Hovedstyrets beretning 2016-2018

3.1 Politisk arbeid

Stortingsvalg 2017
Før stortingsvalet snakka fleire parti om eit nasjonalt løft for folkebiblioteka. Norsk Biblio-tekforening såg dette som eit godt høve til å løfte fram behovet for ein bibliotekmilliard igjen. Skolebiblioteksaka skulle løftast fram, ved å setje søkelys på dei store forskjellane i skolebibliotektilbodet i landet.
Dei fleste lokalavdelingane spurte regionale stortingskandidatar om deira syn på biblioteksaka. Nokre parti laga ein standardformulering, men vi fekk fleire svar med både negative og positive formuleringar. Sekretariatet laga malar som kunne nyttast til lesarinnlegg.
Hovedstyret ba om eit møte med familie- og kulturkomiteen på Stortinget for å orientere om bibliotek og bibliotekpolitikk. Dei hadde ikkje hadde høve til å stille.
Innspill til partiprogram
Allerede i 2016 ble alle de større politiske partiene kontaktet av foreningen for å få inn tekst om bibliotek inn i de nye partiprogrammene. Norsk Bibliotekforening tok opp gode rammebetingelser for folkebibliotek, hvordan bibliotek brukes som integreringsarena, styrking av skolebibliotek, statlig finansiering av nasjonale lisenser og Open Access. Alle partiene på Stor-tinget har bibliotek omtalt i sine partiprogram for 2017-2021, men forskjellene er store.
Statsbudsjettet 2017
Norsk Bibliotekforening sitt hovedstyre har bestemt at uansett budsjettframlegg frå
regjeringa, skal vi be om å få kome til høyringsmøte med komiteane.
Leiar Mariann Schjeide og nestleiar Lars Egeland deltok på høyringa i Utdannings- og forsk-ningskomiteen. Vi understreka CRISTin sin rolle for å sikre biblioteka digital tilgang til alle bibliotek, også folkebiblioteka. Dette ville gi ein auka kunnskapstilgang til heile befolkninga. Vi påpeika viktigheita av open access, ettersom det er eit aukande problem at stadig meir kjem bak betalingsmurar. Departementet bør stille krav til institusjonar som får forskningsstøtte om at forskningsresultat og funn skal presenterast ope. Det må setjast konkrete mål for å auke fri publisering av offentleg støtta forsking.
Hovudstyremedlem Heidi Hovemoen og generalsekretær Ann Berit Hulthin deltok i høyringsmøte i Familie- og kulturkomiteen. Her poengterte vi at biblioteka taper kampen om kommunale budsjettkroner, og at det er nødvendig at staten også tek sitt ansvar for at biblioteka skal oppfylle sine kjerneoppgåver og fortsatt være en reell kunnskapsinstitusjon for hele befolkninga. Det føreset at biblioteka er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og bemanna med kvalifisert personale.
Statsbudsjettet 2018
Lesestimuleringstiltak var eit av regjeringa sine satsingsområde i budsjettet for 2018. Leiar Mariann Schjeide sa i høyringsmøte i Utdannings- og forskningskomiteen at det er avgjerande at lesestimuleringstiltaka blir tilpassa skole- og folkebiblioteka. Norsk Biblio-tekforening og Bibliotekarforbundet avtalte å saman be om ein auke i lesestimulerings-tiltak på 10 millionar kroner, altså frå 20 til 30 millionar. Norsk Bibliotekforening meiner at skolebiblioteket er ein sentral del rundt eleven og læraren. Vi understreka at eit skolebibliotek er ikkje eit supplement i undervisninga, men er meint å vere ein integrert del av skolen sine undervisningsopplegg og planar.
Nestleiar Lars Egeland deltok på budsjett-høyring i Familie- og kulturkomiteen. Bodskapen var enkel: Bibliotekmilliard nå! Vi viste til at regjeringa ved tiltreding sa at dei ønska å satse på bibliotek, men at budsjetta for folkebiblioteka ikkje er auka. Det er derfor naudsynt med statlig opptrapping med øyremerkte midlar. Vi tok også til orde for likestilling mellom papirbøker og ebøker. Eit ledd i ei slik likestilling er at e-bøker bør innlemmas i bibliotekvederlaget.
Aksjon skolebibliotek
Fokuset på skolebibliotek kom som følge av samarbeidet Norsk Bibliotekforening hadde med Foreningen !les og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere på Arendalsuka i 2016. Sammen med Leser søker bok etablerte vi en arbeidsgruppe som kalles Aksjon skolebibliotek. Det er store forskjeller på hva en skole definerer som et skolebibliotek – fra en kasse med bøker til et pedagogisk læringssenter. Regelverket er uklart, noe som gjør det mulig for skoleledelsen å nedprioritere skolebibliotek. Gruppa laget et opprop om skolebibliotek som 11 organisasjoner støttet. Det ble sendt til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og vi fikk møte med ministeren. Aksjon skolebibliotek har arbeidet på mange hold. Mange organisasjoner har bidratt i høringer på Stortinget om statsbudsjett eller stortingsmeldinger, innspill til Læreplanverket, innspill i avisa og så videre.
Aksjon skolebibliotek hadde møte med nesten alle partiene på Stortinget etter høstens valg. Spesielt Senterpartiet og Venstre jobber aktivt med skolebibliotekspørsmålet.
Som følge av budsjettforliket med Venstre har regjeringen fått i oppdrag å vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til
ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter
modell fra Sverige. Aksjon skolebibliotek har hatt møte med departementet og levert forslag til hvordan en slik ordning kan gjennomføres.
Aksjon skolebibliotek arrangerte en debatt om skolebibliotek på Barnebokfestivalen 2017, der Mari Hopland satt i panelet. Aksjon skolebibliotek samarbeider tett med NBF Skole. Vi har hatt møte med den ansvarlige for utarbeidelse av kompetansepakker om skolebibliotek til Språkløyper, og med Foreldreutvalget for grunnskolen. Vi har hele perioden samarbeidet med Joron Pihl og Kristin Skinstad van der Kooij ved HiOA som har forsket på samarbeidet mellom lærere og skolebibliotekarer.
Ny kulturmelding
Kulturdepartementet annonserte våren 2017 en ny kulturmelding. I løpet av 2017 og starten av 2018 ble innspillskonferanser arrangert i hele landet for å få inn meninger, utfordringer og tanker om framtidens kulturpolitikk. For å sikre at bibliotekfeltet kom godt til orde, arrangerte Norsk Bibliotekforening et eget innspillsmøte for sektoren 5. januar 2018, hvor Kulturdepartementet var til stede. Til innspillsmøtet
inviterte vi ulike bibliotekorganisasjoner, fagforeninger og våre spesialgrupper til å komme med innlegg. Innlederne imponerte i stort med gode innlegg og resonnement basert på kunnskap og egne erfaringer fra feltet. Vi inviterte også Svensk bibliotekförenings general-sekretær Karin Linder til å snakke om svensk bibliotekpolitikk hvor 750 millioner kroner er øremerket bibliotek i årene framover.
Norsk Bibliotekforening leverte et skriftlig innspill til høringsfristen i februar 2018. Vi konsentrerte oss om sju punkter:
Den kulturelle grunnmuren må styrkes
Forsterk innkjøpsordningene, også med formidlingsansvar
Ny bibliotekstrategi med oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltnings-nivåene
Sikre den lokale bibliotekstrukturen for by- og tettstedsutvikling
Bibliotek som integreringsarena, med integreringsmidler inn i bibliotekene
Opprett et program for barne- og ungdomsbibliotekutvikling
Tilgang til digitale tjenester og digital kompetanse
Kulturmeldingen er planlagt behandlet i Stortinget i 2019.

 

3.2 Faglig arbeid

FNs mål for bærekraftig utvikling
IFLA har starta eit internasjonalt advocacy-program (IAP) for å syne rolla bibliotek kan spele for å planleggje og implementere FN sine mål for berekraftig utvikling og UN2030-agendaen.
Norsk Bibliotekforening sendte Mona Myrland og Petter von Krogh til eit arbeidsmøte i regi av IFLA desember 2016 i Haag. Dei tok med seg initiativet tilbake, og vi har laga eit interaktivt kart der bibliotek kan leggje inn kva dei gjer for å bidra til måla. Dette vart sendt ut våren 2017, og før 1. september hadde 117 bibliotek svara. Til no er det kun folkebibliotek i kartet, etterkvart er det meininga at også fagbibliotek og skulebibliotek skal kome med. Dette kartet kan nyttast mot politikarar for å fortelje at biblioteket har faktisk ein rolle i det arbeidet Noreg har forplikta seg til og skrive under på. Å framje biblioteket opp mot desse måla, gjer også at biblioteket befestar sin rolle som lærings- og kunnskapsformidlar. IFLA har gitt gode tilbakemeldingar på den jobben Mona Myrland og Petter von Krogh har gjort.
Bokgaver til bibliotek
Sommaren 2016 blei det kjent at ei gruppe anonyme unge nærlingslivsleiarar ville gi boka Islam, den 11. landeplage til alle landets biblio-tek. Boka er skriven av leiar i Human Watch Service, Hege Storhaug.
Norsk Bibliotekforening fraråda bibliotek å ta imot boka, fordi dette er ei bok med ei bestemt politisk meining, og det kan bli stilt spørsmål om biblioteka sin nøytralitet og uavhengigheit. Leiaren meinte at det vil vere prinsipielt riktig å takke nei også for framtida. Mariann Schjeide og Hege Storhaug møttest til debatt i Dagsnytt Atten.
Diskusjonen som fulgte viste at langt frå alle biblioteksjefar var einig i dette. Det varierte om biblioteka tok imot gåva. Diskusjonen opna for ein vidare debatt rundt bokgåver. Kva slags bøker er det greitt å ta imot? Skulle ein ta i mot gåver i det heile tatt?
Biblioteksjefens rolle
Vi fekk tilbakemeldingar om at biblioteksjefen mistar ansvar på grunn av endringar i kommunane. Det er også ein tendens til at fleire saker blir avgjort administrativt og ikkje blir politisk handsama, slik at biblioteksjefen ikkje får høve til å kome med sine faglege vurderingar og innspel før nye bestemmalsar trer i kraft. Vi tok sommaren 2017 kontakt med fagforeningane Delta, Bibliotekarforbundet og Fagforbundet for å kome fram til ein felles uttale som viser ansvarsområdet til biblioteksjefane, som har vore arbeidd med vinteren 2018.
Arbeid med etiske
retningslinjer
Rettleiande etiske retningslinjer for bibliotektilsette blei vedtatt i 2007 for første gong. Dette var eit samarbeid mellom Norsk fagbibliotekforening, Forskerforbundet bibliotekforening, Rådet for bibliotekansatte i Fagforbundet,
Kulturforbundet i KFO, Norsk Tjenestemanns-lag, Skolebibliotekarforeningen i Norge, Biblio-tekarforbundet og Norsk Bibliotekforening.
I 2017 ble det satt ned ei revisjonsgruppe. Eirunn Eriksen Gauslaa frå Deichmanske bibliotek representerte Norsk Bibliotekforening i denne gruppa. Dei etiske retningslinjene fekk mindre endringar. Dei står seg godt, og særleg punktet om bibliotektilsettes ytringsfridom i ting som angår bibliotekdrift er fortsatt høgst aktuelt.
E-bøker
Vårt prinsipp er at brukerne selv skal kunne velge hvilket format de vil lese på. Norsk Biblio-
tekforening har vært bekymret for at antallet utlån per bok er svært lavt for populære bøker. Klikkmodellen gir en uforutsigbar økonomi for mange bibliotek. Dette har vi diskutert med Nasjonalbiblioteket og med Kulturrådet.
Fjernlån
Norsk Bibliotekforening og vår spesialgruppe for fjernlån og referanse har hatt tett kontakt med bibliotek, systemleverandørar og Nasjonalbiblioteket for å få fortgang fjernlånsprosessen knytta til overgangen frå BIBSYS Ask til Oria/Alma og andre overgangar. E-bøker er førebels ikkje omfatta av fjernlånsordninga.

 

3.3. Samarbeid og utvalg

Ytringsfrihetsutvalget
Utvalget har i perioden arbeidet særskilt for å bedre situasjonen til Natalya Sharina, direktør
ved det statlige biblioteket for ukrainsk litte-ratur i Moskva. Hun satt i husarrest i flere år, anklaget for å ha distribuert og lånt ut bøker
av en nasjonalist. Vi skrev brev til den
russiske ambassaden i samarbeid med Norsk PENs komite for fengslede forfattere og ba om hennes løslatelse. Utvalget satte også i gang en postkortaksjon for Sharina, og sendte via Amnesty støttemeldinger fra norske bibliotekfolk. Husarresten er nå opphevet, men Sharina har fått en betinget dom, som gjør at hun når som helst kan fengsles igjen dersom myndighetene mener at hun bryter loven.
I samarbeid med Norsk PEN arrangerte vi seminaret “Sensur? Selvsensur” om sensur i barnelitteraturen på Litteraturhuset i Oslo i 2016.
Utvalget har hatt programposter på Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2016 og 2017, og Bjørnsonfestivalen i 2017.
Opphavsrettsutvalget
Opphavsrettsutvalget leverte høring til revisjonen av Åndsverkloven i august 2016. Dette var en omfattende revisjon som Norsk Bibliotekforening også hadde levert skriftlige og muntlige innspill til. Behandlingen av Åndsverkloven ble senere utsatt av Stortingets Familie- og kulturkomité da den skulle behandles våren 2017. Ny høring og behandling i komiteen ble gjort i begynnelsen av februar 2018 og opphavsrettsutvalget deltok.
Det ble levert høringssvar til ny forskrift til pliktavleveringsloven i september 2016.
Litteraturpolitisk utvalg
Litteraturpolitisk utvalgs hovedoppgave i perioden har vært å utvikle prosjektbeskrivelse og søknad til Kulturrådet for “Formidlerens kanon”. Prosjektet hadde som mål å sikre bedre formidling i bibliotekene av norske og oversatte skjønnlitterære bøker for voksne. Titlene skulle hentes fra innkjøpsordningen de fem siste årene, men ikke være bestselgere. Prosjektet fikk dessverre ikke støtte. Det ble vurdert andre søknadskanaler, men dette ble ikke prioritert på grunn av tidsnød.
Utvalget kommet med innspill til hovedstyret om Nasjonalbibliotekets modell for ebøker, og om mangelen på e- og lydbøker i norske folkebibliotek. Utvalget har gitt innspill om bibliotekenes rolle i forbindelse med bokmessa i Frankfurt 2019, hvor Norge er hovedland. Vi har gitt råd til høringsutkastet til ny kulturmelding fra Norsk Bibliotekforening. Utvalget var representert på innspillsmøtet om ny kulturmelding på Bibliotekenes hus i Oslo 5. januar 2018.
Bibliotekparaplyen
Bibliotekparaplyen er en uformell arena hvor formålet er å styrke samarbeidet om bibliotek-enes formål og oppgaver på tvers av statlige og kommunale sektorer. Bibliotekparaplyen har to møter i året. Bibliotekparaplyen har i perioden laget en ny samarbeidsavtale, invitert storbybibliotekene til å delta i paraplyen, arbeidet for økt norsk deltakelse i IFLA, gjennomgått veiledende etiske retningslinjer, fått orientering om Nasjonalbibliotekets mandat og arbeid med bibliotekutvikling og felles innspill til ny kulturmelding.
Høy beskytter
H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit er Norsk Bibliotekforenings høye beskytter. Norsk Bibliotekforening var vertskap da Kronprinsessen besøkte Deichmanske bibliotek, Majorstuen og Realfagsbiblioteket i desember 2016. På Majorstuen fikk Kronprinsessen prøve seg som bibliotekar, og på Realfagsbiblioteket hørte hun om bibliotekets formidlingsvirksomhet og traff informatikkstudenter som lager digitale applikasjoner til bruk i biblioteket.
I desember 2016 var leder, nestleder og general-
sekretær på audiens på Slottet. Vi orienterte blant annet om biblioteket som uavhengig debattarena, skolebibliotek som integrert del av undervisningen, fag- og forskningsbibliotek og om Open Access.
Møte med Nasjonalbiblioteket
Norsk Bibliotekforening skal ha årlege møte med Nasjonalbiblioteket. I mai 2017 møtte leiar og nestleiar direktør Aslak Sira Myhre. Vi uttrykte bekymring for fjernlånssamarbeidet, mediebudsjett og digitale fjernlån. Vi tok også opp spørsmålet om biblioteka sine mulegheiter til utlån av e-lydbøker.

 

3.4 Internasjonalt arbeid og samarbeid

Internasjonalt utval
Utvalet ønsker å engasjere norske bibliotekarar i internasjonalt arbeid. Det har vore internasjonalt tema på medlemssidene i Bok og Bibliotek. Vi lagar Facebookgruppe for dei som skal delta på IFLAs verdskongresser.
Nordisk samarbeid
Dei nordiske søsterorganisasjonane har eit etablert og godt samarbeid, og vi møtest årleg. I januar 2017 møttest vi i Stockholm. I 2018 var vi samla i København. Tema var EBLIDA, IFLA, e-bøker, Nordisk råd og IFLA Global Vision. Frå Noreg deltok generalsekretær og leiar.
Organisasjonane orienterer kvarandre om arbeid i dei einskilde nordiske landa. Erfaringar blir utveksla, og vi deler forskningsartiklar og rapportar med kvarandre. Vi gir kvarandre idear som kan følgast opp i våre eigne land. Vi opplever at vi kulturelt og bibliotekpolitisk har mykje til felles, sjølv om foreningene er organisert på nokså forskjellege måtar.
Mariann Schjeide deltok på Det bibliotekpolitiske topmøde i Danmark i april 2016, der ho var invitert til å snakke om
erfaringane med den nye formålsparagrafen om biblioteket som ein uavhengig debattarena. Dette var i samband med at Danmark vurderte liknande lovendringar i sin eigen biblioteklov.
I november 2017 blei ho invitert av den islandske bibliotekforeninga til deira årlege møte med biblioteksjefane i Reykjavik. Også der blei det snakka om korleis Norsk Bibliotekforening
arbeider, og elles om biblioteka i Noreg og utfordringar vi står overfor.
Schjeide snakka på årsmøtet til Bibliotekchefforeningen i Danmark i februar 2018 om biblioteket som uavhengig debattarena. Til stades var også Danmarks kulturminister, Mette Bock.
IFLA
Leiaren deltok på International Federation of Library Associations’ årlege konferanse i Ohio, USA i 2016. Generalsekretær og leiar deltok på konferansen i Wroclaw i Polen i 2017.
I 2017 gjekk dei fem nordiske landa saman
om ein felles uttale til den nye hovudstyret i IFLA, kor vi uttrykte bekymring for dei stadig vanskelegare vilkåra for ytringsfridom i verda, og ba det nye styret ha dette høgt oppe på agendaen. Uttalen frå dei nordiske landa blei tatt vel imot, og lesen opp frå podiet av generalsekretær Gerald Leitner.
Mariann Schjeide er medlem av IFLAs seksjon MLAS – Management of Library Associations.
Seksjonen skal arbeide for at bibliotekorganisa-sjonar verda rundt skal ha høve til å påverke politikarar og myndigheiter til å satse på gode bibliotek. I april 2016 deltok Schjeide på MLAS sitt Midterm meeting i Panama, der ho presenterte korleis den norske bibliotekforeninga arbeider, og kva som kjenneteikner biblioteka i Noreg. Ein utvida del av denne presentasjonen blei ein del av MLAS sitt arrangement under IFLAs konferanse i Ohio. I 2017 deltok leiaren på MLAS sitt Midterm meeting i Aten.
IFLA Global Vision
Leiaren deltok på møte i Madrid i juli 2017 om IFLA sin globale visjon. Rundt 140 land deltok i dei forskjellege workshoppane rundt om i verda, fem workshoppar i alt. På grunn av korte fristar og sommarferieavvikling fekk vi ikkje arrangert eigen workshop i Noreg, men mange svarte på ein massiv spørjeundersøking med seks hovudspørsmål med ti forskjellege svaralternativ.
IFLA ønska ein global samtale om kva bibliotek verda rundt skal vere for framtida. Kva skal ein gjere meir av, kva blir mindre viktig? Undersøkinga var også meint å bringe bibliotekarar tettare saman i ei kollektiv identifisering av kva som blir våre største utfordringar og mulegheiter framover i eit globalt perspektiv.
Norsk Bibliotekforening delte undersøkinga i fleire kanalar. Resultata vil bli presentert på IFLA sitt presidentmøte i Barcelona i mars 2018.
EBLIDA
Europe Bureau of Library Information and Documentation Associations er den europeiske bibliotekforeningen. Leiar og generalsekretær deltok på EBLIDA sitt årlege møte i Århus i mai 2017. EBLIDA sliter med rekruttering og økonomi, og vi blei oppfordra til å be høgskolar og universitet i Noreg til å melde seg inn, noko som resulterte i ei innmelding frå Noreg.
EBLIDA jobber hovedsakelig opp mot EU, spesielt innen e-bøker og opphavsrett. Dette er lovverk som også påvirker Norge.

EBLIDA EGIL (Expert Group on Information Law) vurderer juridiske spørsmål som påvirker tilbudet og sirkulasjonen av informasjon, og for å forbedre rettsstillingen til bibliotek og arkiver. Kristine Abelsnes representerer Norsk Bibliotekforening, og har deltatt på tre møter i perioden, alle i London.
PLIA
Hausten 2012 vedtok houvstyret i Norsk Bibliotekforening å fortsetje støtta til den palestinske bibliotekforeninga. Kontingentkravet kjem direkte til oss frå IFLA.
Blue Shield
Leiar i Norsk Bibliotekforening representerer IFLA i den norske Blue Shield-komiteen.
Organisasjonen skal samle og spreie informa-sjon om kva som skjer med kulturminner og kulturarv under væpna konflikter, men også spreie bevisstheit rundt innførsel av ulovleg innførsel av kulturgjenstander. For å auke folks kunnskap rundt dette, har Blue Shield deltatt på Reiselivsmessen som blir arrangert i Oslo kvart år.
Masterstudier i Malawi
Mzuzu Universitet i Malawi hadde lenge hatt planer om å starte opp masterstudier i bibliotek- og informasjonsfag. En avtale om økonomisk støtte for å få i gang masterstudier ble signert mellom Norsk Bibliotekforening og universitetet i 2013. Den økonomiske støtten Norsk Bibliotekforening kunne gi, var takket være bidrag fra norske bibliotekarer og gaver i anledning vårt hundreårsjubileum.
Bidraget fra Norge skulle først og fremst dekke studieavgifter for studentene og bidra til innkjøp av datautstyr. Universitet ville dekke selve undervisninga fra sitt ordinære statlige bidrag. Om lag halvparten av støtten ble utbetalt i 2014 og de resterende midlene ville bli utbetalt på et senere tidspunkt. Studiet startet opp for ti studenter fra juni 2014. På grunn av utskiftinger av personale på Mzuzu-universitetet hadde vi vanskeligheter med å holde kontakt med utdanningen.
Vi fikk vite mer om utdanningen på IFLAs konferanse i Sør-Afrika i 2015, der et av innleggene i Call for Papers handlet om den. Norsk Bibliotekforening ble nevnt som en av finansieringskildene til studiet. Nå har vi fått informasjon om at utdanningen fortsetter, og det ser ikke ut til å være behov for de resterende midlene. Norsk Bibliotekforenings internasjonale utvalg vil derfor foreslå andre solidaritetsprosjekter hvor gjenstående midler kan benyttes.

 

3.5 Arrangement og aktiviteter

Nasjonal bibliotekdag
Nasjonal bibliotekdag ble arrangert for første gang i 2015. I landsmøteperioden har den vært feiret 1. september. I 2017 vedtok hovedstyret en plan for Nasjonal bibliotekdag. Målet er å sette bibliotek på kartet, og la bibliotekene selv stå for markeringen. Dagen markeres over hele landet på ulikt vis. Begge år har vi utarbeidet forslag til aktiviteter, logo, plakater og annet materiell som kan benyttes fritt. Vi vil fortsette å ta initiativ til denne dagen. Vi lager arrangement på Facebook som man kan melde seg på.
I 2016 laget sekretariatet en populær quiz som ble sendt ut til over 60 bibliotek. På nettsidene intervjuet blant annet statsministeren om sitt forhold til bibliotek.
I 2017 hadde vi innflytningsfest for venner og samarbeidspartnere på Nasjonal bibliotekdag. Det ble en fin markering i bakgården.
Leiaren held føredrag på biblioteket på Høgskolen i Volda i 2016, og besøkte Bærum bibliotek i 2017.
Bibliotekmøtet i Tromsø
9.-11. mars 2016 ble Det 75. norske bibliotek-møte arrangert i Tromsø. Antall deltakere var totalt 448. Hovedtaler på åpningsmøtet var Per Matias Høgmo. På avslutningsmøtet var det debatt om kommunesammenslåingen.
Biblioteksentralens nye formidlingspris ble presentert på avslutningsmøtet.
Mange utstillere hadde funnet veien. Det ble arrangert 23 parallellseminarer, i tillegg til to fellesmøter med henholdsvis Nasjonalbiblio-teket og Universitetsbiblioteket i Tromsø. Nasjonalbiblioteket og Bibliotek-Systemer AS var de største økonomiske bidragsyterne.

Årets bibliotek 2016
Vinneren var Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Realfagsbiblioteket hadde vært nominert tre ganger tidligere. Ved å kombinere rollen som kilde til faglig kunnskap med å være arena for formidling og debatt, viser Realfagsbiblioteket at de tar bibliotekenes rolle i samfunnet et steg videre. Rektor ved HiOA, Curt Rice, delte ut prisen. De andre nominerte var Deichmanske bibliotek (Tøyen & Biblo Tøyen) og Kristiansand folkebibliotek. Prisen ble delt ut i Fritt Ords lokaler 12. januar 2017.
Årets bibliotek 2017
Biblo Tøyen vant Årets bibliotek i 2017. Biblo Tøyen har siden åpningen for to år siden vært en het kandidat for den gjeveste prisen et bibliotek kan få. Et bibliotek er ikke bare bøker, men på Biblo Tøyen trekker de ungdom inn til bøkene sammen med leksehjelp, matkurs og dataspill. Prisen ble delt ut av stortingspolitiker fra Rødt, Bjørnar Moxnes. De andre nominerte var Gulskogen skolebibliotek og Stormen bibliotek. Prisen ble delt ut i Fritt Ords lokaler 11. januar 2018.
NBFs pris
NBFs pris ble i 2016 tildelt biblioteksjef for Bergen Offentlige bibliotek, Leikny Haga Indergaard. Indergaard er en synlig biblioteksjef, tydelig og visjonær i alle sine oppgaver og gjøremål. Vinneren har hatt framtredende posisjoner i norsk bibliotekvesen, men også internasjonalt. Indergaard er en moderne leder som er lyttende og tar sine ansatte med på råd, samtidig som er hun visjonær og tør å tenke stort og utradisjonelt. Prisen ble delt ut under festmiddagen på Det 75. norske bibliotekmøte.
Pådriverprisen
Pådriverprisen 2018 er tildelt Karen Birgitte Borud på Verdal bibliotek. Borud fremmer leselyst hos barn og har fagkunnskap og evner å få med seg barna når hun fremfører teater eller leser høyt. Hun har bidratt sterkt til Verdals imponerende deltakelse i Sommerles-kampanjen. Hele 60 % av barna i aldersgruppen deltok.
Juryen har bestått av Odd Letnes, Bok og Bibliotek; Toril Åbotnes Iversen, Oppdal folkebibliotek; Bjarte Bakken, Foreningen !les og leder Anna Kathinka Dalland Evans, Universitetet i Oslo.
I samarbeid med andre
Arendalsuka
I 2016 samarbeidet Norsk Bibliotekforening med Foreningen !les, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, NBF Skole, NBF Agder om stand på Arendalsuka. Norsk Fagbibliotekforening deltok også på standen én dag. Fokus var skolebibliotek, og det ble laget egne flyere.
I 2017 deltok NBF Skole, NBF Agder og NBF sentralt på standen. I 2017 ble forbipasserende og politikere oppfordret til å bli tatt bilde av med teksten Jeg elsker bibliotek. Hovedstyre og sekretariat har god arbeidsfordeling med NBF Agder, og det ville vært vanskelig å delta uten dem.
Norsk Litteraturfestival på Lillehammer
Ytringsfrihetsutvalget samarbeidet med Oppland fylkesbibliotek om to bibliotekdebatter på hver festival. I 2016: “Biblioteket som integreringsarena – fortjent eller feil?” og “Engasjementet som forsvant?”. I 2017: “An-Magritt, hvor ble det av deg i alt mylderet?” og “«Kulturen, det er meg!» Hilsen Staten”.
Bjørnsonfestivalen Molde 2017
Ytringsfrihetsutvalget samarbeidet med Molde bibliotek om “Gravjournalistene kommer”, et seminar om kritisk journalistikk.
Kapittelfestivalen
Lokalavdelingen i Rogaland har begge år hatt seminar på Kapittelfestivalen. I 2017 holdt kommunikasjonsrådgiver Kristin Storrusten innlegg.

 

3.6 Kommunikasjon

Arbeidet med
kommunikasjonsstrategi
Våren 2017 vedtok hovedstyret en oppdatert versjon av strategien fra forrige periode. Nå er det lagt til tre kommunikasjonsmål: Vi skal synliggjøre bibliotekene, informere om eget arbeid og påvirke bibliotekpolitikken.
Prinsippene er de samme: Norsk Bibliotekforenings kommunikasjon skal være aktiv, åpen og planlagt.
Strategien inneholder en oversikt over målgrupper og informasjonskanaler, og et analyse-verktøy for hvordan vi kan bruke dem mer effektivt. Norsk Bibliotekforening har ikke stort budsjett for kommunikasjon, og vi bruker bare interne krefter. For å nå gjennom til våre ulike målgrupper, er det nødvendig å arbeide strategisk med knappe ressurser.
I februar 2018 arbeidet vi med en strategi for nyhetskanaler 2018-2020, og ser på hva som skal prioriteres.
Medlemssidene i
Bok og Bibliotek
Norsk Bibliotekforening har åtte medlemssider i tidsskriftet Bok og Bibliotek, som sendes ut til alle våre medlemmer. Bok og Bibliotek utgis av ABM Media og har et opplag på 3500. Kommunikasjonsrådgiver utarbeider sidene, og hovedstyret ved leder er ansvarlig. Sidene skal speile foreningens aktivitet. De fleste sakene er under en halv side, som utlysninger, styrepresentasjoner, arrangementsrapporter og lignende. Fra 3/2016 er medlemsintervju en fast spalte, og NBF Tidsskriftformidlingen har egen spalte.
Det har vært et mål å vise frem organisasjonen og samarbeidspartnere, og i løpet av perioden har følgende blitt presentert over 1-2 sider: NFF, NBF Skole, Foreningen !les, NBFs spesialgruppe for fjernlån og referanse, Leser søker bok, NBF Hordaland, NBF Mobilis og NBF Barn og unge. SMH, spesialgruppen for medisinske og helsefaglige bibliotek hadde temanummer i 2/2016.
I 3/2017 var det et eksklusivt firesiders intervju med vår høye beskytter, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit. De to siste numrene i 2017 var temanummer, med henholdsvis internasjonalt tema og Bibliotekmøtet.
Fra og med 3/2016 til og med 1/2017 ble layout og ombrekk gjort eksternt. Ellers er det kommunikasjonsrådgiver Kristin Storrusten som formgir sidene. Det har vært stor variasjon og minst tre større designomlegginger. På hovedstyreseminaret i september 2017 ble en ny retning staket ut, og denne følges fra og med 5/2017.
“Bibliotek 2018”
I februar 2017 søkte vi om midler fra Fritt Ord for å utgi en allmennrettet publikasjon om bibliotekpolitikk. Den var planlagt utgitt desember 2017. Målet var å øke kunnskapen om bibliotek i offentligheten. Søknaden ble utarbeidet av Kristin Storrusten i samarbeid med Bok og Bibliotek.
Søknaden ble avslått, og arbeidet derfor lagt på is. Bok og Bibliotek er rettet mot biblioteksektoren, og som interesseorganisasjon for bibliotekbrukere må vi se hvordan vi kan henvende oss til folk flest.
Nyhetsbrev på e-post
10. mars 2017 sendte vi første nyhetsbrev på e-post med MailChimp. Det er blitt sendt 10 nyhetsbrev i løpet av 2017 til 3700 mottakere. Omtrent 1000 åpner hver gang (25–35 %).
Innhold og form har variert. Noen ganger har det vært et brev, som da lederen fortalte fra høring i stortingskomité, og andre ganger er det lenker til innhold på våre nettsider og andre steder. Temaer er postkortaksjon, IFLA, stortingshøringer, Nasjonal bibliotekdag, skolebibliotek, statsbudsjettet, sensur og Black Friday. Det har kommet gode tilbakemeldinger på den uhøytidelige formen. Færre enn 100 har «unsubscribed».
Nettsiden
Det er publisert 62 innlegg på nettsiden i 2016, og 41 i 2017. Det er underveis ryddet og slettet litt. Nettsiden har hatt 113 000 sidevisninger disse to årene, som betyr rundt 150 hver dag. Det er klare topper rundt Årets bibliotek-saker, Nasjonal bibliotekdag og NBF Tidsskriftformidlingens frister.
Internkommunikasjon:
BaseCamp
Samtalen mellom organisasjonsleddene har tidligere foregått på e-postlisten nobibl. Denne begynte å svikte teknisk. Fordi vi ønsker toveis kommunikasjon, flyttet vi intranettet til et eget «grupperom» i BaseCamp. Alle styrer i lokalavdelinger og spesialgrupper har også fått tilbudet om å ha egne rom. Noen av disse brukes veldig aktivt. Det store grupperommet fungerer ganske godt, men vi skal arbeide for økt aktivitet der i 2018.
Sosiale media
Tilhengertallet på Facebook har økt fra 3000 til 3700. I 2016 ble det postet 1-4 innlegg daglig, med en vanlig reach på 250-1500. I 2017 postes det sjeldnere enn daglig, og et vanlig innlegg får 1000-3000 visninger. Populære innlegg får 6000-10 000 visninger. Dette har vært en bevisst strategi å bruke tiden på færre, men bedre innlegg. Vi har ikke brukt noe penger på sosiale medier. Det mest populære innlegget er fra mars 2017, da vi oversatte IFLAs plakat om kildekritikk. Dette fikk over 70 000 mennesker med seg. Mange av postene som får stor organisk reach er morsomme (aprilspøk og vitser), så det er godt å se at det faglige kan løftes frem i sosiale medier.
Twitter-følgerne har økt fra 2900 til 3200. I 2016 var det en del aktivitet og mye retwitring, men kontoen knapt vært bruk i 2017. Leder Mariann Schjeide har vært aktiv på egen twitter-profil og Facebook-profil. Bloggen hennes ble lagt ned i perioden.
Trykt materiell
Vi har trykket opp flyere fra forrige landsmøteperiode, og oppdatert teksten i den sammenhengen. På slutten av 2017 bestilte vi reflekser med “Eg elskar bibliotek”.
I media
Norsk Bibliotekforening har hatt rundt 30 % færre saker i media sammenlignet med forrige periode. Det har ikke vært store saker, og
sosiale medier tar over mye av kommunika-sjonen eksternt.
Spalte i Dagbladet
Sommeren 2017 fikk Mariann Schjeide plass som fast kommentator på Dagbladet.no. Høsten 2017 skrev hun to innlegg, og vinteren 2018 ett innlegg om fornavnstyranni.
Pressemeldinger
Vi har sendt 11 pressemeldinger, de fleste tilknyttet Årets bibliotek.

 

3.7 Organisasjonen

Medlemsutvikling
Ved inngangen til landsmøteperioden hadde Norsk Bibliotekforening 3246 medlemmer. Dette tallet var høyt på grunn av omlegging av medlemsregisteret.
1. januar 2018 hadde Norsk Bibliotekforening 3035 medlemmer, hvorav 2041 personlige medlemmer og 994 institusjonsmedlemmer. 399 var kollektivt tilsluttet fra NFF.
Barn og unge 173
Flerkult 86
Mobilis 52
Musikk 73
Referanse og fjernlån 85
NBF Skole 234
SMH 195

Agder 141
Buskerud 121
Hedmark 110
Hordaland 245
Møre og Romsdal 126
Nord-Norge 303
Nord-Trøndelag 85
Oppland 83
Oslo og Akershus 1013
Rogaland 172
Sogn og Fjordane 67
Sør-Trøndelag 185
Telemark 102
Vestfold 139
Østfold 134
Andre land 10

Samarbeid med NFF
Hovedstyret har i perioden revidert avtalen om kollektivt medlemskap for Norsk Fagbibliotekforenings medlemmer. Avtalen konkretiserer samarbeidet og ulike ytelser.
Organisasjonsmøter
Norsk Bibliotekforening arrangerer årlig et organisasjonsmøte for å styrke de tillitsvalgte i organisasjonen. En viktig del av organisasjonsmøtene er det sosiale, hvor vi kan knytte kontakter mellom de ulike styrene i lokalavdelingene, spesialgruppene, utvalg, hovedstyret og sekretariatet.
Organisasjonsmøtene er lagt til siste del av oktober og de to siste årene har organisasjonsmøtene vært arrangert på Thon Hotel Linne i Oslo. I 2016 hadde vi i tillegg til interne diskusjoner og gruppearbeid innlegg om sponsorarbeid og språkkafeer.
I 2017 ble ny handlingsplan for 2018-2020
diskutert. Det var innlegg blant annet om hvordan bruke sosiale medier, etiske retnings-linjer for ansatte i bibliotek og hvordan komme på trykk i media.
Mønstervedtekter
Hovedstyret har revidert og oppdatert mønster-
vedtektene for lokalavdelinger og spesial-
grupper. De er blitt justert til kravene for å melde seg inn i Brønnøysundregistrene og Frivillighetsregisteret.
Hovedstyremøter
Hovedstyret har i perioden februar 2016 til februar 2018 hatt 13 møter. Hovedstyremøtene er i hovedsak fysiske møter, men det har også vært gjennomført møter på telefon og e-post. Hovedstyret har behandlet til sammen 187 saker i perioden.
Arbeidsutvalget har hatt 15 møter og har behandlet 89 saker i perioden. Alle AU-møter har vært gjennomført på telefon eller e-post.
Hovedstyreseminar
Hovedstyret har fortsatt å arrangere styreseminar en søndag i september i kombinasjon med et styremøte påfølgende mandag. Målet er at styret får mulighet til å diskutere større saker som det ofte blir for liten tid til på ordinære styremøter, og i tillegg bli bedre kjent med hverandre. Både i 2016 og 2017 har seminarene vært arrangert i Oslo. Høsten 2017 i våre nye lokaler i Universitetsgata. Styret tok opp saker som konkretisering og prioritering av arbeidsoppgaver i handlingsplanen, diskuterte økonomi, har evaluerte medlemssidene i Bok og Bibliotek og diskutert innspill til ny kulturmelding.
Fadderordning for lokallag
og spesialgrupper
Hovedstyret vedtok høsten 2017 at hvert styre-medlem skal følge opp noen lokalavdelinger og spesialgrupper spesielt. Styremedlemmet skal ta kontakt, gjerne være med på møter og sørge for at informasjon flyter begge veier.
Lars Egeland: Vestfold, SMH; Heidi Hove-moen: Oslo/Akershus, Buskerud; Heikki Knutsen: Nord, Telemark, Barn og unge; Anette
Kure: Østfold, Møre og Romsdal, Fjernlån og referanse; Ane Landøy: Hordaland, Sogn og Fjordane, Musikk; Ole Ivar Burås Storø: Hedmark, Oppland, Mobilis; Anne Kristin Undlien: Agder, Rogaland, Flerkult; Nina Ødegaard: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Skole.
Sekretariatet
Den mest omkalfatrende hendelsen i perioden er flyttingen av kontorer til Oslo sentrum.
Sekretariatet har i over 40 år holdt hus med Biblioteksentralen på Ensjø. 1. februar 2017 flyttet vi inn i Universitetsgata 14. Her har vi lokaler i en bakgårdsbygning, «Stallen», sammen med Norges museumsforbund, Bok og Bibliotek og Museumsnytt.
Stein Grødahl sluttet i NBF Tidsskriftformidlingen i april 2017. Da var Hilde Fredriksen klar til å ta over stafettpinnen 1. mai 2017.
15.02.16-01.02.17 var Kristin Storrusten i foreldrepermisjon, og Anna Kathinka Dalland Evans vikarierte i hennes sted. 1.9-31.12.17 hadde Kristin Storrusten 40 % permisjon. Amund Pedersen ble engasjert som hennes vikar i perioden.
Per 1. februar 2018 har sekretariatet 5,5 årsverk, fordelt på fem heltidsstillinger og en deltidsstilling.
Ansatte i sekretariatet 1. februar 2018
Ann Berit Hulthin, generalsekretær
Anne-Hilde Tvenge, økonomimedarbeider
Kristin Storrusten, kommunikasjonsrådgiver
Espen Iversen, fagansvarlig NBFT
Evelyn Skolemestra Bjerke, konsulent NBFT
Hilde Fredriksen, konsulent NBFT, 50 %
Praksisstudenter
Sekretariatet var praksissted for studenter ved bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HiOA våren 2017. Jamila Tokerud Bahri og Lise Arinda Ruud deltok i arbeidet i fem uker. De jobbet særlig med Nasjonal bibliotek-dag, og var med på informasjons-arbeid og i møter. Praksisoppgaven var en undersøkelse knyttet til skolebibliotek.
NBF Tidsskriftformidlingen
Norsk Bibliotekforening driver NBF Tidsskriftformidlingen (NBFT), som leverer norske og utenlandske tidsskrift til institusjonsmedlemmer i Norsk Bibliotekforening. Denne forretningsvirksomheten har ikke erverv som formål, men skal bidra til å finansiere foreningens ikke-kommersielle drift.
NBFT er spesialiserte på det norske markedet, men tilbyr så å si samtlige abonnement man kan tegne i Norge, både trykte og elektroniske tidsskrifter. Utenlandske abonnement bestilles fra det svenske selskapet Prenax, et samarbeid som har eksistert siden 2014.
Siden 2009 har NBFT hatt avtale om å
administrere Kulturrådets innkjøpsordning
av kulturtidsskrift for folkebibliotek. Avtalen skal vurderes i løpet av 2018, i forbindelse med Kulturrådets gjennomgang av samtlige innkjøpsordninger. Ordningen er aktiv i 2018, men kan bli utsatt for større endringer fra 2019. Dersom ordningen vedvarer i sin nåværende form er det gitt klare signaler om at NBFT fortsetter som Kulturrådets samarbeidspartner.
NBFT har i 2017 blitt Forsvarets leverandør av norske tidsskrifter. Ellers har det vært få mulige anbud som svarer til NBFTs premisser for å utarbeide tilbud. Vi arbeider kontinuerlig med å gjøre våre kontakter ved større institusjoner oppmerksomme på fordelene ved å utforme anbud hvor norsk og utenlandske skilles.
Sammenslåing av høgskoler og universitet fortsetter; det samme gjør reduksjonen av
mediebudsjett i folkebibliotekene. Større folkebibliotek går stadig oftere ut på anbud. Sammen med skjerpet konkurranse fra andre aktører og komplekse anbudskonkurranser påvirker dette NBFTs arbeid, og dermed
foreningens inntekter.

 

3.8 Økonomi

Norsk Bibliotekforenings økonomi er alltid en utfordring. Vi har i perioden ført en stram økonomisk politikk. Det viser regnskapene for 2016 og 2017. Økonomimedarbeider har utarbeidet ny kontoplan, oppdatert til EHF-fakturering og laget nye rutiner for purringer og avstemminger. SLM Revisjon AS v/ Tina Korsrud har vært til god hjelp.
Inntektene våre er tredelt. Medlemskontingenten økte i 2017 som følge av endrede kontingentsatser. Satsene for institusjoner hadde ikke vært justert på ti år. Forrige landsmøte gav hovedstyre fullmakt til å justere kontingenten fra 2018, noe som også har vært gjort. Tidsskriftformidlingens inntekter er noe lavere enn tidligere.
Vi har fått 425 000 kroner i statsstøtte gjennom Nasjonalbiblioteket. I 2018 ble dette økt til 450 000 kroner. For 2017 søkte vi om 450 000 kroner, 2018: 550 000 og 2019: 600 000.
NBF Fond
NBF Fond ble nedlagt som egen stiftelse og formelt slettet i Stiftelsesregisteret i april 2016. Det er fordi omkostningene med revisjon ble høyere enn renteinntektene til fondet. Vi deler fortsatt ut stipend til faglig utvikling for medlemmer. Utdelingen skjer en gang i året.
I 2016 kom det inn 15 søknader og stipend ble det delt ut til Leon Bang-Hetlevik (5000 kr), Line Hjellup (5000 kr) og Tereza Barbosa da Silva (5000 kr).
I 2017 kom det inn 12 søknader. Mari Hopland
(5000 kr), Sigrid Nesland (5000 kr) og Sunniva
Berg (5000 kr) fikk innvilget stipend. To av stipendene kunne ikke benyttes og midlene vil bli overført til neste års utdeling.
Økonomisk støtte til lokal-avdelinger og spesialgrupper
Norsk Bibliotekforening sentralt deler hvert
år ut grunntilskudd til alle lokalavdelinger og
spesialgrupper. Grunntilskuddet er en fast sum som utbetales i februar, og skal gå til den adminis-trative driften. I tillegg kan lokalavdelingene og spesialgruppene søke omaktivitetstilskudd. Aktivitetstilskudd skal gå til aktiviteter som for eksempel debattmøter, kurs, tema- fagmøter, deltakelse på stand eller seminar på festivaler/konferanser og vervekampanjer. Aktivitetstilskudd kan dekke aktiviteter for medlemmer, men også aktiviteter rettet mot bibliotekbrukere. Tildeling-ene ligger hovedsakelig på 10-20 000 kroner. Det ble i 2016 utbetalt totalt 397 706 kroner i støtte til lokalavdelinger og spesialgrupper og 364 980 kroner i 2017.

 

3.9 Styrer, utvalg og representasjon

Hovedstyret
Leder: Mariann Schjeide
Nestleder: Lars Egeland, læringssenteret Høgskolen i Oslo
og Akershus
Anette Kure, Sarpsborg bibliotek
Nina Ødegaard, Samisk videregående skole, Karasjok
Ole Ivar Burås Storø, Foreningen !les
Heidi Hovemoen, Akershus fylkesbibliotek
Heikki Knutsen, Finnmark fylkesbibliotek
Ane Landøy, Universitetsbiblioteket i Bergen
Anne Kristin Undlien, Kristiansand folkebibliotek
Varamedlemmer
Hege Haukeland Liadal, stortingsrepresentant, Ap
Tor Arne Dahl, Institutt for arkiv, bibliotek og
informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Berit Eliassen, Nord universitet
Siri Haga Torgersen, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Marit Terese Balstad, NTNU universitetsbibliotek
Hovedstyrets arbeidsutvalg
Mariann Schjeide, Lars Egeland, Anette Kure, Ole Ivar Burås Storø og Heidi Hovemoen.
Kontrollkomité
Leder: Tone Moseid, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Nora Finne, NRK Musikkarkiv
Ulla Britt Waagaard, pensjonist
Trond Minken, Buskerud fylkesbibliotek
Valgkomité
Leder: Kristine Abelsnes, NBF Rogaland
Harald Bøhn, NTNU universitetsbibliotek
Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek
Vidar Lund, Levanger bibliotek
Ola Eiksund, Arendal bibliotek (2016-august 2017)
Vara: Marit Andersen Somby, Troms fylkesbibliotek
(fast medlem fra august 2017)
Revisor
Revisjonsfirmaet SLM Revisjon AS, Lillestrøm
Utvalgene
Internasjonalt utvalg: Mariann Schjeide (leder), Almuth Gastinger, Jorun Systad og Tereza Barbosa da Silva
Utvalg for e-bøker: Mariann Schjeide (leder), Lars Egeland, Jannicke Røgler, Jonas Svartberg Arntzen og Ørjan Persen
Utvalg for opphavsrett: Kristine Abelsnes (leder), Marit Vestlie, Harald Bøhn og Nora Finne
Utvalg for litteraturpolitikk: Ole Ivar Burås Storø (leder), Stig Elvis Furset, Rita Mundal, Åse Kristine Tveit og Øystein Espe Bae
Utvalg for ytringsfrihet og demokrati: Ingeborg Rygh Hjorthen (leder), Mariann Schjeide, Birgithe Schumann-Olsen og Nikolaj Blegvad.
Ledere i lokalavdelingene
NBF Agder: Adnan Agic / Leon Bang-Hetlevik
NBF Buskerud: Birger Brynildsen / Camilla Sørbye
NBF Hedmark: Stein Kippersund
NBF Hordaland: Manuela Werler
NBF Møre og Romsdal: Anna Marie Jensen / Torgeir Brun
NBF Nord: Ann-Britt Svane
NBF Nord-Trøndelag: Brit Arna Susegg
NBF Sør-Trøndelag: Anita Sæther
NBF Oppland: Renate Remme Øverseth
NBF Oslo/Akershus: Sunniva Evjen
NBF Rogaland: Kristine Abelsnes
NBF Sogn og Fjordane: Jorun Systad
NBF Telemark: Vanja Øyrås / Cecilie Lysell
NBF Vestfold: Siri Haga Torgersen
NBF Østfold: Kathrine Walthinsen
Ledere i spesialgruppene
Norsk Musikkbibliotekforening: Tone Nøtvik Jakobsen
NBF Skole: Mari Hopland
NBF Barn og unge: Synne Fredriksen
NBF Fjernlån og Referanse: Glenn Karlsen Bjerkenes
Spesialgruppe for medisin og helsefag (SMH): Irene Hunskår
Spesialgruppe for mobil bibliotekvirksomhet (Mobilis):
Anne Gerd Lehn
Spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester:
Oddbjørn Hansen
Representasjon i råd og utvalg
Den norske Blue-Shield-komiteen: Leder
Bibliotekparaplyen: Generalsekretær
Verdens Bokdag-komité: Kommunikasjonsrådgiver
Styret i Foreningen !les: Generalsekretær
Styret i Leser søker bok: Anette Kure
Kulturrådets drøftingsutvalg for innkjøpsordningen:
Leder, vara nestleder
Kulturrådets vurderingsutvalg for innkjøpsordningen
Sakprosa: Sissel Merethe Berge
Barn og unge: Stig Elvis Furset
Fellesforum for kulturorganisasjoner: Generalsekretær
Rådet for Norsk barnebokinstitutt: Beate Ranheim,
vara Jan-Egil Holter Wilhelmsen
Stig Sæterbakkens minnepris: Hilde Slåtto (2016-2018)
Nettverk for mediekompetanse: Anette Kure (2016-2017)
Ingrid Svennevig Hagen (2017-2018).
Program for økt digital deltagelse og kompetanse –
Digidel 2017: Jannicke Røgler
Representasjon
Norsk Bibliotekforening har deltatt på
Biblioteksentralens årsmøte 2016 og 2017
årsmøte i Leser søker bok 2016
årsmøte Norsk Forfattersentrum 2016 og 2017
seminar under årsmøte i Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening 2017