Det nye limet

Thomas Brevik skriver om «Det nye limet» i Bibliotekforum 4/2014. Les hele artikkelen her – og bruk gjerne kommentarfeltet for å svare på spørsmålet han stiller til slutt:

Hvilke bøker synes du er, eller burde være, en del av det nye limet?

Våre felles historier, fortellingene vi har vokst opp med, er et lim som binder oss sammen. Hvilke historier utgjør limet mellom dagens barn og unge?

Av Thomas Brevik, bokbåtbibliotekar/Barne- og ungdomsbibliotekar, Lindås bibliotek

Jeg har alltid sett på barnelitteratur som en viktig del av det limet som holder en kultur og et samfunn sammen. Norsk barnelitteraturs gullalder var den gang Anne Cath. Vestly, Alf Prøysen og Torbjørn Egner, godt støttet av Tove Jansson og Astrid Lindgren, føyet nasjonen sammen med historier som så og si alle hadde et forhold til. Om du ikke leste selv, eller ble lest for, så fikk du historiene inn via radioen og etter hvert TV og film.

I dag snakkes det mye om fragmenteringen av samfunnet og barndommen – at det ikke lenger finnes samlende historier som alle har tilgang og et forhold til. Javisst, det er noe i det. Vi har flere kanaler for fortellingene, boken har inntatt en mindre dominerende plass i forhold til historier som nå blir fortalt i film, på TV og i dataspill.

Nå leter jeg etter det nye limet. De nye felles historiene, som bidrar til å holde oss sammen som kultur og samfunn. Siden det er et mer mangfoldig og rikt samfunn enn i min oppvekst, er det også slik at limet er mer fargerikt og mangfoldig enn tidligere. Til stor glede og nytte for oss alle, etter min mening.

Da fjernsyns-Norge ble samlet på ny

Da filmatiseringen av Maria Parrs Vaffelhjarte gikk over TV-skjermene i det ganske land i 2011, opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd siden tidlig åttitall. Naboer, venner, barn og voksne snakket om samme ting. Samtalene dreiet seg om Trille og Lena, om livet på Knert-Matilde. Maria Parrs rotnorske historie appellerte til alle, uansett kultur.

For mange var det et innblikk i den erkenorske kulturen, et mildt og innsiktsfullt blikk med både humor og sårbarhet. Når noe blir så bra, blir det også allmennmenneskelig, noe vi kan kjenne igjen uansett bakgrunn. Boken fikk bein å gå på i bokhandler og bibliotek, og igjen hadde vi en felles historie.

Maria Parr toppet dette bidraget til limet med sin bok Tonje Glimmerdal. Her ga hun oss en ny helt, en jente som ordner opp uten superkrefter, men med uvanlig stor stå-på-vilje og en visshet om at vi alle er mennesker og at selv den største stabeis kan endre seg med litt hjelp.

Teaterforestilling har Tonje Glimmerdal også blitt, og nå venter iallfall jeg spent på om dette blir en film. Boka har etter min mening allerede status som klassiker, den vil leve lenge og bli delt mellom generasjoner i lang tid framover.

Hele Norges trollmann

Om vi skal snakke om barnelitterært lim i våre dager, kommer vi ikke utenom Harry Potter. Bokserien er et litterært, filmatisk og sosialt fenomen på så mange plan. Så og si alle leste bøkene Harry Potter i perioden da de kom ut. J.K. Rowling har nok æren for at mange motvillige lesere fikk mengdelesetrening så det holdt.

Rowling har nok også æren for at så mange norske barn og ungdommer ble gode i å lese på engelsk. Dermed kan hun indirekte ha lagt grunnlaget for engelske e-bøkers popularitet her i landet. I dag kjenner barn Harry Potter gjennom filmene og blir overrasket over å høre at det faktisk finnes bøker om den unge trollmannen. I tillegg har Harry blitt et nettfenomen, både på det offisielle nettstedet Pottermore og på utallige fansider og ikke minst i fanfictionkretser, der aspirerende forfattere bidrar med nye historier til Potter-universet.

Alt sammen bidrar til limet som gjør at jeg kan sette meg ned med nesten hvem som helst mellom 20 og 40 og si “hvilken Harry Potter-bok er din favoritt?” og sannsynligvis få et langt og entusiastisk svar.

Lim i flere formater

Alle disse eksemplene ligger nå noen år tilbake i tid. Hva er dagens bidrag til vår felles forståelse av verden og av oss selv?

Det kan være avgjørende for en suksess om en historie blir adaptert til film, tv, app eller nettsted. Samtidig er tendensen at historiene først oppstår i bokform – så kommer andre medier etter. At folk uttaler seg begeistret om appen Jakob & Neikob er morsomt; samtidig blir noen overrasket over å høre at den er basert på en barnebok av Kari Stai.

Bøkene som blir vellykkede apper på nettbrett, ser ut til å bidra spesielt sterkt til det nye limet. Appene får nedlastingstall som ligger langt over salgstallene for barnebøker. For eksempel har Åshild Kanstad Johnsens billedbøker om trekubben Kubbe klart en vellykket overgang til den digitale plattformen, og gjør stor lykke som app hos mange små.

Samtidig ser jeg at verdien av å lese boka sammen ikke har minsket. For mange blir det nødvendig å ha begge formatene i huset.

Limet som kommer

Er det mulig å forutse hvilke bøker som kommer til å bli det limet som holder oss sammen i kommende generasjoner? Bjørn Sortland har med sin Kunstmysterier-serie klart å bidra til å gjøre gutter til lesehester, og ”mysterie-bøkene” hans blir lest så vidt og bredt at jeg uten å nøle utroper ham til en sentral del av det nye limet.

I tillegg har Sortland skrevet den beste norske kjærlighetsroman for ungdom, i samarbeid med Tyra Teodora Tronstad: Det blir pinlig uansett. En bok jeg skulle ønske ble en del av limet. Få bøker klarer med så enkle virkemidler å formidle så mye i et så enkelt og kort format. Dette er kjærlighetsboka også gutta vil lese. Om du har ungdom som har lest John Greens Faen ta skjebnen og er ute etter noe i samme lei, kan jeg varmt anbefale denne. Sortland og Tronstad sin bok er unikt norsk og samtidig så allmenn at jeg håper den vil bli en klassiker som går igjen i generasjoner.

Hvilke bøker synes du er, eller burde være, en del av det nye limet?

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

3 kommentarer om “Det nye limet

  1. Etter å ha overvært en lesestund i en Oslo-barnehage, er jeg ikke i tvil om at Bringsværd og Aisatos karakterer Tambar og Gurine er en del av det nye limet. To fine småtroll som er litt annerledes enn sine jevnaldrende, fulle av rettferdighetssans og nysgjerrighet, og naturligvis redder de dagen i hver bok. De fengsler både barn og voksne, og bøkene har alt som skal til for å bli klassikere i framtida.

Det er stengt for kommentarer.