Flere nordmenn i IFLA

Bibliotekforum #5/2014 ankommer i disse dager postkassene over det ganske land – og enkelte postkasser andre steder i verden. På side 20–21 forteller fire norske IFLA-representanter om sitt arbeid i den verdensomspennende bibliotekorganisasjonen. Nå skal du få møte fire IFLA-representanter til, som forteller om sine erfaringer fra og tanker om arbeidet sitt der. Nordmenn gjør viktig arbeid i IFLA – bli med, du også! 

 

Jorun Systad, Høyanger bibliotek
Foto: privat

Jorun Systad
Biblioteksjef, Høyanger bibliotek
IFLA Libraries for Children and Young Adults Section

Eg har alltid vore interessert i bibliotekpolitikk, og første gong eg deltok på ein IFLA-konferanse var 2005 i Oslo. På denne tida var eg interessert i mobil bibliotekdrift, kombinasjonsbibliotek og utvikling av små folkebibliotek. Høyanger Bibliotek har ikkje økonomi til å sende meg på internasjonale konferanser; neste gong eg deltok, i Milano 2009, var det som representant for Fagforbundet og fagrådet FAGbibliotek.

Det å delta på konferansen saman med erfarne IFLA-medlemmer gav eit mykje større utbytte av konferansen enn 4 år tidlegare. Det var Fagforbundet sitt engasjement i Seksjonen for bibliotektenester for barn og unge som la grunnlag for medlemsskapet mitt i nettopp denne seksjonen.

Det prosjektet eg brenn mest for, som synleggjer korleis ein kan skape utvikling gjennom samarbeid på tvers av landegrensene, er Sister Libraries for Children’s and Young Adult’s Reading. Fagforbundet finansierer prosjektet dei neste to åra. 73 bibliotek fra 32 forskjellige land samarbeider på tvers av landegrensene. Høyanger er det einaste norske biblioteket som deltek; vårt mål er at minst fem andre bibliotek i Noreg skal nytte denne moglegheita til utvikling gjennom internasjonalt samarbeid. I 2016 skal seksjonen arrangere ein dagskonferanse i Oslo i samarbeid med Fagforbundet.

Les meir om Sister Libraries for Children’s and Young Adult’s Reading

 

Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket

Mona Løkås
Seksjonsleder, Avd. Tilvekst og kunnskapsorganisering, Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana
IFLA Newspaper Section

Siden Nasjonalbiblioteket jobber med digitalisering av aviser i stor skala, får vi stort utbytte av å delta i IFLA Newspaper Section. Den startet i 1989 som en arbeidsgruppe under seksjonen Serial Publications, og ble i 2003 en egen selvstendig seksjon. Hovedfokuset har vært å forbedre tilgangen til og bevaringen av lokale, nasjonale og internasjonale avissamlinger, både i trykt form og på mikrofilm.

I den tida jeg har sittet i seksjonen, har mye av arbeidet gått med til å samordne ressurser på avisområdet. Vi har diskutert å lage en veiviser for digitalisering av aviser. Men dette arbeidet ble så omfattende at vi i stedet lagde en oversikt over alle avisdigitaliseringsprogram rundt om i verden, en slags «beste praksis»-oversikt. Mange bibliotek har ikke skrevet ned sine arbeidsprosedyrer, og jo flere slike prosesser som dokumenteres, jo enklere er det for nye bibliotek å komme i gang med digitalisering.

Erfaringene jeg har fra IFLA er bare positive. Både nåværende, tidligere og endog pensjonerte seksjonsmedlemmer er engasjert i seksjonen – mange tidligere medlemmer har denne seksjonen som sitt hjertebarn. Jeg har fått kolleger over hele verden som jobber med akkurat det samme som meg selv. Løsninga på et problem kan være bare en e-post unna, og svaret kan like gjerne komme fra USA som fra Singapore.

 

Digitalisering av aviser ved Nasjonalbiblioteket
Digitalisering av aviser er en stor oppgave for bibliotek verden over. Nasjonalbiblioteket har stor nytte av det internasjonale nettverket de er med i gjennom IFLAs Newspaper Section. Foto: Nasjonalbiblioteket

 

Unni Knutsen
Seksjonssjef, HumSam-biblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo
IFLA Cataloguing Section

Mitt første IFLA-møte var i København i 1997. Det var en veldig forvirrende affære, jeg forstod verken møtestrukturen eller organisasjonsstrukturen. Ikke kjente jeg mange her heller. Så fikk jeg Sissel Nilsen som sjef. Hun var svært engasjert i IFLA og ivret for at de ansatte skulle delta, og slik ble jeg nominert inn i bibliografiseksjonen. Her satt jeg fra 1999 til 2007, to år som leder. Siden 2011 har jeg vært med i katalogseksjonen.

Sissel Nilsen ivret ikke bare for deltakelse i IFLA. Hun forklarte organisasjonen og introduserte meg for en mengde mennesker som det var nyttig å kjenne. Alle nye i IFLA skulle hatt sin Sissel! Med hennes hjelp knekte jeg «IFLA-koden». Det hjalp selvsagt også at jeg ble aktiv i komitéarbeid og dermed i IFLAs indre liv og faglige aktiviteter. Det er det som etter mitt skjønn er grunnfjellet. Uten komitéarbeidet tror jeg ikke at jeg hadde deltatt på særlig mange IFLA-møter.

Foto: Tove Jareld
Unni Knutsen. Foto: Tove Jareld

Det er to faste komitémøter under IFLA-kongressen. Det er en del faste programposter på møtene: rapporter om ulike aktiviteter, budsjett og regnskap, beskjeder som gjelder selve konferansen, evaluering av program og planlegging av neste års program og eventuelle framtidige satellittmøter. I noen komiteer er det etter mitt syn mer form enn innhold på disse komitémøtene. Slik er det heldigvis ikke i de komiteene jeg har vært med i. Men om det ikke er gruppedynamikk og ildsjeler, kan en risikere at komiteene er lite produktive.

Det viktigste arbeidet skjer mellom møtene. Det er ikke uvanlig at medlemmene møtes i forbindelse med andre konferanser i løpet av året. Det er et kjennetegn ved IFLA-arbeidet at det er lite sentrale midler til prosjekter. Man er derfor avhengig av dugnadsarbeid og finansiering gjennom medlemsorganisajonene. Komiteen holder også kontakt og diskuterer via epost o.l. I år behandlet vi én stor sak – framtiden til IFLAs ISBD-regelverk  på et særskilt møte under konferansen. Kontakt med medlemsorganisasjonene skjer blant annet gjennom wikier, hjemmesidene og nyhetsblad. I katalogseksjonen heter nyhetsbladet SCATNews.

I den perioden jeg satt i bibliografiseksjonen, publiserte og presenterte vi flere undersøkelser om nasjonalbibliografisk arbeid. Vi tok initiativ til og publiserte boken National Bibliographies in the Digital Age: Guidance and New Directions. Undersøkelsene ga kunnskaper om feltet og skapte debatt om nasjonalbibliografisk arbeid og ideen om universell bibliografisk kontroll.

I katalogseksjonen foregår mye standardiseringsarbeid. Katalogregelverket International Standard Bibliographic Description (ISBD), Names of Persons, Funksjonskrav til bibliografiske poster (FRBR), Statement of International Cataloguing Principles (ICP) og publisering av ulike datasett til bruk i den semantiske weben er noe av det vi jobber med. Det nye katalogiseringsregelverket som vi skal ta i bruk i Norge – Resource Description and Access (RDA) – lener seg tungt på både FRBR-modellen og de internasjonale katalogiseringsprinsippene. Komiteens arbeid har altså stor innflytelse på katalogområdet.

 

Elise Conradi
Foto: privat

Elise Conradi
Prosjektleder, Norsk WebDewey, Nasjonalbiblioteket, Oslo
IFLA Classification and Indexing Section

Jeg har vært medlem i IFLAs klassifikasjons- og indekseringsseksjon i to år. Før jeg ble medlem, hadde jeg kun en vag idé om IFLAs inndeling i divisjoner og seksjoner, og enda mindre peiling på hva de enkelte gruppene faktisk gjorde. Jeg var klar over at seksjonen som er mest nærliggende mitt fagfelt, altså seksjonen for klassifikasjon og indeksering, hadde publisert flere retningslinjer angående produksjonen og bruken av emneinnganger; men hvordan disse ble til, ante jeg ikke. Jeg ble ikke veldig mye klokere på arbeidsmetoder etter å ha sittet som observatør på et av seksjonens møter på IFLA-konferansen i Helsinki i 2012, men den faglige diskusjonen blant medlemmer fra over femten land gjorde at jeg fikk lyst til å bli med.

Det hadde ikke sittet en nordmann i denne seksjonen siden 2008. Da min interesse ble oppdaget av kollegaer, tok det derfor ikke lang tid før ledelsen på NB nominerte meg til en plass, som ble godkjent av IFLA for perioden 2013-2016. Jeg gikk dessverre glipp av konferansen i Singapore i 2013 (grunnet en fødsel som ikke kunne utsettes) og deltok som medlem først nå i Lyon. Jeg har fremdeles mye å lære om IFLAs struktur og om seksjonens arbeidsmetoder, men har hittil skjønt at seksjonens arbeid kan fordeles på (minst) to hovedområder: forberedelser til neste årets IFLA, og temaarbeid i ulike arbeidsgrupper.

Førstnevnte består i å planlegge et heldagsseminar til neste årets konferanse. Dette kan enten være i samarbeid med andre seksjoner eller alene, og består i alt fra valg av tema til utvelgelse av papers og presentasjoner. Vi organiserer også en satellittkonferanse som går dypere inn i fagfeltet hvert tredje år. Deltakelse i arbeidsgruppene er frivillig basert og gruppene tar for seg ulike temaer avhengig av behov og interesse. Det er som regel tre-fire aktuelle arbeidsgrupper hvert år. Jeg sitter for eksempel i en arbeidsgruppe med fem andre medlemmer, der vi har som mål å kartlegge ulik og innovativ bruk av emneinnganger verden rundt. Dette arbeidet foregår hele året, blant annet gjennom jevnlige møter på Skype og på møter under den årlige IFLA-konferansen. Vi har som mål å publisere funnene våre og å gi råd om beste praksis, men er klar over at dette er en nær umulig oppgave  emnegjenfinning og -oppdagelse utvikler seg svært raskt.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone