Nasjonalbiblioteket «tetter hull» på musikkområdet

For to uker siden rapporterte Norsk Musikkbibliotekforening at nasjonens musikalske hukommelse forvitrer. Men Nasjonalbiblioteket forsikrer at nå det skjer ting både med pliktavlevering, diskografi og et nasjonalt digitalt musikkarkiv for forsking og dokumentasjon. Noe musikkbibliotekarene setter pris på.

Tekst: Anders Ericson

Det var på bakgrunn av kronikken hennes i Ballade at vi 7. oktober tok kontakt med Frida Røsand, lederen av Norsk musikkbibliotekforening. I tillegg til den bortfalte innkjøpsordninga for norsk musikk på CD var foreninga sterkt urolig for gjenfinning og tilgjengelighet på musikkfeltet: «Forskere vil ha problemer når de i framtida vil kartlegge musikklivet i for eksempel 2013. Biblioteksystemet har ingen komplett oversikt, og strømmetjenestene kan jo komme og gå eller endre profil».

Bibliotekforum tok derfor kontakt med Richard Gjems, fungerende leder av Seksjon for film og musikk ved Nasjonalbiblioteket:

– Frida Røsand forteller at det kan være tilfeldigheter som gjør at man får tak i musikk i ulike former, og det mangler komplette oversikter. Hvor fullstendig er for eksempel nasjonaldiskografien? Og leverer faktisk alle plateforlagene?

– Foreløpig er det i hovedsak utgivelser fra 1985 og fram til i dag som er registrert i Nasjonaldiskografien, samt noen eldre opptak. Fra og med 2010 har utgivelser som faller inn under diskografien bare blitt registrert i BIBSYS (her kan man avgrense søk til Nasjonaldiskografien, vår anm.). Men diskografien har i dag store lakuner, blant annet på grunn av mangelfull avlevering fra utgivere både før og etter innføringen av dagens pliktavleveringslov i 1990. Likevel har vi siden 2007 styrket arbeidet med innsamling av lydmateriale som faller inn under pliktavleveringsloven, og vi har arbeidet systematisk for å skaffe til veie eldre lydmateriale. Dermed har vi fått pliktavlevert 1000-1200 lydopptak årlig. Så å si alle sentrale distributører og plateselskaper er i dag med på å pliktavlevere, samtidig som vi systematisk forsøker å fange opp mindre utgivere, inkludert «kjellerband» og liknende.

Digitalt musikkarkiv

 – Hvordan kan du forklare at søk i nasjonaldiskografien (i BIBSYS) for 2011 gir 992 treff, men bare 693 for 2012?

– Dette skyldes et foreløpig etterslep i registreringen av pliktavleverte lydopptak, som igjen kommer av den formidable tilveksten av nyere og eldre lydopptak de siste åra.

– Er det vurdert å ta inn norske CD-er ved depotbiblioteket og tilby som fjernlån?

– Dette har vi ikke vurdert per i dag. I praksis vil trolig dette fortrinnsvis omfatte utgivelser omfattet av den tidligere innkjøpsordninga for musikk som alt finnes hos mange norske bibliotek.

 – Ja, for det pliktavleverte til NB er sikringseksemplar som ikke lånes ut. Fins det planer om digitalisering og tilgjengeliggjøring av disse?

– Nasjonalbiblioteket samarbeider nå med NRK for å etablere et nasjonalt digitalt musikkarkiv etter mønster av det digitale radioarkivet. Vi har som mål å formidle og tilgjengeliggjøre mest mulig av NRK-bibliotekets samling og katalogdata for forsknings- og dokumentasjonsformål.

 – Om radioarkivet skriver dere på hjemmesida at dere også «formidler lån av kopier til lesesalsbruk», fortsatt begrensa til forskning og dokumentasjon. Vil dette også kunne bli gjeldende for det kommende musikkarkivet?

– Dette vil i hovedsak ikke være gjeldende for det digitale musikkarkivet. Innhold fra det arkivet vil være regulert av Pliktavleveringsloven og Åndsverksloven med forskrifter. Derfor vil også eventuell kopiformidling til lesesalsbruk og mulig avspilling utenfor NBs lokaler for forskning og dokumentasjon avhenge av rettighetssituasjonen knyttet til det aktuelle opptaket. Eventuelle opptak som har falt i det fri vil i utgangspunktet tilgjengeliggjøres via nb.no.

Metadata

 – Har NB vurdert å forhandle generelt om avspilling fra musikkarkivet i alle andre offentlige biblioteklokaler til forskings- og dokumentasjonformål? Er noe eventuelt til hinder for dette, juridisk og/eller økonomisk/praktisk? Dere har jo fått til mye med bokhylla.no.

– NB vurderer stadig ulike formidlingsmuligheter for de mange medietypene som inngår i bibliotekets samling. En eventuell forhandlingsløsning for innspilt musikk vil måtte forholde seg til en relativt krevende rettighetssituasjon og et allerede eksisterende kommersielt streamingtilbud for musikk.

Når det gjelder tilgangen til metadata, har også NBs nære forhold til NRK betydning:

– Gjennom samarbeidet om det digitale musikkarkivet vil vi i nær framtid kunne forbedre metadatasituasjonen og dermed nasjonaldiskografiens kompletthet.

 – Vil da også NRKs data fritt kunne gjenbrukes av andre bibliotek? 

– Overføring av metadata og tilhørende digitale musikkfiler skal kunne skje begge veier mellom NRKs system og MAVIS – Nasjonalbibliotekets hovedregistreringssystem for audiovisuelt materiale. Allment tilgjengelige metadata fra de fysiske musikkutgivelsenes omslag; artist, komponist, albumtittel og liknende, vil fritt kunne gjenbrukes av andre bibliotek. Metadataene vil også bli eksponert for søkemotorer.

 – Tenker dere da på Google eller også discoverysystemer, som UB-ene nå jobber med?

– I første rekke vil det dreie seg om konvensjonelle søketjenester.

Fornøyde musikkbibliotekarer

Bibliotekforum har på bakgrunn av Gjems’ informasjon bedt Frida Røsand om en kommentar:

– Det er meget gledelig at Nasjonalbiblioteket har styrket arbeidet med innsamling av lydmateriale som faller inn under pliktavleveringsloven, og at de også arbeider systematisk for å skaffe til veie eldre lydmateriale. De store hullene i nasjonaldiskografien har vært til stor ulempe for alle musikkbibliotek. Gjennom mange år har vi lidd under at vi ofte ikke har funnet norske CD-utgivelser i Bibsys, eller at de kun har vært registrert på enkleste måte uten katalogisering på «spor-nivå». Mye av katalogiseringsarbeidet har vært gjort av andre Bibsys-bibliotek.

– Vi setter også stor pris på at det blir etablert et nasjonalt digitalt musikkarkiv i samarbeid med NRK. Vi håper at innholdet og metadataene vil bli tilgjengelig i alle norske bibliotek, i alle fall til forsknings- og dokumentasjonsformål.
– Men samtidig sier Gjems at «En eventuell forhandlingsløsning for innspilt musikk vil måtte forholde seg til en relativt krevende rettighetssituasjon, samt et allerede eksisterende kommersielt streamingtilbud for musikk.»

– Jeg tolker dette som at NB mener at de må konkurrere med de kommersielle aktørene når det gjelder pris på musikken. Her mener jeg vi er ved sakens kjerne. Hvor høy pris må det offentlige betale for at norsk «digital» musikk skal være tilgjengelig i bibliotek til forsknings- og dokumentasjonsformål? Har de kommersielle aktørene allerede vunnet kampen?

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone