Å satse på skolebibliotek er å satse på skole!

Leserinnlegg i Rogalands avis Dagsavisen 15. september 2017

Kristin Haga

Kristine Abelsnes

For å lykkes i skolen er det helt grunnleggende at alle elever kan lese, og at de får muligheter til å utvikle seg som kritisk tenkende, engasjerte unge mennesker. Skolebiblioteket er et verktøy for lesing og læring. Det trengs for å lykkes med målene i læreplanene.

Men hva vil det si å ha et skolebibliotek? Variasjonen er stor fra skole til skole – i Rogaland, som i resten av landet. Og det er stor forskjell på videregående og grunnskole. Både når det gjelder budsjett, organisatorisk plassering, stillingsstørrelse og krav til utdanning.

Når Norsk bibliotekforening snakker om skolebibliotek snakker de om åpningstid hele skoledagen, med kompetent og engasjert personale, som stimulerer elever til fritidslesing og styrker deres leseferdigheter. Øke lesekompetansen ved hjelp av strukturert planlegging, hvor skolebiblioteket er integrert i undervisningen. Her er bibliotekaren en del av det pedagogiske personalet, og biblioteket er en del av skolens planer. NBF mener at skolebibliotekene ikke kan skilles fra planverket for skolen og skolens opplæringsprinsipper.

Skal skolebiblioteket være et rom med bøker eller en arbeidsmetode? Skal det være et sted der elever som ikke klarer å være i undervisningen kan være? Skoleledelse og skolebibliotekarer, lærere og elever har kanskje så ulik oppfatning av dette at vi trenger å definere hva vi mener at et skolebibliotek skal være? I Rogaland har flere videregående skoler mistet sin skolebibliotekar de siste årene.  Når også stavangerskolen må skjære ned på utgiftene gjøres det blant annet med å fjerne stillingene som skolebibliotekar i grunnskolen. Det er ikke er lovpålagt for kommuner å ha skolebibliotek. Ifølge Opplæringsloven skal elevene imidlertid ha tilgang til bibliotek. Er det ikke på tide at dette gjøres det noe med?

Smartby Stavanger ser på hvordan vi i fellesskap kan bli smartere. Samhandling, nytenking. Kan vi organisere skolebibliotektjenestene smartere? Kanskje også på tvers av skolene. Hva med å legge opp skolebibliotektilbudet på skolene slik som skolehelsetjenesten er i dag. Helsesøstrene har enkelte dager på skolen, med en base utenom skolen som de også jobber ut ifra. Det vil skape et større fagmiljø for skolebibliotekarene og gi kvalitetssikring. I stedet for å bruke strammere økonomiske tider som en forklaring på hvorfor bibliotektilbudet kuttes, kanskje vi heller skal tenke helt nytt. Og dersom skolen ikke tar ansvar for skolebibliotektjenesten, bør de kanskje ikke ha det.

Læring og trivsel, alle i skolen har dette som et felles mål og ansvar. Det bør de folkevalgte også være opptatt av. I Danmark skal skolebibliotekarene gis et tydeligere ansvar for pedagogikk og bibliotekarenes rolle i undervisningsplanene gjøres tydeligere. I 2016 satt den svenske utdanningsministeren av 15 millioner kroner til økt bemanning i skolebibliotekene, i tillegg til at 30 millioner settes av til samme formål i årene framover.

Er dårligere økonomiske tider, ikke bare et faktum, men også blitt en sovepute?

Så lenge skolebibliotekene ikke har god nok støtte i lovverket, er det altfor lett å kutte i skolebibliotektilbudet. Et godt eksempel på det motsatte er Nylund skole i Stavanger. Mange rektorer slipper unna med å si at de har et skolebibliotek, men kanskje bør det også defineres hva et skolebibliotek er. Skolebiblioteket er mer enn et rom med bøker, det er en arbeidsmetode som bidrar til å bedre elevenes læring. Bør ikke det være et tilbud på alle skoler, som kommer alle elever til gode?

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone