mest nærliggende er nok at de sprer musikken via de etablerte streamingtjenestene, og la de fysiske eksemplarene klare seg som best det er.

– Min erfaring med Kulturrådet, som administrerer ordningen, er at de tar sine oppdrag alvorlig. I oppdraget ligger fremdeles formidling. Norsk musikkbibliotekforening vil be Kulturrådet om at de informerer også bibliotekene, eller bibliotekene spesielt, om de tildelingene de gjør, og at de bør pålegge mottakerne av ordningen, altså produsentleddet om å gjøre det samme.

– Men bibliotekene har vært en god kanal for å spre informasjon om og kjennskap til norsk musikk i mange år, vi stopper ikke med det, avslutter Siren Steen.