Leserinnlegg: Hvor er bibliotekaren?

Dette leserinnlegget fra vårt utvalg for litteraturpolitikk sto på trykk i Klassekampen  29. august 2015. 

Den nye nasjonale folkebibliotekstrategien vil løfte bibliotekene inn i framtiden. Behovet for å utvikle en moderne bibliotekarrolle tilpasset barn og unges nye brukeradferd, er likevel ikke blitt synlig i strategien.

Kunst og kultur formidles ikke av seg selv. At den kompetente bibliotekar fremdeles har en uhyre viktig rolle å spille som veiviser i kakofonien av uttrykksformer, synes det å være unison enighet om. Kulturminister Thorild Widvey og Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre hadde også lovord om bibliotekarene, da de nylig la frem «Nasjonal bibliotekstrateg 2015-2018».

Kulturministeren skriver innledningsvis at «bibliotekenes popularitet viser også at vi trenger bibliotekaren. Sterke fagfolk og engasjerte litteraturformidlere er nøkkelen til kunnskap og store leseropplevelser.» Mens Nasjonalbibliotekaren følger opp med at «en moderne bibliotekar vil ikke kunne erstattes av Google.»

Å heve formidlingskompetansen blant bibliotekarer, vil være viktig for å skape et større engasjement for litteratur blant ulike målgrupper, både i og utenfor bibliotekene, og for å løfte frem de mindre kjente bøkene og forfatterne. I arbeidet med å gjøre bibliotekene mer attraktive, og i takt med endringene i bibliotekene, bør det derfor legges mer vekt på videreutviklingen av bibliotekarens rolle som formidler. Da er det noe underlig at strategien er lite konkret om utviklingen av selve bibliotekarrollen. Det står mye om bibliotek, men minimalt om bibliotekaren som et bindeledd mellom litteratur og låner. Ordet bibliotekar er faktisk bare nevnt innledningsvis i strategien.

Det er mange gode tiltak som skisseres i strategien. Det er positivt at Nasjonalbiblioteket vil ta en mer aktiv rolle i forbindelse med utviklingsprosjekter, at det utarbeides en ny tildelingsmodell av prosjektmidler, satses på bedre tilgang til digitale ressurser, og legges til rette for en nasjonal biblioteksøktjeneste. At Nasjonalbiblioteket også vil bidra til å øke kompetansen på arrangørsiden og forbedre bibliotekrommet med oppdatert utstyr o.l., er også svært viktig, sett fra et formidlersynspunkt.

Strategidokumentet er rikt illustrert med vakre bilder av barn. Derfor er det ekstra skuffende at barna, en sentral del av dagens og morgendagens kultur- og mediebrukere, bare eksisterer som dekorasjon og ikke løftes fram i nasjonal strategisk tenking. Ny statistikk viser at stadig færre ungdommer er aktive brukere av folkebibliotekene. Samtidig er barne- og ungdomslitteraturen et felt i rivende utvikling. Strategien nevner ungdom som en sentral målgruppe, men den sier lite om hvordan utfordringen i synkende bruk kan møtes. Mangelen på strategisk tenking for disse gruppene må kompenseres med kreativ nytenking i bibliotekenes søknader om prosjektmidler.

Strategien har vesentlige mangler når det gjelder utviklingen av bibliotekarenes kompetanse. Det er ikke nok å gi bibliotekene romsligere med prosjektmidler hvis formidlerne av leseropplevelser til barn og ungdom i biblioteket eller på nett, ikke henger med i svingene.

Litteraturpolitisk utvalg i Norsk Bibliotekforening
Åse Kristine Tveit, Øystein Espe Bae, Stig Elvis Furset, Rita Mundal, Arve Juritzen og Ole I.B. Storø

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

En kommentar om “Leserinnlegg: Hvor er bibliotekaren?

Det er stengt for kommentarer.