Bibliotekreform 2014: Konstruktivt NBF-svar

Norsk Bibliotekforening er enig i mye i ABM-utviklings utredning, og der de er uenige er de konstruktive. NBF-leder Anne Hustad mener dagens fokus på samarbeid må utnyttes, uavhengig av konsolideringsdebatten

Tekst og foto: Anders Ericson   

Mange høringssvar består av åtti prosent oppramsing fra utredninga og tjue prosent høflige støtteerklæringer – og/eller sure, knappe innvendinger. Norsk Bibliotekforenings høringssvar til Bibliotekreform 2014 er derimot et både lesbart, poengtert og konstruktivt dokument på 13 sider, nesten ei bibliotekutredning i seg sjøl.

NBF er, på linje med Bibliotekarforbundet, positive til helheten i utredninga. Men da NBF har vært mer detaljerte og konkrete kan det også virke som de er mer kritiske til enkeltsaker.

Nei til ABM-portal

Blant annet er NBF ”meget skeptisk til at det skal utvikles en ABM-portal”. NBF er skeptisk til ABM-tankegangen seint og tidlig og mener at ”biblioteksektoren i Norge har et særlig behov for en sterk og tydelig profilering. Sektoren har et tusenårig internasjonalt merkevarenavn; ”bibliotek”, med alle merkevarenavnets beste egenskaper…”

NBF tar også et aldri så lite oppgjør med ABM-utvikling. De er imot at ABM-utvikling skal være en ”driftsorganisasjon for tiltak som f.eks. Kulturnett eller Norsk digitalt bibliotek. Dette er tjenester som ABM-utvikling skal være med på å utvikle til beste for alle bibliotek. Driften må organiseres på andre måter”. Man tiltror heller ikke ABM-utvikling oppgaven å ”holde i” alt som skjer på IKT-området: ”NBF er enig i at prosjekter innenfor dette området bør prioriteres, men at ikke nødvendigvis alle prosjekter og prosjektmidler må organiseres og formidles via ABM-utvikling.  Departementene må vurdere om andre kanaler, som fylkesbibliotekene, Utdanningsdirektoratet eller Universitets- og høgskolerådet (UHR) kan være mer effektive”.

Tja til konsolidering

Det store spørsmålet siden utredninga ble offentliggjort i september har sjølsagt vært forslaget om konsolidering. Der har NBF og BF ganske sammenfallende vurderinger. Begge mener at staten må åpne seg – og pengesekken – for flere typer samarbeid, ikke bare for konkret sammenslåing av bibliotek. NBF er ”i utgangspunktet positiv til forslaget”, men sier bl.a. at ”Det er en forutsetning at man ikke nøyer seg med å konsolidere folkebibliotek til summen av eksisterende antall årsverk [6-8] når dette tallet, men at det faktisk tilføres nye personalressurser, ikke minst for reelt å kunne tilby lengre åpningstider. … NBF er også opptatt av at det må utvikles samarbeidsmetoder som sikrer at enkeltkommuner som deltar i et konsolidert bibliotek ikke reduserer sin innsats i håp om at rikere naboer skal kompensere for dette”.

NBF mener ”det … ikke [kan] understrekes nok at reformen er en satsingsreform, ikke en innsparingsreform. NBF er samtidig opptatt av at folkebibliotekene ikke mister sin lokalpolitiske forankring”.

Bruk anledninga

Videre minner de om at det ”synes å være en del skepsis blant folkebibliotekeierne (kommunene) til konsolideringstanken”. Vi spør foreningas leder, Anne Hustad, som har vært mye rundt på regionale debattmøter og snakka med både fagfolk, administrasjon og politikere:

– ”En del skepsis” er vel ingen overdrivelse?

– Nei, det er nok snarere en veldig sterk motstand blant mange lokalpolitikere. De mener det må være andre måter å samarbeide på, noe som også kommer fram av vår egen oversikt over slike prosjekt og permanente samarbeid. Men samtidig mener jeg kommunene nå må se på alvoret bak forslaget; at den spredte kompetansen er et stort problem. Fagfolk og politikere som vil noe med biblioteket sitt må se på mulighetene gjennom denne debatten til å få ansatt flere, få økt deltidsstillingene osv. Det kan like gjerne skje gjennom samarbeid internt i kommunen som over grensene. Jeg var nettopp i distriktskommunen Åre i Sverige. Der fungerer det ypperlig at biblioteket er samlokalisert med turistbyrå og billettutsalg for jernbanen. Og dermed kan det holde åpent hele dagen, sjøl om ikke alle timene er bemanna med bibliotekar.

– Jeg håper også at kommunene nå benytter sjansen til å levere høringsuttalelser. Det var faktisk Kommunenes sentralforbund (KS) som fikk gjennom forlenginga av høringsfristen.

– Men vi sitter jo litt i glasshus i forhold til denne utredninga, sjøl om ikke forslaget om konsolidering kom fra NBF, avslutter Hustad. NBF-ledelsen satt i referansegruppa og deltok også i form av et eget innspill i form av wikien Bibliotekreform, et navn som altså går igjen i ABM-utviklings utredning.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone