IT-doldis er Årets Pådriver!

Anne-Lena Westrum holder til i det indre av Deichman på Hammersborg og utfører dataoppgaver, ubegripelige for de fleste. Men hun og det fire personer store teamet hennes er på mange måter de mest utadvendte på hele huset, der de går i spissen for framtidas mye mer brukervennlige nettbibliotek. Derfor ble hun den første mottakeren av Norsk Bibliotekforenings nye «Pådriverpris» under foreningas 100-års jubileumsfest 25. oktober.

Tekst og foto: Anders Ericson

Den påtroppende Deichmansjefen Kristin Danielsens mangel på bibliotekutddanning har vært høstens hittil heiteste debattema i bibliotekmiljøet, og her sitter vi og intervjuer nok en «outsider». Som til overmål får denne, etter hvert, regner vi med, svært gjeve nye prisen! For Westrum viser seg å være utdanna datamultimedietekniker, supplert med prosjektledelse. Hun er en av de mange ikke-bibliotekarene, men med annen spennende kompetanse, som biblioteksjef Liv Sæteren har gitt en sjanse og gode muligheter. Og flere av dem har blitt der uvanlig lenge til å være i karrierealderen. Westrum altså i over ti år.

– Da jeg begynte på Deichman i 2002 var det i skranken i Voksenavdelinga på Hovedbiblioteket. Den gangen var det et klart skille der; vi som ikke hadde bibliotekarutdanning var stort sett plassert i skranken for å betjene utlån og innleveringer. Men jeg klarte å komme med i et IT-prosjekt ganske tidlig. Etter hvert arrangerte vi en workshop for å se på framtidas brukertjenester. Da var det på en måte gjort.

«Digital utvikling»

– I fem års tid gikk jeg på midlertidige kontrakter på ulike prosjekt, før vi omorganiserte og danna Utviklingsavdelinga og «Digital utvikling», teamet vårt. Fram til da var Grethe Vollum leder for den daværende Plan- og utviklingsavdelinga. Jeg hadde en enorm støtte i henne i de første åra.

– Men jeg har alltid hatt et nært forhold til bibliotek. Jeg bodde omtrent på biblioteket hjemme på Odnes da jeg var lita. Pappa kjøpte mange bøker til meg, men da jeg leste dem ut så fort, tok han meg med til bibliotekfilialen. Styreren der fant raskt ut at jeg måtte tilbys fjernlån, både fra hovedbiblioteket på Hov og fra fylkesbiblioteket på Gjøvik.

På «Digital utvikling»s bloggprega hjemmeside er teamet hennes opptatt av å spre videst mulig hva de driver med. Og her går det fram hvordan årets «pådriver» har leda det ene prosjektet etter det andre. Det handler mye om den bibliotekkatalogen lånerne møter på nettet:

– Det er opplagt et stort forbedringspotensial når det gjelder webkatalogene og grensesnittet mot publikum. Se bare hva nettbokhandlene tilbyr. De må jo tjene penger, men så har de også råd til å satse på utvikling. Men vi må lære av dette. På Deichman jobber vi nå for blant annet å kunne tilby søkeforslag når du ikke får treff, av typen «Mente du…», slik Amazon og Google har hatt i årevis. For brukere opplever jo hele tida at de får null treff. Da har de kanskje bare gjort en liten stavefeil eller de har skrevet «Da Vinci-koden» uten bindestrek. Eller de får 855 treff på Knut Hamsun, da også alle utgaver av de 40 titlene han ga ut, kommer med i trefflista, i tillegg til bøker både om Hamsun sjøl og noen av verka hans.

Det publikum forventer

Framtidsmulighetene på dette feltet sirkler rundt forkortelser som RDF, en etter hvert nødvendig erstatning for det nærmere femti år gamle MARC-formatet, dvs. format for datamaskinlesbare kataloger, og FRBR, et rammeverk som veldig kort fortalt vil gi nettvante brukere mer av det de forventer når de søker i katalogene. Det vil fjerne «støyen» med alle Hamsunutgavene, men samtidig knyte forbindelser til annet relevant innhold i og utenfor biblioteket, som vi ikke får i dag.

– Det må i denne sammenhengen også være et mål å få en virkelig internasjonal webkatalog, mener Westrum. – Brukere med andre morsmål enn norsk skal kunne søke og finne presist hva vi har av for eksempel Dostojevski, et navn som transkriberes forskjellig på ulike språk og alfabeter.

Autoriserte registre

– Men det krever at internasjonale og nasjonale standarder blir fulgt opp. Sjøl om FRBR ble vedtatt for snart tjue år siden, har ingen biblioteksystem klart å ta det i bruk fullt ut. Og vi trenger blant annet et autorisert verksregister og et personregister. Folkebiblioteka har daglig nær kontakt med brukerne og ser alle behova, men å etablere slike registere mener jeg ikke er vår oppgave. Alle bibliotek vil ha enorm nytte av dette. Dette er påpekt overfor Nasjonalbiblioteket, og vi venter at det skjer noe.

– Likevel sitter vi ikke med henda i fanget og venter. Deichman har bygget opp et eget verksregister med unike identifikatorer i RDF. Dette danner grunnlaget for den tjenesteutviklinga vi driver med nå. Nasjonalbiblioteket har begynt å avgi autoritetsdata til det internasjonale personautoritetsregisteret VIAF. Og vi vil undersøke om vil kan dra nytte av dette i neste omgang.

Hun understreker at det er et viktig prinsipp for teamet også å dele kode og programmer de sjøl utvikler. Og tilsvarende bruker Deichman fri programvare så sant det er mulig. Hun mer enn antyder at biblioteka ville hatt mye å vinne på å gå over til biblioteksystem med åpen kildekode. Det var for eksempel ikke bare enkelt å få ut Deichmans egne katalogdata for de aktuelle prosjekta deres.

Deling av alt
 

Deling av programvare med omverda gjelder også det ferske egenutvikla prosjektet deres, «Aktive hyller». På spesielle terminaler med lesere for RFID-brikker eller strekkoder kan publikum plassere bøker fra bibliotekhyllene og så få opp relevant tilleggsinformasjon på skjermen. Det dreier seg om bibliotekarenes anbefalinger og andre omtaler av boka, tips om flere bøker av samme forfatter  og «noe som likner». Så lenge det bare er boka som er «aktiv» og transaksjonen ikke er knytta til en brukers identitet, er dette ikke brudd på personvernloven.

– Men mange bibliotek som leser om dette og får lyst på en slik terminal, de har ikke den kompetansen dere har?

– Nei, men vi har lagd en så grundig dokumentasjon at en IT-person i kommunen bør kunne få dette på plass. Programvaren er altså fri, og når det gjelder det tekniske utstyret, er det mulig å bruke de billigste variantene av alt, medregna RFID-leser. Vi har kalkulert med maks et ukesverk til jobben, medregna konvertering av katalogdataene. På NRKBeta har vi fått inn en sak om dette.

– Som så mange andre prosjekt på Deichman de siste åra, dreier dette seg om å forberede det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Men jeg regner ikke med at for eksempel «Aktive hyller» vil synes i form av egne terminaler når vi kommer så langt. Denne og andre tjenester vil vi etter hvert integrere i det generelle grensesnittet mot publikum. Både i lokalene og ute på nettet.

– Mange av prosjekta har vi fått støtte til fra ABM-utvikling og nå Nasjonalbiblioteket. Vi hadde ikke fått til så mye som vi har gjort uten disse prosjektmidlene, innrømmer hun. Hun forteller også om deltakelsen i BibliotekLaboratoriet, det viktige programmet som gikk i flere år ved bibliotekarutdanninga i Oslo. Der vant hun en konkurranse de holdt om «mash-up» av ulike data. En stund etter dette ble hun også med i prosjektgruppa. Konkurransebidraget ble etter hvert til «Podeprosjektet». Hun snakker også varmt om det danske «communityet» Ting.dk, som er en viktig inspirator for utviklingsarbeidet her hjemme.

Under radaren

– En positiv side ved dette danske tiltaket, er at biblioteka går sammen om å finansiere videre drift, etter prosjektslutt. I Norge går de fleste prosjekta i glemmeboka straks kontoen er tom.

Bibliotekarer flest er primært interessert i litteraturen, og Bibliotekforums utsendte hører heller ikke til dem som har brukt mye tid på det som ligger gjemt i datakretsene, så lenge det har fungert på et vis. Vi har likevel opplevd en kreativ Westrum på et par såkalte «Bibliotek 2.0»-seanser i Bergen, i regi av ildsjelen Thomas Brevik (også han foreslått til Pådriverprisen). Og hun har skrevet viktige artikler, særlig i internasjonale tidsskrift. Men vi antyder at verken hun, teamet hennes eller den delen av bibliotekfeltet de jobber med, er spesielt synlige?

– Nei, vi går nok ofte under radaren, innrømmer hun. – Og det er egentlig helt surrealistisk for meg å få en sånn pris. Jo, jeg er leder for teamet «Digital utvikling» og jeg koordinerer og strukturerer arbeidet, men det hadde ikke vært mulig å oppnå det vi har oppnådd de siste åra uten de tre andre i teamet, Asgeir Rekkavik, Benjamin Rokseth og Petter Goksøyr Åsen. Det er ekstemt mange flinke folk på Deichman. Disse «gutta» er spesielt gode på semantiske teknologier, noe vi dermed ligger helt i teten på i europeisk målestokk. Det er gøy at det vi gjør nå blir lagt merke til.

– Jeg er mest opptatt av å gå framover, ikke prate rundt et bord. Det sirkulerer mye teori, men vi har ikke sett så mange aktive tjenester. Det må vi gjøre noe med. Og så må vi få bibliotekarer i Norge til å forstå hvor viktig det er å forbedre nettjenestene radikalt. Alle bibliotekansatte burde bruke minst én dag til å sette seg i brukerens sted. Dette handler også om at brukerne må bli mer sjølbetjente, for vi får ikke flere stillinger. Dette haster, ellers kan vi risikere å miste de nye generasjonene som brukere.

Kommentarer:

Linda Rasten 28.10.2013 – 10:43
Hørte Westrum på Snakk!konferansen i Asker. Veldig inspirerende!

Unni Knutsen 28.10.2013 – 16:37
Gratulerer med en vel fortjent pris!

Jeg syns det var ekstra morsomt at prisen ble tildelt en pådriver innen tjenesteutvikling basert på metadata!

Det er flott at Deichman bruker ressurser på å utvikle tjenester som har et langt større nedslagsfelt enn de kommunale grensene!

Hilsen

Unni Knutsen

Petter von Krogh 30.10.2013 – 09:37
Hurra for Anne-Lena! Dette var velfortjent. Gratulerer så mye til en proff kollega og prosjektleder som jeg unner alle å få oppleve å jobbe med en eller annen gang!

Anne-Lena 30.10.2013 – 16:34
Tusen takk for gratulasjonene, Linda, Unni og Petter! 🙂

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone