NB Digital: NBF-nei til brukerbetaling – gå til bokhandelen!

I Bok og Samfunn onsdag tok NBF-leder Anne Hustad bladet fra munnen angående NBs digitalisering. Hun vil videreføre «arbeidsdelinga» mellom bibliotek og bokhandel. Ved å henvise de kjøpelystne til bokhandelen redder hun gratisprinsippet. Men det himmelstrebende virtuelle biblioteket blir ikke lenger hva det var…

Tekst og foto: Anders Ericson   

NBF-veven har i høst forsøkt å få Nasjonalbiblioteket (NB) og Kulturdepartementet (KKD) i tale om hvem som skal betale bibliotekbruken av nyere norske åndsverk som NB har planer om å digitalisere. NB har gitt uklare signaler, i det ene øyeblikket antydes en utvidelse av det statlige bibliotekvederlaget, i det neste innføring av brukerbetaling – altså oppheving av gratisprinsippet. NB henviser til KKD, men de velger å forholde seg tause. Det (over-?)modige digitaliseringsprosjektet kan se ut til å være gjort opp uten vert. I beste fall leiter verten, KKD og regjeringa, etter brillene i restaurantmørket.

I denne situasjonen kom Norsk Bibliotekforening (NBF) onsdag med et konkret utspill. Dette vil nok bli oppfatta som konservativt, om ikke defensivt, av mange som har forestilt seg det framtidige virtuelle biblioteket som et uuttømmelig informasjons-drømmeland: NBF går nemlig inn for å overføre den tradisjonelle «arbeidsdelinga» mellom bibliotek og bokhandel til det elektroniske området.

I intervjuet i Bok og samfunns nettutgave skisserer Anne Hustad at biblioteka «kjøper et antall lisenser for utlån av digitale tekster. For ulike typer bøker kjøper bibliotekene det antall lisenser de mener vil dekke deres behov og det de har råd til. Dette vil være helt i tråd med det som er bibliotekenes vanlige anskaffelse i dag. Ved utlån av digitale tekster, kan man lage løsninger som gjør at den digitale filen man låner er uleselig etter en måned, når lånet er ferdig. Skal man eie filen for evig og alltid, må man kjøpe den gjennom en kommersiell kanal, slik man gjør for fysiske bøker i dag.»          Som i dag

I Bok og samfunn nr 19, 2006 (papirutgaven) er det trykt et leserinnlegg om denne saka, skrevet av Hustad og Kristine Abelsnes og Frode Bakken fra NBFs opphavsrettsutvalg. Vi gjengir det her som pdf-fil.

Vi har fått tak i Anne Hustad og Kristine Abelsnes på telefonen og ber dem utdype dette utspillet:

– Blir ikke dette å abdisere på bibliotekenes vegne? 

– Hovedpoenget vårt er at dersom noen vil ha ei bok, CD, film, fil, spill osv. til odel og eie, så må de kjøpe det, sier Hustad. – Men det kan ikke kjøpes i biblioteket, for biblioteket er og skal være gratis til alle. Da peker vi på bokhandelen som en salgskanal. Vi peker på at det gjensidige forholdet mellom bokhandel og bibliotek vil være nødvendig også i en digital verden.

– Bibliotekene kommer selvfølgelig ikke til å abdisere når det gjelder det digitale innholdet, sier Abelsnes, tidligere mangeårig leder, nå styremedlem i NBFs opphavsrettsutvalg. – Men dette er et mangfoldig marked med ganske mange ulike forretningsmodeller. Lisensavtaler i mange former er jo den vanlige måten bibliotekene kjøper digitalt materiale på – da er det avtalen som styrer videre bruk.

Mye er alt fritt

– Digitaliserte verk kan spres på mange måter, fortsetter Abelsnes. – Et bibliotek kan f.eks. kjøpe et trykt eksemplar med utgangspunkt i ei fil fra NB, og så låne ut. Bokhandelen vil på sin side kunne selge alle formater, på nett eller i butikk. I et annet tilfelle får biblioteket tilgang til materialet elektronisk via en lisensavtale. Avhengig av avtalens detaljer kan fila f.eks. lastes på en lesefjøl eller brennes på en CD eller lignende, og deretter lånes ut eller leses i biblioteket.

– Og vi skal ikke glemme at økende mengder digitalt materiale faktisk vil være lovlig og gratis tilgjengelig i biblioteket, sier Anne Hustad. – Blant annet all offentlig informasjon og det eldre materialet der opphavsmannen har vært død i over 70 år. Og ikke minst det vitenskapelige stoffet som i økende omfang blir fritt tilgjengelig gjennom Open Access-initiativ og -portaler, som den norske NORA.

– Men mange bibliotek vil likevel ikke ha råd til så mange av betalingsbasene. Noen brukere vil da si at de gjerne vil betale litt, framfor å måtte vente på et fjernlån, gå ut og leite etter en bokhandel eller bytte til en nettbokhandel. Hva sier dere til dem?

– Dette vil en være framtidig situasjon som er lik den situasjonen vi har nå, og som er akseptert og uproblematisk, mener Anne Hustad. – Vi har en naturlig arbeidsdeling mellom det gratis tilgjengelige biblioteket og den kommersielle del av samfunnet som distribuerer/selger nøyaktig det samme materialet som bibliotekene, men da til en kostnad og til odel og eie. Det er helt normalt at det kan oppstå køer, og at det er visse begrensninger i bibliotektilbudet. Her har brukerne full valgfrihet: Vente i køen (hvis det er kø) eller kjøpe seg ut av den.

– Det vil også være helt urimelig, mener Kristine Abelsnes, at skattebetalerne skal finansiere et system hvor biblioteka går inn på det kommersielle området (salg av åndsverk) med subsidierte priser som kan undergrave de kommersielle leddenes mulighet for å drive forretning. Et slikt system kan man ikke anbefale. Ulike roller er underlagt ulike regelverk. Bibliotekas rammebetingelser er bestemt av blant annet institusjonens ikke-kommersielle rolle i samfunnet.

Debatten begynner

Så langt NBF-ledelsen. Forhåpentligvis bidrar dette initiativet til større åpenhet og debatt. Norge kan her bli åsted for det første større «slaget» om distribusjon av store mengder digitaliserte bøker, også i internasjonal sammenheng. Da ser vi bort fra private prosjekt på verdensspråka, som Google Books, der direkte kopling til nettbokhandlene og store reklameinntekter kan holde liv i slike tjenester.

Utfallet av den norske prosessen er uvisst. Riktignok var det et enstemmig Storting som slo fast gratisprinsippet – også i tilknytning til «ny» teknologi – så seint som under fjorårets revisjon av Åndsverklova. Men hvis KKD og Stortinget likevel ikke følger NBFs råd og lar bibliotek bli butikk for NBs filer, da er gratisprinsippet ikke lenger noe prinsipp. Uten lovhjemlet prinsipp blir det lettere for f.eks. en Frp-dominert regjering å åpne for avgifter på så mangt. Bokhandlene vil uansett gå glipp av en sårt tiltrengt rolle og inntekt. Og det i en stat som kunne hatt råd til å skanne hele verdens boksamlinger.