Å være på Det 76. norske bibliotekmøte

Det 76. norske bibliotekmøte er nettopp overstått. I et forsøk på å oppfylle krav til pliktavlevering av bibliotekopplevelser skal jeg her gjennomgå hvordan forrige uke var for meg.

TEKST: Kristin Storrusten

Tirsdag 13. mars

Toget til Sandefjord gikk 9.39. Så var det inn på hotellet der visse hovedstyremedlemmer ikke fikk strykejern på rommet, to stk fikk suiter og resten av oss mer eller mindre luksuriøse hotellrom. Klokken 12 møttes hovedstyret til dyst. Det siste hovedstyremøtet før Bibliotekmøtet er alltid preget av landsmøteforberedelser og landsmøteuttalelsene. * Styremedlemmer hadde forberedt ulike uttalelser som ble diskutert. Denne gangen ble hovedstyrets forslag faktisk ferdig før kl. 17. Alle som har sittet i hovedstyrer opp igjennom vet at det ikke er en selvfølge.

* Hvor mange ganger kan man få med ordet «møte» i én setning? MANGE

Vi hadde samkjøringsmøte med hotell, teknisk arrangør, lokal arrangementskomité, sekretariat og hovedstyre kl. 15. Det meste var på stell, og vi stelte det siste der. Så kom det skjebnesvangre tidspunktet da hotellet spurte om de skulle åpne nattklubben etter festmiddagen eller ikke. Det betydde at noen måtte ta ansvaret for å vise folk hvor de skulle gå. «Jeg kan være nachspielkomiteen,» sa sliten tobarnsmor og rakte hånden i været. Det er muligens det dummeste jeg har sagt i et møte med minst 20 tilstede. Vel vel. Det visste jeg ikke da.

Etter å ha ferdigstilt landsmøteuttalelsene og sendt dem til print, hastet jeg ned til middag med hovedstyret og sekretariat. Vi spiste på en bedre restaurant med upåklagelig mat og drikke. Det eneste å sette fingeren på, var at det brant et såpass lystig bål i peisen at de to herremennene ved bordenden fikk stekeskorpe og maillardreaksjon.

Onsdag 14. mars

Denne datoen har vært d-dag i to år. Alle ting skulle være på plass. Jeg føk rundt med plakater og lærertyggis mens det ble registrert, hilst, planlagt, overført powerpoint-filer, testet lyd og ikke minst funnet krakk. Selv er jeg 1.85, så hotellpersonalet så litt rart på meg da jeg ba om hjelp til å nå opp til talerstolen.

-Unnskyld, har dere en krakk? Lederen vår er nemlig 1.58 høy.#bibmøte2018

Publisert av Norsk Bibliotekforening 14. mars 2018

Så var klokken 10 og vi var i gang. Jeg var garantert ikke den eneste som var lettrørt som et tyttebær på julaften da Arild Moen spilte flygelhorn til bilder fra Vestfold.

Og det var bare starten! Hovedforedragsholder var David Snowden, direktør i Cynefin, som har en humanistisk tilnærming til teknologi og tjenestedesign. Jeg var fascinert, men merket at engelskkunnskapene mine ikke helt strakk til for å klare å følge med hele veien.

David Snowden, key speaker #bibmøte2018

Publisert av Norsk Bibliotekforening 14. mars 2018

Siden strømmefasilitetene våre var labre (håndholdt iphone, det er bare å beklage) hadde jeg ingen hender ledig til å notere, så dessverre blir den faglige biten her tynn. Bare snakk med noen som var der. Det var bra. Etter dette sa minst en person «Jeg skjønner ikke hvordan Norsk Bibliotekforening skal toppe dette!» og det prøvde vi egentlig ikke heller. Vi bare konkurrerte i alle grener samtidig og leverte på alle frontene vi klarte.

Blant annet prøvde vi ut «Åpen bibliotekmikrofon» for første gang. Siden det var jeg som fant det på, evaluerer jeg herved meg selv og gir meg terningkast 6. Så flotte, morsomme og kunnskapsrike bibliotekfolk vi har i landet!

I år prøver vi noe nytt – Åpen bibliotekmikrofon! På maks seks minutter får folk snakke om noe de brenner for. Det viser…

Publisert av Norsk Bibliotekforening 14. mars 2018

Terningkast 6 går ikke til lunsjen. Jeg tok en tallerken og begynte med puddingen og makronene. Da kom en hotellansatt og sa vennlig, men bestemt «Vi begynner i DEN enden!» Forfjamset satte jeg fra meg tallerkenen og tenkte at dette var da en ganske tydelig irettesettelse av et menneske som kan huske da Pluto var en planet.

Etter lunsjen begynte parallellseminarene. Jeg skulle passe på at et seminar om barnelitteratur gikk av stabelen, noe jeg klarte mer eller mindre (klarte å skaffe flere stoler så alle fikk plass, klarte ikke mikse lyden så alle på scenen ble hørt).

Dermed var landsmøtet i gang. Det ordentlige referatet ligger her, men jeg vil gjerne dele de tingene som ikke får plass i et offisielt referat. Dessuten vil jeg dele et artig bilde av ordstyrerne før det var noe ord å styre:

Og et bilde av referentene før det var noe referat å referere:

Og hovedstyret som sitter klare på første rad. Merk en fornøyd Ane Landøy som hadde fått ringen sin reddet fra vannlåsens sikre død av en tapper hotellridder!

Morten Olsen Haugen lærte meg begrepet «spurvepostei» fra talerstolen, og ordstyrerne sørget for litt ekstra fest da de ba forsamlingen ta kontra på noe vi egentlig var for. Eller mot. Jeg husker ikke. Det er viktig å holde en landsmøteforsamling på tå hev i slike samlinger, og ikke minst sørge for at tellekorpset får uttelling for vervet sitt.

Så kom diskusjonen om handlingsplan og virkeplan, og til en kommunikasjonsrådgivers store glede ble det skikkelig bra diskusjon om hvordan vi kan snakke om og formidle bibliotekpolitikk fremover. Knut Skansen snakket visjonært om hvordan Norsk Bibliotekforening kan endre alt, og undertegnede holdt på å slenge armene i været og rope halleluja, samtidig som jeg gikk i rugg for alle arbeidsoppgaver dette vil innebære. Det gikk frem og tilbake med forslag, og på et tidspunkt utbrøt ordstyrer Lund «takk og lov» da en av forslagsstillerne trakk forslaget sitt. «Nei vent,» måtte han korrigere, «Det var klokka som tok kontroll over hjernen der.»

Anne Gerd Lehn skapte latter da hun gikk på talerstolen og sa hun skulle snakke om Open Access. Bibliotekhumor er virkelig noe for seg selv. Vi lo fordi hun utrettelig kjemper bibliotekbussenes sak, og det var også dette hun leverte forslag til handlingsplanen på.  Ordstyrer Deildok forsøkte å oppsummere de skriftlige forslagene som hadde kommet inn, men måtte gi tapt for Skansens forslag. «Æ tror æ ska bli apoteker,» sa ordstyrer Lund da han lekende lett leste seg gjennom kråketærne.

Valgkomiteens leder Kristine Abelsnes var riktig morsom fra scenen, da hun omtalte Foreningen !les som tilliggende herligheter, ikke kunne få seg til å ta ordet «OsloMet» i sin munn og kalte Trond Minken en leftover.

Det var bare å springe rett til middag. Det ble en gledelig overraskelse for NBF Tidsskriftformidlingens Espen Iversen, som oppdaget at sandefjordsmør ikke er noe fælt, men faktisk helt vidunderlig. Han la sannsynligvis på seg en kilo bare den kvelden. Etter middag travet vi over på mottakelse i Hjertnes kulturhus med Stella Polaris som underholdning.

Her passer det med en hilsen til våre tapre riddere i lokalkomiteen. Å arrangere Det 76. norske bibliotekmøte ville rett og slett vært katastrofalt uten Aase Wivestad, Barbro Romstad, Inger Sofie Frog Austnes, Katarina Einarsen Enne, Frida Faye-Lund Sandvik og Siri Haga Torgersen.

Torsdag 15. mars

Og det ble morgen andre dag. Der Gud var klar for å skille land og vann, var nasjonalbibliotekaren klar for å snakke om webdewey, RDA, autoritetsregister, deduplisering og markformat. Foredraget hans handlet mye om databaser, og som ikke-bibliotekar var det litt forvirrende. Jeg vet ikke hva biblioteksøk er. Og jeg turte ikke trekke opp telefonen for å google i nærvær av så mange bibliotekarer. Akkurat det var generelt et problem på Bibliotekmøtet, faktisk.

Så var det (såvidt denne ikke-bibliotekaren klarte å skjønne) noen fine nyheter: Digitale lydbøker skal på plass i bibliotekene. De pliktavleverte tingene som tidligere har vært distribuert til fire store universitetsbibliotek, skal forhåpentlig også til folkebibliotek. Det vil være en revolusjon i digital tilgang. I 2019 feirer den første trykte norske boken 500 år. Det skal feires med 500 arrangementer i 500 norske bibliotek, som også knyttes opp mot Frankfurt 2019.

Bibliotekmøtet suste videre, og det er her det hele begynner å bli litt uskarpt for den kombinerte kommunikasjonsrådgiveren og nachspielkomiteen. Jeg kan huske noen hyggelige samtaler, godt besøkte parallellseminar, noen plakater som hang der de skulle, og en telefon som trengte lading. Bortsett fra det lysnet det ikke før OsloMet lanserte sin bibliotekterminologi. Vil anbefale alle bibliotekfolk om å ta langsom høytlesning av alle ordene som en slags kunstinstallasjon. Det var meditativt og fint.

Enda finere ble det også da Karen Birgitte Borud mottok Pådriverprisen, med påfølgende foredrag.

Pådriverprisen

Publisert av Norsk Bibliotekforening 15. mars 2018

Jeg måtte strømme til fanskaren hjemme i Trøndelag. Med sang, dans og fortelling viste hun bibliotekfolket hvorfor hun fortjente Pådriverprisen. Karen Birgitte Borud er helt unik, men det finnes mange slike rundt om i bibliotek-Norge, og Borud minte alle biblioteksjefer, fylkesbibliotek og politikere på å gi ressurser og spillerom til dem. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Og som ikke det var nok, smalt vi igang atter en runde med Åpen bibliotekmikrofon, der jeg igjen var sjukt imponert og lo meg skakk av Cathrine Undhjem som kalte seg selv en hurpe. Mari Eeg var også kul da hun gav bibliotekarene ansvar for å lage gode avtaler for kombinasjonsbibliotek.

Parallellseminarene var mange og gode, og dessverre umulig å være på alle. Jeg var på litt av Kulturrådets seminar om innkjøpsordningen, hvor jeg rakk å høre noen nevne et «kulturelt forsvarsbudsjett». Forsvarsbudsjettet inkluderer jo milliarder av kroner. Skulle vi ikke da også bruke litt mer penger på et kulturelt forsvarsbudsjett i bibliotekene? Penger for tradisjon, bøker, informasjonstilgang og folkeopplysning?

Jeg tenker ja.

Og så fór jeg videre for å høre Rina Mariann Hansen, byråd for kultur i Oslo, snakke om eierens rolle med bibliotek. «Det er ikke hver enkelt som jobber på et bibliotek som skal ha ansvar for utviklingen,» sa hun, og at det er eieren som skal styre biblioteket – naturligvis med innspill fra biblioteket. Hun ba bibliotekarene vinne hjertene til eierne sine og gi dem kunnskapen de besitter om biblioteket, brukerne og hva folk liker. Oh yes, sa jeg, og ørna videre for å høre om hvordan i alle dager «The fault in our stars» ble til «Faen ta skjebnen» (kortversjonen: Vanskelig å oversette Shakespeare, Gyldendal tok beslutningen, og den geniale tittelen «Skrivefeil i stjernene» kom Stian Omland på for sent). Jeg deltok på årsmøte i Norsk Musikkbibliotekforening, ett av mange årsmøter på det tidspunktet, og hadde under fem minutter på hotellrommet med sikkerhetsnåler, øyensverte og en uhullet strømpebukse for å se ordentlig ut til festmiddagen.

Høydepunkt på festmiddag var poteten Arild Moen som konferansier og Fredrik Høyers utdrag av Grønlandsutraen. Jeg har tidligere hørt ham si at han ikke var sikker på om det skulle være to s-er i midten der, og landet på én. Introduksjonen til «Grønlands-utraen» viste hvorfor det skulle vært to. Det er ikke er siste orddel «sutra» som avgjør binde-s eller ikke, men førsteleddet «Grønland». Den burde hett Grønlandssutraen, men greit. Ikke hans feil at jeg har irritert meg over dette lenge.

Han er uansett dritflink. Og ser du den kule scenedekorasjonen? Den er laget av keramiker May von Krogh og er laget av boksider!

Norsk Bibliotekforenings pris 2018 til utrettelige og kunnskapsrike Kristine Abelsnes, særlig for hennes engasjement for…

Publisert av Norsk Bibliotekforening 15. mars 2018

Kristine Abelsnes ble tildelt Norsk Bibliotekforenings pris. Hun er en bauta innen opphavsrett og bibliotek, og den lange, stående applausen viste at bibliotekmiljøet virkelig setter pris på henne. Aase Wivestad klappet faktisk så hardt for prisvinneren at diamanten i ringen hennes spratt ut. Heldigvis fant bordkavaleren den igjen i borddekorasjonen, så nå er det en gullsmed som kan tjene noen kroner på Abelsnes’ pris.

Deretter åpnet tidligere nevnte nattklubb. Nachspielkomiteen hadde blitt stående med sin generalsekretær, og vi ankom derfor nattklubben etter folk flest. Generalsekretær og jeg så det tomme dansegulvet og hørte den kjempehøye musikken, og nachspielkomiteens første formelle oppgave ble derfor å marsjere opp til hotellresepsjonen og be dem dempe den skrekkelige musikken, «FOLK VIL JO PRATE!», men så viste det seg at folk ville danse, nachspielkomiteen tok seg et skudd for baugen, ba hotellbaren mikse noe morsomt, og så forløp kvelden helt utmerket uansett.

Fredag 16. mars

Det er fredag morgen. Uansett hvor mye du elsker konferanser, kjenner du følelsen: «Kan denne hjernen VIRKELIG ta inn mer informasjon nå?» Det viste seg at det måtte den. Høgskolen i Sørøst-Norge arrangerte fellesmøte fredag morgen, og Nigel Spencer fra British Library viste hvordan bibliotek kan fasilitere for start up-miljøer og innovasjon, på en slik måte at alt fra enmannsbibliotek (enkvinnsbibliotek) til store bibliotek fikk noe igjen for det. Imponerende.

Fem parallellseminarer gjensto. På dette tidspunktet sjanglet jeg rundt i hullet strømpebukse og lurte på hva meningen med livet egentlig var. Jeg pellet ned plakater fra veggene og prøvde å ikke få lærertyggis/tack it overalt.Jeg har programmet foran meg og ser at det var en lunsj her også. Den husker jeg absolutt nada av. Jo. Jeg tror det var dessert der også. Også sprang jeg avgårde for å fikse noen powerpointer eller bøylemikrofoner eller hva det nå var til avslutningsmøtet.

Mona Myrland viste hvordan bibliotekene kan jobbe med FNs mål for bærekraftig utvikling, og biblioteksjef Marie Østergård fra Dokk1 i Århus fortalte om hvordan man driver skikkelig bibliotekutvikling. Farvel, sa leiar Schjeide, og dermed var vi sendt ut i verden igjen. Litt klokere, med litt flere bibliotekvenner, etpar visjoner eller tre innafor pannebrasken, og sånn skulle vi liksom ta fatt på hverdagen igjen.

Jeg datt ned på et togsete hvor jeg satt som en stein hele veien inn til Oslo. Jeg laget noe middag, fikk lagt barn, og så sovnet jeg før klokken åtte og sov i tolv timer. Nå har det gått noen dager. Jeg sitter igjen med minst fem gode ideer notert på ulike lapper og apper, og en veldig stor ball med blå lærertyggis, som er skikkelig gøy å leke med.

2 kommentarer om “Å være på Det 76. norske bibliotekmøte

  1. Beste referatet *ever*! Jeg gliste og humra i skjegget og tror jeg satt her og nikka med hodet (heldigvis kom det ingen forbi og trodde jeg var litt smågal (de ville for øvrig hatt rett i det, da)) over flere partier. Og jeg som trodde bibliotekmøtet ikke kunne bli noe bedre! Dere stiller jo opp selv etter at det er over, jo! Applause, applause, applause! 😀

Det er stengt for kommentarer.