IFLA tar omverda på alvor

Spådommene om framtida til boka, mediene og informasjonen svinger fra djup pessimisme til teknologisk eufori. Men hva er mest sannsynlig – «worst case» – eller «best»? Og kan bibliotekfeltet gjøre noe for å styrke sin posisjon? IFLA, den internasjonale bibliotekorganisasjonen, lanserte i august en Trend Report som starten på en debattbevegelse som skal gå i dybden på de store spørsmåla i internettalderen.

Tekst: Anders Ericson.

Målet er å kunne ri bølgene og ikke bli dratt under med tidevannet (jf tittelen; «Riding the Waves or Caught in the Tide?»). Forfatterne denne gangen er ikke bare bibliotekkoryfeer, men også forskere og institusjoner fra ulike felt. Prosessen, som uttrykkelig skal bli mest mulig «dynamisk», starter med denne trendrapporten.

Dette dokumentet er for en gangs skyld virkelig langsiktig og overordna og ikke navlebeskuende opptatt av e-bokformater eller forvitrende fjernlånsordninger. Eller av bibliotek i det hele tatt. Forfatterne tar først og fremst for seg den generelle IKT- og samfunnsutviklinga, som likevel påvirker og delvis truer biblioteket slik vi kjenner det. Men som også åpner for nye muligheter.

Eget debattforum

Rapporten er kort (16 sider med romslig layout) og lesbar, men veldig saklig og ikke med ett overflødig ord (sjelden har vi brukt merkepennen så mye på en så kort tekst). Likevel hadde en oversetting til norsk vært på sin plass, og det sørger nå Norsk Bibliotekforening for i løpet av et par uker.

Den endelige, internasjonale debatten vil foregå på engelsk. Alle medlemmer av IFLA og av deres medlemsinstitusjoner, som f.eks. NBF, kan delta i nettforumet som er satt opp spesielt for dette formålet. Og medlemmer av NBF som ønsker å delta i diskusjonen kan få oppgitt medlemskoden ved å skrive til nbf @ norskbibliotekforening.no.

Rapporten presenterer fem hovedtrender:

1. New technologies will both expand and limit who has access to information
2. Online education will democratise and disrupt global learning
3. The boundaries of privacy and data protection will be redefined
4. Hyper-connected societies will listen to and empower new voices and groups
5. The global information economy will be transformed by new technologies

I hvert av de fem kapitlene presenteres motstridende tendenser og teorier. Rapportforfatterne gir ingen klar hovedkonklusjon i retning av optimisme eller pessimisme. De bruker ikke mye krefter i denne omgangen på å beskrive i detalj hva som er bra og dårlig fra et biblioteksynspunkt, men overlater dette til debatten. Det er også i den kommende debatten at vi skal diskutere konsekvensene og mulighetene for biblioteka og dermed få bedre bakgrunn til å utforme strategier.

Bibliotekets egen søkemotor?

Prosessen skal altså være dynamisk, ikke minst fordi ting skjer så raskt. Et blodferskt eksempel: Formuleringene i kapittel 3 om privatliv versus sikkerhet og overvåking ville nok vært ytterligere skjerpa hvis forfatterne hadde kjent til siste ukes avsløring fra Edward Snowden om US-amerikansk og britisk overvåkings tilgang til sjølve kryperingsnøklene til verdens store e-postfirmaer og sosiale nettsteder.

Det fins enkelte forpostfektninger om bibliotek i rapporten. For eksempel der man konstaterer at algoritmene i søkemotorene vi bruker for å søke seriøs informasjon formes av våre egne og andres mest «populære» søk, og da hovedsaklig med økt annonsesalg for øyet. Er tida faktisk inne for biblioteksektoren å utforme sine egne algoritmer, spør IFLA-forfatterne?

Sjelden er en bibliotekdebatt starta med et sånt overordna perspektiv. Og tida virker ganske moden for sånt når Google nå lanserer en plan for noe bortimot en ny verdensorden, jf blant annet Teknisk Ukeblad i går. Google er på linje med stadig flere når de mener at «kommunikasjonsteknologi vil overføre makt bort fra stater og institusjoner og over til enkeltmennesker». Julian Assange mener likevel dette utspillet er bare en ny metode for å sikre nettopp USAs globale makt.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone