Innspill til ny kulturmelding

Norsk Bibliotekforening viser til bibliotekloven som sier at folkebibliotekenes kjerneoppgaver og samfunnsmandat er å fremme folkeopplysning i bred forstand, stimulere til utdanning og støtte opp om kulturell virksomhet. Dette skal bibliotekene gjøre gjennom å stille informasjon gratis til disposisjon til alle og gjennom å være uavhengige møteplasser og arenaer for offentlige debatter. Bibliotekene skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekene er med andre ord kommunenes viktigste kunnskap- og kulturinstitusjon.

Visjon for framtidas bibliotek

Hvis innbyggerne har moderne og relevante bibliotek, har de attraktive læringsarenaer med rikelig anledning til medvirkning. Bibliotek er den offentlige institusjonen som kan være navet for et aktivt medborgerskap gjennom å

  • gjøre kunnskap tilgjengelig for alle
  • fremme lesekultur og gode leseferdigheter
  • stimulere til livslang læring og kompetanseutvikling
  • være møteplass for demokratibygging og ytringsfrihet
  • bidra til fellesskap, likeverdighet og kulturelt mangfold

Bibliotekene har nyskapende kunstformidlere og kunnskapsrike kulturformidlere i alle kommuner i hele Norge. En kulturmelding som skal spenne over 20 år må se kultur, læring og helse i sammenheng.

Norsk Bibliotekforening vil fremheve 7 tiltak

Den kulturelle grunnmuren må styrkes. Nasjonalt bibliotekløft

Regjeringen har styrket Nasjonalbiblioteket de siste fire årene gjennom økte prosjektmidler. Det har spesielt hatt positiv innvirkning på hva bibliotekene har kunnet tilby av arrangementer via arenamidlene. Dette har vært vellykket. Norsk Bibliotekforening ønsker en videreføring av arenautviklingsmidler der også formidlingstiltak for litteratur/kulturfondbøker blir en del av den politiske satsingen på bibliotek.

Kulturutredningen viser at kommunenes utgifter til de fleste kulturformål har hatt en realnedgang målt i kroner per innbygger. Nedgangen er størst for folkebibliotekene. Utredningen sier videre at «det vil være behov for å vurdere øremerking av statlige midler til et lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør rettes inn mot bl.a. folkebibliotekene». Norsk Bibliotekforening mener det trengs en øremerket opptrapping av bevilgninger til folkebibliotekene som vil hjelpe kommunene til å bevare folkebibliotekene som blodåre i det kulturelle systemet. Gjennom politiske signaler vil en ny kulturmelding legge til rette for og inspirere kommunene til å satse på sine lokale bibliotek, noe innbyggerne i hele Norge vil være tjent med.

Forsterk innkjøpsordningene. Et formidlingsansvar må ligge i innkjøpsordningene

Formålet med innkjøpsordningene er at det blir skrevet, utgitt, spredt og lest ny norsk og oversatt litteratur i alle sjangre. Bibliotekene er distribusjonskanal for ordningen og sikrer bibliotek og innbyggere tilgang til ny og variert litteratur. Kulturfondbøkene må systematisk formidles i bibliotekene, som er en garantist for at lesere får kjennskap til annen og «smalere» litteratur, slik sikrer bredden i litteraturen.

Norsk Bibliotekforening mener at innkjøp av barne- og ungdomslitteratur til innkjøpsordningen må økes og inkludere skolebibliotek som distribusjonsarena.

Ny bibliotekstrategi. Oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåene

En ny bibliotekstrategi må synliggjøre alle Nasjonalbibliotekets ansvarsområder: folke-, skole- og fagbibliotek. I tillegg må oppgavefordelingen og samhandlingen mellom forvaltningsnivåene presiseres, slik at oppdrag og styringsdokumenter henger sammen. Regionene kan utnytte lokal kunnskap og kompetanse til å gjennomføre en statlig bibliotekpolitikk på lokalt nivå. Norsk Bibliotekforening vil sende høringssvar til «Rapport om nye oppgaver til fylkeskommunene».

Sikre den lokale bibliotekstrukturen. Biblioteket som by- og tettstedsutvikler

Kommunesammenslåing vil medføre en sentralisering av administrative tjenester. I mange små lokalsamfunn vil bibliotekene være den eneste offentlige tjenesten. Da blir bibliotekene enda viktigere som møteplasser lokalt. Et moderne bibliotek vil bidra til by- og tettstedsutvikling ved å være en viktig identitetsskaper for lokalsamfunnet, skape bærekraftige og gode lokalsamfunn og til å utjevne sosiale forskjeller.

Bibliotek som integreringsarena. Integreringsmidler inn i bibliotekene

Bibliotekene er allerede en av samfunnets viktigste integreringsarenaer. Bibliotekene driver effektivt integreringsarbeid. Stortingsmelding 30 (2015-2016) viser til at svært mange folkebibliotek samarbeider med organisasjoner, frivillige og lokale ildsjeler om blant annet leksehjelp, dataopplæring eller språkkafe. Norsk Bibliotekforening mener at bibliotekenes fortrinn må utnyttes enda bedre i framtidig integreringspolitikk. Integreringsmidler må inn i bibliotekene.

Opprett et program for barne- og ungdomsbibliotekutvikling

Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er viktige satsinger, men som begge har til felles at de er voksenstyrte, organiserte og med et pedagogisk formål. Folkebibliotek er en arena hvor deltakelsen er preget fri vilje, egne valg av aktiviteter, prestasjonsfrihet og møte med mennesker med andre interesser og i alle aldre. I vår tid er det særlig viktig å stimulere barn og unge til å tenke selv og gjøre egne valg. Det bidrar til demokratiutvikling.

Tilgang til digitale tjenester og digital kompetanse

Det er behov for å videreutvikle en digital infrastruktur for folkebibliotekene, altså nasjonale digitale tjenester som deles i et felles biblioteksystem. Nasjonalbiblioteket gjør godt arbeid på nasjonalt nivå for å skape digital infrastruktur og digitale tjenester. Dette må styrkes og utvikles videre slik at alle norske bibliotek bruker samme standarder. Nasjonalbiblioteket bør også tilby katalogdata til folkebibliotek og skolebibliotek for alt aktuelt materiale uten vederlag og tilpasset bibliotekenes behov for hurtig registrering.

Bibliotekene skal kunne tilby informasjon på alle plattformer. Norsk Bibliotekforening mener at et nasjonalt nivå, som CERES, må ta ansvar for å kjøpe digital tilgang for alle bibliotekbrukere og få nødvendige avtaler på plass.

Det skal være opp til brukerne hvilken plattform de ønsker å bruke. Derfor må papir- og e-bøker behandles likt. Det bør av den grunn innføres bibliotekvederlag også på e-bøker. Det må også framforhandles avtaler på nasjonalt nivå om tilgang til e-lydbøker på folkebibliotekene.

Bibliotekene skal kunne tilby informasjonskompetanse og fremme digitale ferdigheter i alle befolkningsgrupper. Bibliotekene har allerede mange tilbud, både for digital grunnopplæring og for å gjøre innbyggerne innovative. Folkebibliotekene må være en del av nasjonale satsinger på digital kunnskapsformidling.