Proff bibliotek-PR – hele året

Glem kulepenner, nøkkelringer og billige paraplyer. Prøv heller lesekalenderen vår for 2007, foreslår Mona Ekelund ved Østfold fylkesbibliotek. Bibliotekets nærmeste forbindelser fortjener en vakker, leselystfremmende og relevant julehilsen

Tekst og foto: Anders Ericson   

Dette er den tredje kalenderen på rad. Det begynte med at markedsføringsgruppa i prosjektet biblioteket Østfold skulle pønske ut nye og mest mulig profesjonelle PR-framstøt. Og helst tiltak som kunne brukes av alle. Det ble en årskalender med pene bilder og gode lesetips. Den første kalenderen ble i stor grad en Østfold-kalender, men av innholdet i årets og neste års kalender er det ikke mulig å se hvor i landet de er produsert. Bortsett fra at de er på bokmål.

          – Dere pusher ikke bare høstens bestselgere enda en gang, da?

mona ekelund 06
Mona Ekelund & Co er klare med kalender nummer tre

– Nei, jeg skulle mene at vi bidrar til å holde mange verdifulle titler «ved like». Men også nye bøker, både skjønn- og faglitteratur. Årets tema, reiser og verdens land, krever begge deler. Dessuten prøver vi med leseforslagene å vise hva et bibliotek er, at det er et sted å finne litteratur som belyser en sak fra flere sider. For eksempel har vi under Japan i år med en bok om te som kom ut for første gang for 100 år siden og som sier mye om land, folk og kultur.

          – Men kan folk regne med å finne disse bøkene på sitt folkebibliotek?

– Vi har lagt oss på et nivå som vi tror gjenspeiler samlingene til et gjennomsnittlig norsk folkebibliotek. Meland bibliotek i Hordaland har i alle fall ikke hatt problem med å lage utstilling med bøkene i årets kalender, forteller de. Men man kan jo ty til fjernlånet også.

          – Hvordan blir kalendrene til?

– Vi jobber med ideer og tekster i et team her på fylkesbiblioteket, i tillegg til at vi får innspill fra andre bibliotek. Et lokalt reklamebyrå gjør det som har med layout og bilder å gjøre.

          – Hva er målgruppene? Dere prøvde jo å få bibliotek til å selge dem til publikum?

– Det er det nok ikke blitt så mye av. Jeg tror hinderet er at man liksom ikke skal la penger gå over disk i norske folkebibliotek. Derfor tenker vi nå på kalenderen som en gaveartikkel til hovedutvalg, kommuneadministrasjon, lærere og andre jevnlige forbindelser.

          – Men er det ikke veldig stort kalendertilbud for tida, fra organisasjoner og i bokhandlene?

– Jo, det fins særlig mange kunstkalendere, men jeg kjenner ikke til noen andre litteraturkalendere. Dessuten er vi veldig konkurransedyktige på pris, med kvantumsrabatt og stykkpris på 85,- straks man bestiller tre eller flere.

NBF har sponsa oss med 30 000 kroner, men dette burde kunne bære seg sjøl. Fortjeneste har det aldri vært snakk om. Men vi burde kunne gå i null. Vi har foreslått at alle fylkesbiblioteka kjøper 100 kalendere, noe som ville gitt oss et trygt økonomisk fundament for et fast årlig tilbud. De kunne for eksempel delt ut til de videregående skolene og andre forbindelser. Vi får se hvordan det går. Men ikke gi dem til folkebiblioteka! Det vil undergrave markedet vårt der.

          – Hvis dette virkelig skal slå an som en lokal gave, så burde dere kanskje tilbudt trykking av kjøperens navn, adresser og åpningstider? Det fikk mora mi på Samvirkelaget alt på 60-tallet.

– Vi vurderer gjerne det. I alle fall et felt for innliming av sånne opplysninger.

– Og skriv at vi har tatt hensyn til kritikken fra i fjor om at kalenderen må være opp-og-ned-orientert og ikke foldes ut sidelengs, avslutter Mona Ekelund. Som gjerne tar imot innspill til 2008-utgaven allerede.