Bibliotekenes redningskvinne? Intervju med Trine Skei Grande

Tekst: Kristin Storrusten

– Mange i bibliotekmiljøet ble ordentlig glade da du ble kulturminister. Du har sittet i juryen for Årets bibliotek, og vært med på flere bibliotekarrangement. Bibliotekene har nok følt seg litt stemoderlig behandlet i kultursektoren. Har vi nå fått en bibliotekmoder? Eller kanskje en moderne bonusmamma som gjerne vil leke med oss?

Da den blågrønne regjeringen utarbeidet Jeløyplattformen ble det klinkende klart for meg at kulturpolitikken står helt sentralt for å løse noen av de utfordringene landet vårt står overfor. Over hele landet ser vi hvordan bibliotekene gjør en god jobb med å være levende hus som fremmer leseglede, integrering og er møteplasser for dialog og debatt, lek og fellesskap.

I dagens informasjonssamfunn er det kanskje viktigere enn noen gang å strekke seg mot kunnskap og dannelse, og det er en rolle som vi må gi bibliotekene mulighet til å fylle. Den jobben gleder jeg meg til å gyve løs på.

Bernhard Ellefsen støttet nylig kravet vårt om bibliotekmilliard i Morgenbladet. Det gikk også Venstre til valg på i 2013. Det blir kanskje vanskelig med en hel milliard, men vi kan sette pris på en trekvart som i Sverige også. Hvordan vil du jobbe for en økonomisk satsing på folkebibliotekene?

Det er viktig at regjeringen fører en aktiv språkpolitikk, og at vi ser hvordan vi kan bidra til behovet som finnes for å omstille, og tilpasse seg, digitaliseringen. Da må vi satse – også økonomisk – på å styrke tilgjengeliggjøringen av litteratur og arbeidet med digitale plattformer.

Som kjent er det kommunene som har ansvaret for å finansiere driften av folkebibliotekene. De skal gjøre prioriteringer for å utvikle gode bibliotektjenester, som skal være tilpasset behovene i lokalsamfunnet. Jeg mener vi fra statlig hold bør se helhetlig på hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å løfte frem folkebibliotekene og tydeliggjøre deres rolle.

Du er jo glad i å lese. Hvordan vil du som kulturminister legge til rette for at alle bibliotektyper kan fortsette å formidle og låne ut litteratur til ulike målgrupper?

Digitaliseringen av samfunnet er et demokratiprosjekt som gir enorme muligheter. Det handler om å gi folk makt over egen hverdag, og skape et levende demokrati. Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no har gjort over 250 000 bøker av den norske kulturarven tilgjengelig for den norske befolkningen. Dette er helt unikt i verdenssammenheng og med formidling fra bibliotekarer er det et eksempel på hvordan man skaper levende boksamlinger.

Samtidig kan informasjonssamfunnet medføre at det kan oppstå et klasseskille mellom hvem som klarer å finne frem i informasjonsflyten og ikke. Da må bibliotekene, og bibliotekarene, være veiledere og møteplasser med kompetanse på å skille viktig fra uviktig, og riktig fra galt.

Det ligger mange spennende muligheter i døgnåpne bibliotek og egne ungdomsbibliotek, samtidig som jeg mener at samarbeid hvor fagboksamlinger, akademiske bibliotek og andre, private bibliotek går enda mer i dialog med folkebibliotekene vil være givende.

Regn med oss

Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide kommenterer

Det kan sjå ut som om bibliotekmilliarden ikkje er like viktig når ein kjem i regjeringsposisjon. Norsk Bibliotekforening er klar over kommunane sit med hovudansvar for finansieringa av biblioteka. Det er jo nettopp dette ansvaret kommunane har tatt for lett på. Det gjer at vi har fått det vi kallar ei systematisk underbudsjettering gjennom fleire år, slik mellom anna Engerutvalets rapport viste.

Norsk Bibliotekforening snakkar sjølvsagt ikkje om å gå over til å drifte biblioteka frå statleg hald. Vi ønskjer oss ein dytt for å kome opp på eit anstendig nivå. Kall det gjerne ei avgrensa vitamininnsprøyting. I Sverige har regjeringa sett folkebiblioteka inn i ein politisk og instrumentell samanheng. Det er det Norsk Bibliotekforening ønsker seg i Noreg. Når kommunane ikkje prioriterer bibliotek, må dei få sterkare føringar.

Det er bra at kulturministeren trekk fram Bokhylla.no. Dette er eit løft vi kan vere stolte av. Det er imidlertid viktig å understreke at Bokhylla ikkje kan erstatte lånet og lesinga av bøker. Brukargrensesnittet egner seg ikkje til stort anna enn oppslag. Det er ikkje bøker du kan ta med deg der du er.

Formidling og utlån av litteratur i biblioteka heng saman med mediebudsjett. Mediebudsjettet er saman med lønsbudsjettet den største posten i norske bibliotek, både fag- og folkebibliotek. Det er medieposten som først blir skadelidande ved kutt. Kulturministeren kan legge til rette for fleire bøker i norske bibliotek. Vi er glade for at ho har opna for ein avtale for e-lydbøker. Det er sterkt etterspurt.

Trine Skei Grande har heilt rett når ho avsluttar med at samarbeid på tvers av bibliotektypar gjer nye ting mogleg. Då eg arbeidde ved Ålesund bibliotek fortalte eg ofte brukarane ville det vere raskare for dei å reise fem minutt med buss til høgskolebibliotek for å låne ei bok sjølv med sitt nasjonale lånekort, enn at vi skulle bestille ho inn til folkebibliotek. Folk flest trudde ikkje det var muleg. Fag- og folkebibliotek som ligg i same kommune har ofte ingenting med kvarandre å gjere. Norsk Bibliotekforening vil gjerne bidra til å stikke hol på desse vatntette skota.

Vi er glade for at Trine Skei Grande har prioritert å svare på spørsmålene frå oss. Som interesseorganisasjon for bibliotek og bibliotekets brukarar er vi klare til å bidra og samarbeide med kulturministeren.