Retten til å lese digitalt

Uttalelse fra Norsk Bibliotekforenings ebokutvalg

Nasjonalbiblioteket har presentert en modell som de anbefaler for ebøker. Målet med modellen er blant annet å gi folk bedre tilgang til ebøker.  Etter vår mening må målet være at folk skal ha retten til å kunne velge å lese digitalt i stedet for på papir, om de ønsker det. Derfor vil Norsk Bibliotekforening ha lovfestet bibliotekenes rett til å låne ut ebøker. Digitale bøker kan gi mulighet til å variere skriftstørrelse, bakgrunn og lysstyrke, tilgang til ordbøker osv. En universell tilgang til bøker innebærer tilgang til digitale bøker.

Vi er likevel bekymret for at Nasjonalbibliotekets modell vil øke bibliotekenes kostnader for ebøker slik at vi ikke når målet om bedre tilgang.

Ebøker er forholdsvis nytt i både bibliotek og for forleggere. Dagens ordning er en forsøksordning. Det er prisverdig av Nasjonalbiblioteket å foreslå en hybridmodell som kan bli bærekraftig over tid for både forfattere, forleggere og bibliotek.

Vi er likevel bekymret for at Nasjonalbibliotekets modell vil øke bibliotekenes kostnader for ebøker slik at vi ikke når målet om bedre tilgang. Sammenlignet med papirbøker som bibliotekene kjøper og kan låne ut så mye de vil, blir ebokmodellen at man kjøper en ebok med rett til 10 utlån over to år. Mens papirboka kan stå i biblioteket til evig tid og gi folk tilgang til kulturarven, må bibliotekene betale en ekstra leie for hvert utlån av eboka etter to år, sjøl om boka er kjøpt til samme pris som en papirbok.

Modellen betyr at bibliotekene ved innkjøp må betale den samme prisen som for en papirbok, mens andre ebokkunder får boka billigere. Eboklisensen eies bare i to år og det tillates bare 10 utlån. I dag kan populære bøker på papir ofte lånes ut mer enn 5 ganger så mye.

Gjennomsnittlig utlån av ebøker i Norge i dag er 6 utlån i året. Tommelfingerregelen er at 20% av bøkene står for 80 prosent av utlånet. Et bibliotek som lykkes i sin formidling av ebøker vil fort kunne ha et gjennomsnitt på 30 utlån av en tittel over 2 år  – selv med en eksemplarmodell der folk må vente til boka blir ledig. Stavanger bibliotek har allerede i 2014 en omløpshastighet på 14 i året – 28 over to år.  I et slikt tilfelle risikerer bibliotekene å måtte kjøpe minst tre ganger så mange lisenser for å tilby det samme som dagens utlån. modell med en så sterk begrensning i antall utlån vil svekke bibliotekenes formidlingsrolle som det ellers legges stor vekt på.

En modell med en så sterk begrensning i antall utlån vil svekke bibliotekenes formidlingsrolle som det ellers legges stor vekt på.

En viktig oppgave for bibliotekene er å tilby tilgang til bøker som ikke lenger er tilgjengelige i bokhandel fordi de har mistet sin kommersielle interesse. Dette er en kulturpolitisk viktig oppgave som hører til bibliotekenes samfunnsoppdrag. Å gi denne tilgangen krever selvfølgelig ressurser av bibliotekene både i form av lokaler og personale.

På samme måte vil det innebære kostnader i form av administrasjon å kunne tilby eldre ebøker, samtidig som et slikt bredt tilbud vil kunne ha stor betydning for brukerne ikke minst i mindre bibliotek og skolebibliotek.  Kostnadene knyttet til administrasjon av den enkelte låners rettigheter og den uoversiktlige økonomien knyttet til klikk-modellen som etter to år skal erstatte lisensmodellen, kan innebære at flere av bibliotekene likevel ikke kan tilby brukerne eldre ebøker i det omfanget som teknologien åpner for.

I dag er bibliotekene pliktige til å oppbevare kulturfond-bøker i 5 år. Da er det rimelig at lisensperioden for ebøker også er på 5 år.

Vi viser for øvrig også til uttalelsen fra Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for ebøker som gir uttrykk for de samme bekymringene med hensyn til om den foreslåtte modellen vil fremme ebokbruk i bibliotek.

Vi har forståelse for at hensynet til bibliotekene må avveies mot hensynet til at det også skal være et kommersielt marked for ebøker slik at forleggerne kan tjene penger og at forfatternes inntekter sikres. Vi vil imidlertid peke på at en stor del av forlagenes inntekter på papirbøker kommer nettopp av salg til bibliotek. Tilsvarende vil det være et potensiale for forlagene om salg av ebøker til bibliotekene øker.

Vi er opptatt av at ebøker i mest mulig grad skal sidestilles med p-bøker.

Det bør innebære at dagens ordning med bibliotekvederlag for utlån av papirbøker, endres slik at forfatterne får godtgjørelse også for utlån av ebøker.

Norsk Bibliotekforenings ebokutvalg

Mariann Schjeide
Lars Egeland
Ørjan Persen
Jannicke Røgler
Jonas Svartberg Arntzen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone