Bibliotekmilliard NÅ

Leserinnlegg på trykk i Dagsavisen 13. oktober 2017

Stortingsvalget er over og snart er det igjen kamp om kronene i statsbudsjettet. Alle politiske partier synes å sette pris på biblioteket. Likevel er folkebibliotekene en salderingspost i kommunene. Regjeringen løser problemet med å stikke hodet i sanden og vise til det kommunale selvstyret.

Kjære politiker, biblioteket er ikke bare et hus med bøker. Biblioteket er en lovpålagt samfunnsinstitusjon og har et mangefasettert oppdrag. Vet du hva som skjer på biblioteket? Pensjonistenes dataklubb har samling på Skei bibliotek, GirlTechFest i Gjøvik, leseglede med Dysleksi Norge på Alta bibliotek, ordførere har ordførerens hjørne, språkkafeer, studieplasser og kollokvierom og så videre. Bibliotekene har mer enn 22 000 arrangement i året og over 24 millioner besøkende.

Bibliotekene skal være en arena for offentlig samtale og debatt. Slik økes lokalt engasjement og synliggjøre bibliotekene som en demokratisk arena. Informasjon er i dag tilgjengelig alle mulige steder og fake news og fake science blomstrer. Da har biblioteket med sin kompetanse på informasjonssøking og kildekritikk en uvurderlig rolle som forvalter og formidler av kunnskap, og våre meninger kan formes på grunnlag av fakta. Bibliotekets autonomi og faglige uavhengighet sikrer at alle har lik rett og tilgang til kunnskap uten politisk slagside eller administrative føringer.

Biblioteket er det siste ikke-kommersielle møtestedet. Vi vet at bruken av bibliotek som møteplass og sosial arena øker. På biblioteket kan du komme som du er, her er du jevnstilt med alle andre, får hjelp uten å betale noe og du møter mennesker fra alle samfunnslag. På biblioteket kan du fråtse i alle typer medier. Både nytte- og opplevelseslesing er en kompetanse vi trenger for å forstå innholdet av ulike typer tekster. Vi må både kunne navigere i den enorme digitale informasjonsflommen, samtidig som lesing av variert skjønnlitteratur er med på å utvikle leseengasjement hos barn og voksne. Lesing er nøkkel til informasjon og kunnskap.

Forskning viser at språkkafeer bidrar til langt mer enn norskkunnskaper. Både minoritetsspråklige og frivillige deltakere opplever seg mer som en del av det flerkulturelle Norge. De får økt kunnskap om andre kulturer, i tillegg til nytt perspektiv på egen kultur. Dessuten får de mer tillit til andre mennesker, og får nye venner. Biblioteket er et sted der de opplever normalitet. Kan vi få bedre integrering enn språkkunnskaper og tillit til hverandre?

Nasjonalbiblioteket har økte prosjektmidler å dele ut. Men det er reduksjonen i midler til ordinær drift som kveler bibliotekene. Det er behov for penger til økte åpningstider, kunnskap- og litteraturformidling, datatilgang og e-bøker. Det er i kommunene det skjer, men det er også i kommunene det skjærer seg. Øremerkede midler i en tidsavgrenset periode, betyr ikke at staten skal ta over bibliotekene. Det er å gi et tiltrengt løft etter år med systematisk underbudsjettering slik Enger-utvalget påpekte i 2014. Biblioteket er viktigere enn noen gang. Så til regjering og stortingspolitikere, hva vil dere? For det er viljen det står på. Kunnskapen om hva bibliotek bidrar med har vi allerede.

  • Mariann Schjeide, leder Norsk Bibliotekforening
  • Ann Berit Hulthin, generalsekretær Norsk Bibliotekforening
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone