Bibliotekarer imøtegår platebransjen: – Utlånet styrker salget!

– Platebransjen har intet å frykte fra musikkbibliotekene. Fremfor å fokusere på kopiering mener jeg man bør erkjenne musikkbibliotekenes rolle som formidlere, sier Ann Kunish, leder av musikkavdelinga på Deichmanske bibliotek i Oslo

Tekst: Anders Ericson

I IT-Avisen 19. januar hevder IFPIs direktør, Sæmund Fiskvik, blant annet at «Det er en kjent sak at bibliotekenes platesamlinger i dag benyttes som kilde til privatkopiering».

Dette blir for unyansert, sier leder av musikkavdelinga på Deichman, Ann Kunish, til NBF-Veven:

– Med all sannsynlighet kopieres det noe fra samlingene man finner i musikkbibliotekene. Omfanget er umulig å måle. Men vi som jobber i folkebibliotekene rundt omkring, kan fortelle om begeistrede lånere som bruker oss for å orientere seg om nyutgivelser, ikke minst for å prøvehøre før de kjøper selv. Det er ikke sjelden vi hører «Denne var så fint, jeg gikk ut og kjøpte den selv!», eller «Jeg skal høre på flere innspillinger før jeg bestemmer meg.»

Våren 2004 foretok en praktikant i Deichmanske biblioteks musikkavdeling en liten brukerundersøkelse for å lære hvorfor unge menn utgjør en så stor andel av avdelingens besøkende, til tross for statistikk som ellers forteller om kvinnenes overvekt blant bibliotekbrukere. Blant svarene hun fikk var at de foretrakk å prøvehøre musikk via musikkavdelingens samling, fremfor å stå i en bråkete platebutikk i en butikksenter.

– Det IFPI ikke ser ut til å være kjent med, mener Kunish, er den fantastiske formidlingskanalen musikkbibliotekene er. Plateselskapene og artistene de utgir, ønsker å selge sine innspillinger. Musikkbibliotekene kjøper inn disse innspillingene og tilbyr en profesjonell, gratis formidlingstjeneste. I 2004 hadde musikkavdelingen ved Deichmanske bibliotek ca 189.000 utlån, der ca 142.000 var CD-er.

Kunish viser videre til bibliotekets erfaringer med LåtLån-tjenesten, der bibliotekbrukere fikk tilgang til å lytte til norsk musikk fra Phonofiles base med (den gangen) over 52.000 spor, beviser at denne kanalen virker. Over 33.000 unike spor ble lyttet til av 8900 unike brukere. Totalt lyttet disse til 65000 låter. Dette tilsier at det ikke bare er den mest kjente musikken som når ut, og heller ikke kun til de som er så heldige å bo i større byer, med deres utvalg av butikker. Det er nemlig ikke gitt at man finner denne musikken i en platebutikk i distriktene. Og plateselskapets kunder kan ikke kjøpe musikk som de ikke vet finnes.

Da danske musikkbibliotek begynte å ta form på 1960- og -70-tallet gikk musikkbransjen sterkt imot opprettelsen av disse. Man var veldig redd for at det skulle gå ut over salg av LP’er osv. Hva skjedde? Jo, røstene forstummet, da det viste seg at musikkbibliotekene bare styrket salget!

Det er tradisjon for å respektere opphavsrett blant musikkbibliotekarer, sier Ann Kunish. Vi lever tross alt av å formidle disse verkene. Norsk Musikkbibliotekforening (der Kunish er styremedlem) følger interessert og aktivt med nå som Ot. prp. 46 er under diskusjon. Vår innstilling er at brukernes ønsker og behov må balanseres med opphavsmennenes rettigheter. Platebransjen har med andre ord intet å frykte fra musikkbibliotekene. Fremfor å fokusere på kopiering, mener jeg man bør erkjenne musikkbibliotekenes rolle som formidlere, avslutter hun.