Nasjonalbiblioteket: Mange bøker snart på Nett

– Vi fokuserer i startfasen på å komme i gang med digitalisering av trykt materiale, sier Nasjonalbibliotekets Svein Arne Solbakk til NBF-veven. Mye av det trykte eldre materialet vil bli tilgjengelig på nb.no om ikke lenge. Og forskere og andre vil kunne ønske seg konkrete titler

Tekst: Frode Bakken

I statsbudsjettet får Nasjonalbiblioteket (NB) 3 millioner kroner til digitalisering. Det heter bl.a.: ”Nasjonalbiblioteket har satt seg som mål å digitalisere alle samlingene institusjonen forvalter. I 2006 er det fokusert på å etablere storskaladigitalisering av bøker og tidsskrift samt å utarbeide en samlet plan for prosjektet.” 29. mars i år deltok kulturminister Giske i lanseringen av prosjektet. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har klare ambisjoner: ”Nasjonalbiblioteket starter nå systematisk digitalisering av alle våre samlinger med tanke på ha mest mulig innhold tilgjengelig på nett”, jamfør vår dekning av denne begivenheten, samt av presentasjonen hennes i Trondheim i september.

Det har bare gått ni måneder fra NBs styre i desember 2005  vedtok et strateginotat om digitalisering (” Tilgang til digitalt innhold i Nasjonalbiblioteket”) til regjeringen har lagt fram dette for Stortinget som sin politikk.

– Dette må vel kalles effektivt og godt arbeid, direktør for IKT-og digitalisering Svein Arne Solbakk?

– Ja, vi er veldig fornøyd med den klare støtten vår satsing har fått fra vårt departement.

– Hvordan legges arbeidet opp i NB?

– Vi fokuserer i startfasen på å komme i gang med digitalisering av trykt materiale, siden vi til nå har hatt lite materiale av denne typen tilgjengelig i vårt digitale bibliotek. Mye av det trykte materialet som har falt i det fri vil bli tilgjengelig i nb.no om ikke lenge. Ellers har vi aktiviteter på digitalisering av foto og lydopptak som også vil gi synlige resultater. Blant annet holder vi på med å digitalisere de eldste lydopptakene i landet, et materiale som ligger på voksruller og som derfor til nå har vært svært utilgjengelig.

– Hvilke tekniske løsninger og lagringsformat er lagt til grunn?

– Et viktig prinsipp for oss er at alt digitaliseres med tanke på bevaring i digitale format. Dette legger klare føringer på valg av tekniske løsninger og formatvalg. For bøker og tidsskrift betyr dette at vi digitaliserer alt med en oppløsning på minimum 400 dpi i farger (24bits). De digitale bøkene lagres på åpne filformat med stor utbredelse, og uten kompresjon som kan gi tap i kvalitet. Når ambisjonen er å bevare de digitale dokumentene i et tusenårsperspektiv må man velge kvalitetsnivå og formater som gjør det mulig å konvertere informasjonen gjentatte ganger til nye formater uten å miste informasjon.

– For å få til en kostnadseffektiv digitalisering av en bok, hevdes det at boka må ”slaktes” (kuttes opp). Kan du belyse hvordan slike prosesser skal foregå i NBs regi?

– Det er riktig at skanning med automatisk fremtrekk av løsark er veldig mye mer effektivt enn å skanne ved å bla gjennom boka. Faktisk mer enn 10 ganger raskere. Vi kommer likevel til å gjøre begge deler i Nasjonalbiblioteket.

– NB har bedt om betydelige summer, og nå er det lovet 3 millioner fra 2007. Vil 10 – 12-årsplanen holde?

– Vi opererer med et tidsperspektiv på ti – femten år for gjennomføring av hele tiltaket. Det er imidlertid viktig for oss å understreke at dette er anslag som baserer seg på dagens kunnskap og teknologi, samt den noe begrensede erfaringen vi har pr i dag har fra operativ gjennomføring.

I rapporten ”Kulturarven til alle – om digitalisering, digital bevaring og digital formidling i abm-sektoren ” fra 2006 (utgitt av ABM-utvikling, men der også NB har deltatt), forslås det at det ”nedsettes en styringsgruppe på høyt nivå, gjerne politisk, for satsingen, med representanter fra Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskaps-departementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet” og at det ”opprettes et digitaliseringsråd med representasjon fra arkiv, bibliotek og museum, og fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå” hvor bl.a. Arkivverket og NB er med. Rådet skal ha som oppgave å utvikle og løpende vedlikeholde en overordnet nasjonal digitaliseringsstrategi, og ABM-utvikling bør være sekretariat for rådet.

– Hvordan ser NB på disse forslagene?

– Digitalisering for langtidsbevaring er ressurskrevende arbeid både med tanke på kompetanse og utstyr. For å unngå at flere institusjoner digitaliserer det samme materialet og sikre at digitaliserings­arbeidet holder et tilfredsstillende kvalitetsnivå, vil det være fornuftig at dette koordineres. På nasjonalt nivå sitter både Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet på samlinger og ressurser i kraft av sine samfunnsoppdrag som det er naturlig at de to institusjonene tar hånd om.  På den måten vil vi nasjonalt etter hvert etablere en felles digital kunnskapsbank, og vi vil totalt sett få mest ut av ressursene som er til rådighet til digitalisering.

– Hvilken prioritering av materiale skal legges til grunn i digitaliseringsprosessen?

– Vi arbeider her etter tre akser. Den første aksen er en generell systematisk digitalisering slik vi over flere år har digitalisert NRKs radioarkiv. Den andre er at vi prioriterer materiale knyttet til kultur- og samfunnspersoner som er aktuelle for eksempel på grunn av jubileer. Den tredje aksen er at vi er åpne for ønsker og behov fra forskere og andre brukere. Og at vi dermed prioriterer på grunnlag av etterspørsel.

Nå i startfasen prioriterer vi materiale som har falt i det fri, siden dette uten videre kan gjøres tilgjengelig i vårt digitale bibliotek.