Bibliotekenes egen prinsesse: Intervju med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit

Dette intervjuet sto på trykk på våre medlemssider i Bok og Bibliotek 3/2017. Liker du det du leser? Bli medlem i Norsk Bibliotekforening, så støtter du biblioteksaken og får Bok og Bibliotek i postkassen!

Det er ikke ofte Norsk Bibliotekforening kommer i Se og Hør. Ja, kanskje var første gang i høst, da Kronprinsessen besøkte Realfagsbiblioteket? På glanset papir, blant realitykjendiser og make-overs, kunne vi lese om kåringen av Årets bibliotek.

Tekst: Kristin Storrusten

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit vises rundt på Realfagsbiblioteket ved UiO av Live Rasmussen. Foto: Simen Kjellin, UiO

Det finnes en bok for alle

Som høy beskytter for Norsk Bibliotekforening mener Kronprinsessen at bibliotek er et viktig område i samfunnslivet. Vi er derfor glade for at hun løfter bibliotekene ikke bare i den kulørte pressen, men også på sine mange reiser i inn- og utland. Hva er det hun helst snakker om?

– Det viktigste å trekke frem er naturligvis selve litteraturen. At litteraturen på denne måten gjøres tilgjengelig for alle. Et bibliotek rommer litteratur i hele bredden. Jeg tror det finnes en bok for alle. Har man et bibliotek å gå til, er man aldri helt alene, sier Kronprinsessen.

Bibliotekoptimisten

– Det andre aspektet er biblioteket som et viktig møtested. Det er et fristed med mulighet for ro og konsentrasjon. Her kan man gjøre lekser, her kan man være sammen med venner. Her kan man delta på arrangementer knyttet til kultur og samfunn, og her kan man bare være – i trygge omgivelser, omgitt av bøker og lesende mennesker.

Trass i at bibliotek er en bra sak, kan det lett nedprioriteres eller glemmes når pengene skal fordeles. Er Kronprinsessen optimistisk for bibliotekenes fremtid?

– Jeg velger ofte å være optimist! Og jeg har tro på at det folk virkelig trenger – og virkelig vil ha – det vil vi alltid klare å skape rom for, og verne om. Folk gir uttrykk for at biblioteket er viktig for dem. Det er en viktig samfunnsinstitusjon.

Har man et
bibliotek å gå til,
er man aldri
helt alene.

Åpenhet og tilgjengelighet

– Biblioteket er bærer av gamle norske verdier: At kunnskapen og litteraturen skal være for alle, ikke eksklusiv. At vi ikke skal gjøre forskjell på folk, men bidra til åpenhet og tilgjengelighet. At vi skal skape trygge arenaer for ro og konsentrasjon. Dette er noe av det biblioteket målbærer i vårt samfunn, sier Kronprinsessen.

I høst fikk Kronprinsparet sikkerhetsklarering forbi den strenge øvre aldersgrensen på Biblo Tøyen. Kronprinsessen har også besøkt en rekke bibliotek uten aldersgrense, og sett hvordan folkebibliotek henvender seg til dagens barn og unge.

Bibliotekene som har hatt henne på besøk, forteller at hun er godt forberedt og virkelig engasjert i litteratur. Så hvordan oppstod kronprinsessens interesse for lesing?

– Mamma leste mye høyt for meg som barn. Jeg elsket å lese, og spesielt å bli lest for. Jeg likte godt å forsvinne inn i fantasiuniversene, og levde meg inn i alle personenes liv som jeg leste om.

I prinsessens skattkammer

– Vi leste Astrid Lindgrens bøker om Pippi, Tommy og Annika, brødrene Løvehjerte og alle de andre fantastiske figurene hennes. Vi leste Anne-Cath. Vestly, om Knerten og om Aurora. Og så var det en hestebok jeg var veldig glad i – om Britta og Silver.
Jeg var også veldig glad i å høre andre lese høyt, som hørespill og opplesning på radio og tv. Her var nok Finn Carling og Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken blant favorittene.

Hvordan blir det da å besøke biblioteket, nå med egne barn?

– Det er på mange måter den samme gode følelsen. Å komme inn i et rom fullt av historier som man kan dykke ned i. Mamma og jeg pleide å gå på biblioteket på lørdagene. Jeg husker godt hvor stort det var å få eget bibliotekkort, å gå til skranken med en nøye utvalgt bunke bøker og levere kortet. Gå ut igjen med følelsen av å bære med seg en stor skatt, full av forventning – og utålmodig etter å komme i gang med lesingen.

Menneskets møte med litteraturen

Ida Lórien Ringdal skriver i diktsamlingen Dette skjer ikke (Tiden, 2017) at lånerne av en bok har «forelsket oss / vært redde / vært glade / snakket om mye / tenkt på alt / lånt livet / og levert det tilbake / sammen/samtidig». Nå kommer et spørsmål som er så stort at det kanskje aldri kan besvares, men hva tenker Kronprinsessen skjer med mennesker når de leser?

