– Bokbransje og bibliotek må sammen utforme e-bok-økonomien

Dagskonferansen om e-bøker i Stockholm fredag viste at det ikke bare er i Norge at både bokbransjen og biblioteka fortsatt er i prøve-og-feile-fasen. Men skjer det ikke noe snart, kan kanskje internasjonale bibliotekleverandører av e-materiale ta innersvingen på alle.

Tekst og foto: Anders Ericson

Vi har følt at vi, trass i E-lån-prosjektet i Buskerud, er kommet svært kort med e-boka i norske folkebibliotek. Bibliotektilbudet må nå vente på at forlag og bokhandel skal kvitte seg med digitalangsten og endelig få lansert e-bokhandelen sin på Nettet. Men så kom vi til konferansen i Stockholm fredag og opplevde at den etter hvert godt etablerte leverandøren Elib (svenske bibliotek lånte ut deres e-bøker 127 000 ganger i 2009) og det nesten like erfarne FõrlagEtt også famler.

Mange hadde venta at bibliotekleverandørene ville bruke dette høvet til å annonsere store mengder nye titler, men det skjedde ikke, og bibliotekarer vi snakka med (og leste twitter fra) var skuffa. For bokbransjen i Sverige har i det siste hatt liknende utspill i media som her hjemme, om at bibliotekutlån vil undergrave salget og kanskje hele bokproduksjonen.

Se «Biblioteken – förlagens blivande skräck» i Svensk Bokhandel. Les også kommentaren fra Elib.


Usikre salgsstrategier

Og det eksperimenteres fortsatt med salgsstrategier i Sverige. FõrlagEtt, som er mest kjent for de fysiske mediejukeboxene som for 3-4 år siden dukka opp i mange bibliotek, sa for eksempel skråsikkert i begynnelsen av sin presentasjon at den såkalte ”progressive” distribusjonsmodellen (fakturering etter antall utlån) er uaktuell for dem, for så noen minutter seinere å gå inn for den i et nytt tilbud om streaming av lydbøker på mobiltelefoner. For øvrig et tilbud der de sjøl måtte advare mot høye mobilregninger, før folk i salen rakk å tvittre om det.

Elib tar seg derimot betalt pr. e-utlån, slik at innkjøpte titler alltid vil være tilgjengelige. Hittil har det vært få rapporter om lokale budsjettsprekk og påfølgende innkjøpsstopp, men under konferansen fredag kom det fram at mye av grunnen til dette kan være at biblioteka i liten grad har markedsført tjenesten. Med normal PR vil man kunne «gå tom». Distribusjons- og salgsmodellene spriker altså. De fleste tilbyderne, inklusive den norske Biblioteksentralen med sitt lenge planlagte Weblån, satser på å etterlikne papirverdenen. Her kjøper biblioteket lisenser på tittelnivå som bare tillater én låner pr. lisens/”eksemplar” til enhver tid. Noe som gir forutsigbarhet for bibliotekets finanser, men som ikke eliminerer det fysiske bibliotekets ventelister.

Overdrive Inc.

Derimot opererer den største leverandøren av dem alle, Overdrive Inc. fra USA, med begge modellene når det gjelder salg og spredning av e-bøker: Lisensmodellen, som de kaller ”One copy – one user,” er mest utbredt, men de tilbyr parallelt ”Max Access”, som flere bibliotek bruker når det gjelder smale titler, der det er viktig å ha boka tilgjengelig til enhver tid, men uten å fylle hyllene med papir. Dette er kanskje framtidas metode for å sikre bredden i forhold til «bestselgerne». En annen styrke i forhold til magasineksemplaret er at det elektroniske verken blir gulna eller utslitt.

Det lå an til at konferansen i Stockholm ville bli sterkt desimert av vulkanen på Island. Både hovedattraksjonen, Overdrives grunnlegger og direktør Steven Potash, og en innleder fra Danmark, måtte melde pass på grunn av askefaste fly. Men Potash dukka likevel opp i form av nettbåren lyd og fjerndirigerte lysark, noe som fungerte utmerka og førte til optimistisk pausesnakk om framtidig prisras på lokale konferanser med oversjøiske guruer.

Konkurranse fra USA?

Men samme Overdrive kan bli ei utfordring – eller en forløser – for Norden. De har gjennom flere år hatt fordelen av at det hjemlige markedet deres for e-bøker, lydbøker m.m. har vært først ute og har vært stort. Overdrive er ledende og har satt en de facto standard, med blant annet elegant integrasjon med de lokale nettkatalogene, uten på noen måte å trenge vekk den lokale layouten, og med funksjonalitet og finesser fullt på høyde med Amazon og de beste bibliotekwebbene. I bibliotekkretser skårer de tilleggspoeng ved prinsipielt å vektlegge åpne formater (E-pub for e-bøker) og å unngå å involvere seg med de proprietære. Overdrive er på mange måter e-bibliotekets svar på Amazon; størst og best. For sikkerhets skyld leverer de også programvaren for flere nettbokhandler.

Pessimistiske kommentatorer skremmer den norske bokbransjen med Amazon og Apple når de ikke får fart på sin egen e-bokportal. Det store engelskspråklige e-boktilbudet kan for mange grupper lesere redusere interessen for det norskspråklige, men i tillegg kan Amazon og andre på sikt fatte interesse for norsk e-innhold. På samme måte kan Overdrive, med sin tyngde, bli interessert i mindre språkområders bibliotekmarked. De er på full fart inn i Europa. Mange store engelske bibliotek er blitt kunder, og firmaet er på plass i over 30 land utenfor USA.

Bibliotek viktig for bokbransjen

Johan Greiff fra Elib er gjennom sin virksomhet med e-bøker blitt overbevist om hvor viktig biblioteket er for bokbransjen. Han mente bibliotek og forlag sammen må utforme den nye e-bok-økonomien. Han siterte her John Sargent, administrerende direktør i det britiske storforlaget Macmillan (etter hvert også USA-basert, men nå med tyske eiere …):

“If there is a model where the publisher gets a piece of the action every time the book is borrowed, that’s an interesting model. Now is the time for publishers and libraries to sit down together and develop new models for working together in the eBook economy”.

Til slutt samla man seg i Stockholm om å forsøke å sette ned en ”samrådsgrupp” mellom bibliotek, forlag, distributører (som Elib og FörlagEtt) og forfattere for å diskutere særlig sånt som forfatterhonorarer og – kanskje – en hel svensk e-bok-økonomi for framtida.