Ambisiøst digitalt NB – men til hvilken pris?

Det var en ambisiøs og optimistisk nasjonalbibliotekar som i går presenterte planene sine om Det digitale Nasjonalbiblioteket for første gang i et større faglig forum. Synd at hun ikke hadde fem minutter for verken spørsmål eller debatt. For både hun og departementet er uklare på finansieringa

Tekst og foto: Anders Ericson

Fylkesordfører Tore Sandvik i Sør-Trøndelag slo an tonen da han åpna den tredje konferansen i rekka ”Kultur på nett” i Trondheim. Når det gjelder IKT synes Trønderlagsregionen å være offensiv inntil det ustoppelige, men som siste ord til forsamlinga på rundt hundre arkivarer, museumsfolk og bibliotekarer kom han med en advarsel: «- Mange ønsker å tjene penger på innholdet deres, så vurder jo før jo heller om dere sjøl kan stille det gratis til rådighet!» Vel vitende om at nasjonalbibliotekaren var forventa å si noe om dette alt i neste foredrag.

Alt på data om 15 år

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har ikke snauere vyer enn at biblioteket hennes skal bli et av Europas aller beste, ikke minst på det elektroniske. Og utgangspunktet er solid; med de moderne lokalene og den gode og mangfoldige kompetansen i Oslo og Rana, og med ei pliktavleveringslov som omfatter flere typer materiale enn vanlig. Og i motsetning til i mange andre land er ansvaret for innsamling og bevaring av ulike medieformer i liten grad spredt på all slags andre institusjoner (det eneste norske unntaket er film). Om de får penger skal NB digitalisere alt de har i samlingene, noe det skal være mulig å få fullført på femten år.

Men i den andre enden av skalaen er bare ett hundre bøker av i alt 0,6 millioner digitalisert. Her varsla Moe Skarstein at det vil komme henvendelser til norske bibliotek om å avstå eksemplarer av konkrete titler der NB mangler dubletter i sitt eget Depotbibliotek. Bøker må nemlig demonteres, med andre ord ødelegges, for å oppnå tilstrekkelig godt skanne-resultat (hun presiserte her at hun i offentlige er nøye med å unngå uttrykket i fagsjargongen, nemlig å slakte!). De såkalte sikringseksemplarene blir ikke berørt; de skal fortsette sin optimalt trygge tilværelse i fjellmagasinene i Rana.Det aller meste av det som alt er ferdig er eldre materiale der opphavsretten er utløpt, og mye av dette er dermed fritt tilgjengelig på nb.no. Lengst er Nasjonalbiblioteket kommet med aviser, bilder og plakater, der fra 5 til 10 % er ferdig. I volum imponerer det at 210 000 aviser alt er tilgjengelige, men totalen er hele 4,7 millioner. Her undersøker de nå muligheter for å skanne fra eksisterende mikrofilm.

Flere tilnærmingsmåter

Planene om digitalisering av praktisk talt alt eksisterende materiale, samt løpende nedlasting av alt nytt (fortrinnsvis uten å måtte skanne nye bøker fra papir), vil sjølsagt møte utfordringer av opphavsretts- og avtalemessig, for ikke å si kulturpolitisk karakter. Her arbeider NB etter flere linjer. I tillegg til bl.a. kjøp av rettigheter til verk på visse områder har NB startet samtaler og felles prosjekt med Norsk forleggerforening, med rettighetsorganisasjoner, for eksempel Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og andre bidragsytere til kulturarven. Dette handler innledningsvis om å oppnå tillit som forvalter av åndsverk.

Utvida bibliotekvederlag?

Nasjonalbibliotekaren har også innleda samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet for å se på mulighetene for bl.a. ordninger på linje med dagens statlige bibliotekvederlag; dvs. vederlag til kunstnere for bruk av verka deres på norske bibliotek.

Men mer detaljert var ikke Vigdis Moe Skarstein på det avgjørende spørsmålet om finansiering av den opphavs-rettsbelagte delen av kulturarven. Hun måtte videre til dronningbesøk i Dublin og hadde dessverre ikke tid til spørsmål. På vei ut fikk vi likevel spurt om innholdet i kontakten med departementet: – Dette er helt i startfasen, og ingenting er skrevet ned, sa hun. – Og jeg antar departementet sjøl ønsker å være først med informasjon om dette til offentligheten.

NBF-veen tok straks kontakt med departementet og er lovet et svar. Fortsettelse følger.

Gratisprinsippet

Noe vi også har spurt KKD om er gratisprinsippet. Er det aktuelt med brukerbetaling i biblioteksystemet for innhold fra NB?

I foredraget sa Moe Skarstein at ”det går teoretisk an å gi tjenester det skal betales for, men der er vi ikke ennå”. Hun sa også at det skal bli gratis tilgjengelig «… i alle fall når det gjelder innhold som er produsert med offentlige midler». I kronikken sin i Aftenposten i mars skreiv hun om ”å finne modeller som kombinerer allmenn tilgang, bruk for forskning og dokumentasjon og eventuelle betalings-tjenester i samarbeid med opphavsrettshavere ved digital tilgjengeliggjøring. Økte muligheter for digitalisering aktualiserer et kulturpolitisk spørsmål om hva som skal gjøres fritt tilgjengelig”.

Uklarhet på dette punktet er noe ikke bare fagmiljøet, men i høyeste grad politikerne vil være opptatt av. Her bør det ikke gå altfor lang tid før nasjonalbibliotekaren og kulturstatsråden tar korta fra brystet.

En kommentar om “Ambisiøst digitalt NB – men til hvilken pris?

Det er stengt for kommentarer.