– Dette er veldig individuelt og personlig, og jeg kan ikke svare for andre enn meg selv. Men for meg har litteraturen alltid vært et fristed – samtidig som den etter at jeg ble voksen har vært et sted for konfrontasjon. Jeg liker bøker med litt motstand, som gir meg noe å bryne meg på.

– Gjennom litteraturen, gjennom andres tanker, opplevelser, erfaringer og refleksjoner blir jeg tvunget til å tenke over mine egne standpunkter, over hvem jeg er og min plass i verden. Det er en evig prosess.

Bibliotekbesøk i hele landet

Eirunn Gauslaa viser H.K.H. Kronprinsessen hvordan Deichmanske bibliotek Majorstuen arbeider. Foto: Anna Kathinka D. Evans

Kronprinsessen har reist rundt til mange bibliotek de siste årene. Er det noen bibliotekbesøk hun husker spesielt?

– Det er mange, og veldig ulike, besøk jeg godt kunne trukket frem. Men det som slår meg når jeg besøker bibliotek rundt i landet, er hvor viktig biblioteket er på ethvert sted, helt uavhengig av fasilitetene. Noen bibliotek er flotte og rikt utstyrte, andre er veldig
enkle. Men betydningen – og selve lesestunden – er ofte allikevel den samme.

– Jeg er stolt over at vi i Norge har bibliotek som for eksempel Vennesla bibliotek, som har fått internasjonal oppmerksomhet for sin vakre arkitektur. Og det er inspirerende å se hvordan det tenkes når et nytt bydelsbibliotek skal skapes, som på Alna i Oslo. Der er det lange åpningstider, mange gode kroker med myke puter å stikke seg bort i for å lese, og gode forhold for lekselesing.

– Besøket til biblioteket i Snåsa ble også en spesiell opplevelse. Der var jeg under min aller første reise med Litteraturtoget.

Lokalavdelingen vår i Nord-Trøndelag vil i den anledning takke for en fin reise med litteraturtoget. De lurer på om Kronprinsessen kunne tenke seg å besøke skolebibliotek som bruker biblioteket som læringsarena?

– Det kan jeg absolutt tenke meg en gang det er naturlig og det passer i programmet!

Spekulasjon om lesing

I en digital tidsalder med inntrykk fra alle kanaler er det lett å tenke at ingen gidder å lese bøker lenger. Men det er jo ikke sant! Hva mener Kronprinsessen er viktige årsaker til at Norge er et lesende land?

– Jeg tror det er mange grunner til at nordmenn er et lesende folk. En fjerdedel av oss leser daglig i en bok. Dette er bare spekulasjoner… Men kanskje handler det noe om klimaet vårt? At vi tilbringer så store deler av året og tiden vår inne – da det både er kaldt og mørkt ute?

– Jeg tror dessuten at nettopp den gode utbredelsen av bibliotek – vi har jo 750 folkebibliotek! – er en viktig årsak til at vi leser mye. Takket være den unike innkjøpsordningen vi har i Norge blir en stor del av litteraturen som utkommer tilgjengelig for alle gjennom bibliotekene, sier Kronprinsessen.

Jeg tror at nettopp
den gode utbredelsen
av bibliotek er en
viktig årsak til
at vi leser mye.

Internasjonal ambassadør

– I tillegg til dette har Norge en plass på det internasjonale litteraturkartet; en arv vi har grunn til å være stolte av. Det at vi har størrelser som Ibsen, Hamsun og Undset har skapt vei for å utvikle oss både som et skrivende og et lesende folk.

Kronprinsessen vil i årene fremover ha en særlig oppgave i å fremme norsk litteratur utenfor landegrensene. Dette er en rolle som passer Kronprinsessen godt?

– Det skrives jo oppsiktsvekkende mye god litteratur på norsk for tiden. Det ser vi vekker stor interesse internasjonalt – og det er en viktig grunn til at Norge har blitt valgt ut til å være gjesteland under bokmessen i Frankfurt i 2019. Det er et arbeid jeg er sterkt involvert i som ambassadør for norsk litteratur i utlandet, og som gjør meg stolt og glad på Norges vegne.

Og helt til slutt – hva leser Kronprinsessen nå?

– For tiden leser jeg mye norsk samtidslitteratur for å forberede meg til den fjerde reisen med Litteraturtoget, som i år går fra Asker til Kristiansand 7.-9. juni. Jeg blir stolt på Norges vegne når jeg ser hvor mye bra som skrives av norske forfattere i dag.

Slottsparkbibliotek i 2014. Foto: Kristin Storrusten
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone