– På tomgang med gassen i bånn! – en ikke-reportasje fra en ikke-konferanse

I Århus opplevde vi nylig vår første «un-conference», sammen med over to hundre deltakere fra nærmere tjue land. Men nye metoder til tross; bibliotekdebatten anno 2009 er blitt mer stressa og sprikende enn noen gang. Det mest samlende var at de fleste ikke-vestlige delegasjonene var betalt av Bill Gates

Tekst og foto: Anders Ericson

Århus bibliotek, et av Nordens mest dynamiske folkebibliotek gjennom mange år, har nå også avholdt den første større nordiske ikke-konferansen om bibliotek, under det ambisiøse navnet next library.

århus 1

 

 

 

 

 

 

 

 

Fenomenet un-conference åpner for mer spontanitet på alle nivåer; deltakerne skal bl.a. kunne legge inn nye programposter underveis. Dette opplevde vi også i Århus, men i begrensa omfang. Et par seminarer og noen 9-minutters innledninger sto ikke i programmet før åpninga av konferansen. Men etter noen ganger blir nok også dette gemt og sympatistisk. ABM-utviklings ledelse var der kvinnesterke for bl.a. å lære om nyvinningen. Snart kommer det nok til en konferansesal nær deg.

århus 3

 

 

 

 

 

 

 

 

Sms-ing og twittring av spørsmål til foredragsholderne, og direkte storskjermpresentasjon «over hodet» på dem, var en morsom variant i forhold til tradisjonell håndsopprekking og mikrofonstafett. Men ikke nødvendigvis mer demokratisk, er vi redd, for det blir på denne måten flere spørsmål og innlegg og dermed litt for enkelt for foredragsholderne å hoppe over dem de liker dårlig. Ikke dermed sagt at dette var spesielt utbredt på next library.

next library er egentlig et svært ambisiøst navn, når man tenker etter. Det kan tolkes optimistisk og framtidsretta, men også som et omen; et forvarsel om noe ukjent og truende. Ble next library noen av delene? Dessverre nærmest det siste, må denne ikke-reporteren konstatere (nesten alt på denne konferansen fikk etter hvert forstavinga ikke- / un-)

Sjøl om det ikke alltid ble uttalt, følte man under hele konferansen det mangesidige presset mot folkebiblioteket som er oppstått den seinere tida, fra Google, WolframAlpha, Amazon og de innelukka e-bøkene deres, fra underholdningsbransjen og alle dens fristelser, samt fra krisa i verdensøkonomien, som for lengst har begynt å infisere de fra før slunkne kommunekassene.

århus 7b

 

 

 

 

 

 

 

 

Det hjalp lite hvor mange magnificent new library buildings man mante fram i tredimensjonale, roterende flash-presentasjoner. Slike paradebygg stiller i en egen divisjon. Og de går gjerne hånd i hånd med dramatiske strukturrasjonaliseringer og nedlegging av filialer der folk bor.

Det skinte gjennom en desperasjon under next library. Mer enn før. Kanskje ikke så mye i det enkelte foredraget og seminaret, som når man ser man ser dem i sammenheng.

Påfallende var de mange og sprikende strategiene som fremmes for å bevare biblioteket for uoverskuelig framtid. Mange stresser med hele tida å være på høyden med den aller nyeste teknologien (her har vi en grunn til å være glade for at mange nye dingser ikke blir lansert her i landet, ikke før de viser seg levedyktige på et større marked).

århus 5

 

 

 

 

 

 

 

 

Mange bibliotek bruker store krefter på å få ungdommen til(bake til) biblioteket, ved å tilby underholdning. Ikke alle med like stort hell, da bibliotektilbudet nødvendigvis må konkurrere på bortimot like fot med Nettet, tv, The Gathering osv. for å ha suksess. Andre, som biblioteket i Queens, NY, prioriterer informasjonstjenester om helse, som flertallet i bydelen, nemlig de fattige, trenger mest. Andre igjen, som Amsterdam, forsøker i et prosjekt å utvide lokaldemokratiet i innvandrerbydeler.

århus 6

 

 

 

 

 

 

 

 

Bibliotekarene fra Queens hadde en fysisk utstilling om helseinformasjonen sin. Det funker fortsatt.

Men Afrika og øvrige tredje verden var knapt til stede. Fra det store sørøst kom Singapore, representert med et foredrag eller happening eller noe i den gata om bibliotek som ikke-bibliotek og personality-driven space that is shaped and evolved by visitors og sånt, men der de færreste makta å henge med. ”Foredraget” var skrevet på en (ubrukt) spypose fra flyet, noe vi antakelig ikke evna å sette tilstrekkelig pris på enda vi fikk se det i ekstrem oppløsning på storskjerm.

Fra USA kom bl.a. Deborah Jacobs, den tidligere sjefen for Seattles ultrasensasjonelle nye bibliotekbygg, men som nå er blitt heltids lobbyist for Bill og Melinda Gates’ bibliotekprosjekt. Seriøse bibliotekpersonligheter av ulike nasjonaliteter var djupt grepet i pausen etterpå. Sjelden hadde de hørt noe så pompøst og innholdsløst. – Dette er en provokasjon! Det er tomgangskjøring med klampen i bånn!

For å fortjene slike karakteristikker hadde hun blant annet erklært seg som ikke mindre enn en revolutionary knowledge activist and warrior, samtidig som hun mente at vi må gi oss med vanlig advocacy for biblioteka våre. Vi må slutte å snakke om hvor mye bedre bibliotekarene er enn Google og hvor kule vi er i biblioteka (ja vel). Isteden må vi strømme i ti-tusentall ut på gatene og snakke om the digtal divide (ja vel), for det gjør nemlig alltid Bill & Melinda. Vi må tilkjempe oss taletid i FNs generalforsamling. Vi må være så pågående at folk trur vi ønsker å bli president- eller ordførerkandidater ved neste valg. – Her fikk vi endelig en realistisk strategi, sa en sjeldent ironisk avdelingsleder ved et av Nordens største folkebibliotek til oss etterpå. – Vi har kanskje to ansatte som er gærne nok til å våge noe sånt.

århus 4

Det er sjelden å se copyright-merket på lysark, men Bill & Melinda Gates representanter har det på sine.

Men det var også mer nøkterne innslag, som foredraget til den tidligere ABM-direktøren i Storbritannia, Chris Batt. Også han erklærte seg som warrier, men ville konsentrere seg om å forklare politikerne forskjellen på education og knowledge. Noe de ikke forstår i dag. Folkebiblioteket må bidra til at livslang læring og kunnskap blir re-engineered.

Men alt i alt var dette enda en påvisning av hvor vanskelig det blir framover å samles om en felles rolle og strategi for folkebiblioteka. Uten at vi dermed må gi opp.

Uka før var vi på Stortinget og fikk bekrefta av SVs May Hansen at ikke engang i lille Norge har fagmiljøet noe felles syn på hva et statlig bibliotekløft bør innholde: ”Er bibliotekmeldinga uklar skyldes det i stor grad at den har forsøkt å gå gjennom det meste som er kommet av innspill fra sektoren”. Ja, nasjonalbibliotekarens og grunnplanets syn på saken er ikke akkurat sammenfallende, trass i flere års utredning og dialog.

Hva kan vi da kreve av tjue nasjoner i løpet av tre dager på Jylland…